 |
Selja - den hellige øya der Kirken i Norge ble født.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Selja er øya der undre og mirakler fortsatt skjer. I år kom englene flyvende og deltok i feiringen. Men det største mirakelet er kanskje dette: At denne hellige øya begynner å samle alle kristne, på tvers av kirketilhørighet.
NB: Nederst i denne bloggposten finner du mange bilder.
Kristen
retten ble født på Moster og kristen
folket ble født på Stiklestad, men selve
Kirken i Norge – den ble født på Selja gjennom martyrenes blod.
«Martyrenes blod er Kirkens såkorn», sier kirkefaderen Tertullian.
Innerst i Sunniva-hulen er det formelig så jeg kan høre Norges hjerte banke gjennom gråsteinen – fra livmoren som fødte Kirken i Norge. Her får jeg akkurat den samme fornemmelsen som jeg gjør i Nidarosdomen når det er katolsk olsokmesse:
Cor Norvegiae – Norges hjerte – er til å ta og føle på.
Historisk dag
Fredag 8. juli 2022 var en stor dag på Selja. Fire båtlaster med barske pilegrimer trosset vind, 12 grader og regnvær for å delta i den katolske seljumannamessen på denne hellige øya ytterst i havgapet ved Stadt. Etter messen ble
foreningen Venner av Selja klostergård etablert, som et trinn 2 i arbeidet med å få benediktinerne til å vende tilbake til Selja. Trinn 1 var
kjøpet av klosterjord i 2013. Protestanter ber om å få et benediktinsk kloster
Selv om det er et tradisjonelt romersk-katolsk kloster som skal grunnlegges, er vi
både protestanter og katolikker som går sammen om å be og arbeide for klostergrunnleggelsen. Det er rimelig eksepsjonelt, også i verdensmålestokk.
Jeg tenker at protestantenes bønn og arbeid er et tegn i seg selv, om at Gud virkelig har noe på gang. I 2012 ble Den katolske kirke kalt aktivt inn i dette arbeidet fra de protestantiske kristne på Vestlandet som helt siden 1997 hadde hatt ett mål for øyet: At det skal komme et nytt, ekte kloster på Selja. En av ikke-katolikkene som gikk inn i styret for venneforeningen er baptistpastor Bjørn Olav Hansen.
Han sier til avisen Dagen:
– Planene om å reise et nytt kloster på Selja er veldig spennende. Det dreier seg om Norges eldste kristne røtter.
Håpet mitt er at det skal munne ut i et nytt benediktinsk kloster. Og at bønneflammen som har vært der i så mange år, skal tennes på ny. At det skal bli et bønnealter for Norge.
Alle konfesjoner kommer til Selja
Den katolske feiringen av seljumannamessen er langt fra den eneste. Den norske kirke har i flere tiår feiret seljumannamesse på Selja den første søndagen i juli. De ortodokse feirer dagen alltid 8. juli, først med guddommelig liturgi i Selje kirke, og deretter oppe i hulen på Selja.
Det nye i år var at også en stor gruppe karismatiske protestanter kom til Selja. De var samlet til bønnekonferansen «Bønn for Norge – fra Selja»
på leirstedet Fjordly 7.-10. juli. Lørdag 9. juli ba de meg komme og fortelle om klosterplanene på Selja. Søndagen var vi sammen ute på øya hele dagen. Tolv kristne fra de keltiske områdene ankom Selja i båt og ble tatt imot på en helt annen måte
enn den gang Norge tok imot de første seljumennene. Engler ble med
Helge Iversen skriver som Selja:
«Selv ikke-troende som besøker Sunnivahulen og klosterruinene fornemmer stedets hellighet». Han tar ikke munnen for full. Det skjer forunderlige ting på Selja – den dag i dag.
En av dem som har troens øyne å se med, fortalte meg hvordan hun faktisk kunne se englene da vi var samlet med de karismatiske kristne som kom til Selja 10. juli. Henriette er en sindig sunnmøring, et troverdig vitne. Hun pekte opp på fjellet på Selja og fortalte meg beveget: «De kom flyvende inn der og stod på fjellet her, på kanten. Jeg så Jesu ansikt på himmelen, og jeg så og kjente lyset fra hans herlighet som skinte ned på oss.»
Et syn av Selja og seljumennene
En annen, ung kvinne jeg har blitt kjent med, fikk et syn av Selja og seljumennene allerede da hun var 13 år. Synet var langt og svært detaljrikt, og du kan lese om det i
den rykende ferske boken «Drømmen om Norge» av Håvard Sand – en bok som forteller Norges historie sett med troens øyne.
