Google Analytics

15 juli 2021

Rekordstor seljumannamessefeiring på Selja

En forventningsfull biskop Erik Varden står klar på kaien på Selja. Det er første gang biskopen besøker øya der Kirken ble født i Norge.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

– Storslagent! Det var bevegende å se hvor mange som kom, ikke minst at det kom så mange barn og unge, sier biskop Erik Varden. Feiringen av seljumannamesse på Selja 8. juli satte ny deltakerrekord i år.


(Teksten ble først publisert på katolsk.no den 9. juli 2021. Denne bloggposten har flere bilder.)


Selja er Norges første hellige sted og eldste pilegrimsmål. Hele 155 pilegrimer hadde reist langt og lengre enn langt for å komme til den hellige øya på høytidsdagen 8. juli. Biskop Erik Varden var på Selja for første gang. Med seg hadde han seks prester, en seminarist og mange ministranter.

- Dette var veldig fint. Storslagent! Det var bevegende å se hvor mange som kom, ikke minst at det kom så mange familier, med mange barn og unge. Og det var en inderlig deltakelse i messen. Mange forteller at det var så fint, så derfor kommer de igjen år etter år, sier biskopen av Trondheim.

Sankta Sunniva som forbilde

- Hva tenker du vi kan lære av den hellige Sunniva?
- Vi kan la oss inspirere av hennes villighet til å konfrontere en absolutt fordring. Det finnes noe som det er verdt å gi livet sitt for. Jeg synes også det er fascinerende at Norges tidligste, kanoniserte helgen er en irsk kvinne.

- Klosterkirken her på Selja er viet til St. Albanus, en engelsk protomartyr som ble martyr fordi han huset en italiensk prest. Landet som St. Albanus kommer fra, England, har en tyrker som helgen, St. Georg. Alt dette viser oss at Kirken er et multilateralt foretak, et grensesprengende fellesskap. Det blir svært tydelig her på Selja, og det trenger vi nå, sier biskopen.

- Hva tenker du om Selja som et hellig sted?

- Ethvert sted kan være et hellig sted. Et hellig sted sier noe om hvem Gud er. Gud etterlater seg spor, i helligheten som ligger her etter martyrene på Selja og i alle de bønnene som er bedt her gjennom århundrene, sier biskopen.

Det katolske fellesskapet

Selja har vært et valfartssted gjennom over tusen år, helt siden år 997 da kong Olav Tryggvason fant Sankta Sunniva og seljumennene. Den vesle øya ligger i Nordfjord, helt ytterst i havgapet ved Stadt.

Det tar minst sju-åtte timer å kjøre hit fra både Trondheim, Oslo og Bergen. I år kom to av pilegrimene til og med på dagstur fra Oslo for å bli med. De kjørte før morgengry og var framme i Selje klokken 11 på formiddagen. I alt var de dermed 18 timer på reise for å være på den hellige øya i seks timer.

- Det kalles dedikasjon! Man drar ikke tilfeldigvis forbi Selja. Det begjæret som folk har etter å komme hit, har en verdi. Det gir en inderlig deltakelse i messen, sier biskop Erik Varden.

Biskopens preken

I neste måned planlegger biskop Erik Varden å lansere et nettsted med biskopens egne tekster. Der vil du blant annet kunne lese manuset til hans preken under seljumannamessen samt manuset til refleksjonen under vesperen i klosterkirken. Allerede nå kan du se videoopptak av seljumannamessen og tidebønnen vesper med biskopens refleksjon om den hellige Sunniva som jomfru og martyr i katolsk.no’s YouTube-kanal.

Under messen ble Ingrid og Dag Knardal fra Sunnmøre tatt opp i Kirkens fulle fellesskap, og slik avsluttet biskopen sin preken:
«I denne messen får Kirken glede seg over to nye medlemmer. Dag og Ingrid har allerede lenge virket trofast i Herrens vingård, fylt av voksende lengsel etter det ene, nærende, katolske fellesskap, dette vidunderlige samfunn som vi er privilegerte og velsignede som tilhører, og som gjør at vi her, uti havgapet, kan rekke hånden ut og formelig berøre øyas tusenårige hellige, kalt til å frembringe, side om side med dem, ett fullkomment offer, én flerstemt lovsang til Guds pris. Om litt vil vi høre Ingrid og Dag si: «Denne tro jeg nå bekjenner og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv.» Det er vektige ord, og et vektig løfte. Alle bør vi fornye dette løftet på egne vegne. Brødre og søstre, alle har vi mottatt gaven som en ufattbar gave. Så vil vi da hengi våre liv på en måte som er gaven verdig, som sømmer seg kristne, frigjorte kvinner og menn. Amen.»
Både preken og refleksjon er tilgjengelig som podcasts på St Rita Radio.


Uken før så værvarselet for 8. juli dårlig ut, men seljumannamessen opprant med sol og nydelig sommervær. Fem båtavganger måtte til for å frakte pilegrimene over til den hellige øya.
Foto: Søster Maria Hong

Pilegrimene går den gamle pilegrimsveien over Selja, fra kaien på Bø og ut til kloster- og helgenanlegget på vestsiden av øya. Dette er en av de eldste veiene i hele fylket. (Pilegrimer som er dårlig til beins, blir kjørt i båt helt ut til klosteret.)
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

Om seljumannamessen

· Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.

· Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.

· Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.

· Sankta Sunniva omtales i Kirkens eldgamle