Elida er oppvokst i karismatiske, protestantiske kretser, og hadde aldri hørt om hverken seljumennene, de keltiske kristne eller Selja før hun fikk dette synet. Helt på slutten av synet – etter at Elida hadde vært med i båtene med de keltiske kristne – etter at hun hadde sett seljumennene slå seg ned på øya – etter at hun hadde vært i hulen både da den var åpen og da den var lukket – etter alt dette fikk Elida høre Guds stemme og se ham skrive på himmelen over øya: «Norge skal bli mitt igjen». Fire år etter synet møtte jeg Elida og viste henne bilder fra Selja. Jeg fikk gåsehud da jeg så den lamslåtte reaksjonen hennes. Dette var akkurat de fjellmassivene og den øya hun hadde sett.
- Må fram i den nasjonale bevisstheten
Tidligere på dagen den 10. juli hadde en protestantisk bekjent av meg sett en
nylaget video som Universitetet i Bergen har laget med en rekonstruksjon av klosteret på Selja. Han skrev: «Og jeg begynte å lure; er ikke dette stedet altfor lite fremme i den nasjonale bevisstheten? Burde ikke dette være en enda større nasjonal identitet? Jeg kjenner ikke historien godt nok, men det må jo vært et helt fantastisk sted i sin storhetstid!» Det har han helt rett i. Selja er en skjult skatt; hun sover fortsatt sin Tornerose-søvn. Men en oppvåkning er på gang – ja, den har allerede begynt.
Selja er stedet der Kirken i Norge ble født, og det er min overbevisning at Selja kommer til å ha en viktig rolle også når nasjonen skal finne tilbake til seg selv og til den tro hun har forlatt. Jeg tror oppriktig at Sankta Sunniva, benediktinerne og Selja – den heilage øya – har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Derfor ber jeg for Norges omvendelse og for klosteretableringen på Selja hver eneste dag – fordi disse to tingene henger sammen.
Sancta Sunniva, ora pro nobis.
 |
BØNNEVANDRING: Før den katolske seljumannamessen er det bønnevandring over den hellige øya Selja. Selja et helt spesielt, hellig sted. Ingen drar herfra uberørt.
|
 |
| MEKTIG: Den katolske pilegrimsprosesjonen over den hellige øya går i all slags vær. Noen år er det sommer og sol, andre år kjenner du at du er nær Stadt. Uansett er det en uimotståelig mektig opplevelse å få gå seg inn i pilegrimstradisjonen på denne måten. |
Bli med til Selja i middelalderen
På Vimeo kan du se en fantastisk flott video som Universitetet i Bergen, der de har rekonstruert hvordan kloster- og helgenanlegget så ut i sin storhetstid på 1300-tallet, før Svartedauden. Videoen er laget med utgangspunkt i moderne laserskanning, slik at hver minste stein er på rett plass i denne filmen. Videoen er laget i samarbeid med Stad kommune, Riksantikvaren, Norsk institutt for minneforskning og
Arkikon.
Videoen er stilig selv på en mobil, men jeg vil absolutt anbefale å se den på storskjerm med gode høyttalere. Se den her på Vimeo:
https://vimeo.com/707804229
 |
| FØR MESSEN: Ministrantene og prestene gjør seg klare til inngangsprosesjon i det gamle tårnet til munkenes St. Albanus-kirke. Presteseminarist Ludvig Hareide holder røkelseskaret. |
 |
| EVANGELIET: Pater Felix Büchi leser dagens evangelietekst på norsk. |
 |
| BØNN: Presteseminarist Mathias Bruno Ledum holder mikrofonen mens Olav Aadland Høen (13) leser forbønnene under messen. |
 |
| SOLOPPGANG: Når hostien (det forvandlede nattverdsbrødet) løftes, kan det regne så mye det bare vil. Det er uansett soloppgang over verden. |
 |
| ETT MED KRISTUS: Enhver pilegrimsferd har noe uforløst over seg inntil den fullbyrdes i den fysiske foreningen med Jesus i eukaristien. Det er sjelens behov for å være forenet med Kristus som trekker i oss og drar oss ut på pilegrimsferd. |
 |
KOMMUNION: Slik ser ekte kjærlighet og hengivenhet ut.
I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss. |
 |
| STIFTELSESMØTE: Etter messen, og etter vesper, var det tid for grilling og stiftelsesmøtet for foreningen Venner av Selja klostergård. Her er en lutheraner, en pinsekarismatiker og tre unge katolikker samlet rundt samme bord i Undset-stuen. Rundt det andre bordet, i Sunniva-stuen, var det enda flere. Vi var så mange at noen måtte sitte på gulvet. I tillegg var flere med oss på Zoom, inkludert en katolikk fra Irland. |
 |
| LANGVEISFARENDE: Presteseminaristene Mathias Bruno Ledum og Ludvig Hareide reiste i 18 timer direkte fra Roma til Selja for å rekke fram til seljumannamessen. Her er de inne på Selja klostergård, der de deltok under stiftelsesmøtet til foreningen Venner av Selja klostergård. |
 |
| Kjell-Roger Isene, seniorprest i Den norske kirke, var med på stiftelsesmøtet. Til høyre datteren hans og katolikk Camilla Kongsberg. |
 |
KLOSTERHISTORIEN: 100 karismatiske kristne var samlet til bønnekonferansen «Bønn for Norge – fra Selja» på leirstedet Fjordly 7.-10. juli. Lørdag 9. juli ba de meg komme og fortelle om klosterplanene på Selja, og om hva som har skjedd så langt.
På det gamle, broderte bildet bak meg står det "Jesu Kristi Guds Sønns Blod renser oss fra all Synd". Vakkert! Og ellers: Takk til Bjørgvin bispedømme for den fine Sankta Sunniva-t-skjorten! |
 |
| ØYANKOMST: Klosterkaien på Selja tar årlig imot flere tusen turister og pilegrimer som kommer med Klosterbåten. |
 |
| VELKOMST: Søndag 10. juli var 100 karismatiske kristne samlet på Selja for å be for Norge. Med seg hadde de tolv kristne fra de keltiske områdene og katolske Sunniva Aadland Høen (i baugen) som fikk rollen som Sankta Sunniva. |
 |
| KELTISK BLÅ: Representantene fra de keltiske områdene ankom i lyseblå kapper, til minne om sine forfedre som hadde blått som sin farge i middelalderen. |
 |
| HISTORISK: Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles pilegrimer hvert år for å feire seljumannamesse, høytiden for Norges første helgener. |
 |
| KELTISK BLÅ: En av de kristne fra England (tror jeg det var) hadde med vakre, skimrende flagg. |
 |
| KRIGSØKSEN: De keltiske kristne ble mottatt på en helt annen måte enn da seljumannamennene ble Norges første martyrer. Her legger en viking fra den kristne vikinggruppen Olavs menn ned krigsøksen sin i gresset foran dem. |
 |
| KLOSTERØYA: St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første klostre - kanskje det første. Klosteret ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen. |
 |
| BØNN: Bønn for Norges omvendelse. |
 |
SYMBOLTUNG GAVE: St. Patrick overrakte alltid bjeller til de kirkene og klostrene han grunnla, for at de skulle kunne kalle inn til bønn. Her overrekker irske Mike Harper en bjelle han har laget selv i kopper, etter dimensjonene fra en av St. Patricks bjeller som er bevart. Den overrakte bjellen lagde første gang lyd da den ble løftet i det gamle klosteret. Den er nå på Selja Klostergård. Mike Harper og hans familie ble de første irske overnattingsgjestene vi har hatt på Selja. |
 |
| SØSTRE I ÅNDEN: To søstre i Kristus som begge er pinsekarismatikere og med i styret til Venner av Selja klostergård. |
 |
| MØTESTED: Helgen og viking på hellig grunn. Vikingen kommer fra den kristne vikingforeningen Olav menn, som deltok med en stor gruppe vikinger i 2015 under 1000-årsfeiringen av Hellig Olavs ankomst til Selja i 1015. |
 |
| KIRKENS FØDESTED: Kloster- og helgenanlegget på Selja står der fortsatt, som sterke vitner om Norges første, kristne tid. Benediktinernes gamle klosterkirke er viet til Englands protomartyr St. Albanus. Denne kirken var Vestlandets og Sørlandets bispesete i 100 år. Da Norge for første gang ble delt i bispedømmer, ble landet nemlig inndelt i tre: Nidaros, Oslo og Selja bispedømme. |
 |
| NYE VENNER: En jente fra Irland og Maria utforsker klosterruinene sammen. |
 |
| PILEGRIMER: Johannes (10) er sterk, hjelpsom og bærer tungt. Her passerer han den gamle prestegården der han overnattet mange ganger som baby det året jeg var med i interimstyret til Selja kloster- og pilegrimssenter. I dag er prestegården blitt regionalt kystpilegrimssenter, og er vel verdt et besøk. |
 |
| KVELD: Bildet er tatt av Maria (8) klokken 22.15 på kvelden i det vi ankom Selja 6. juli. |
 |
| HUMLESURR: Etter at alle gjestene hadde dratt, var det tid for å roe ned og bare la humla suse. |
 |
UTSIKT: Utsikt sørover fra terrassen.
Gud signe vårt dyre fedreland, og lat det som hagen bløma! |
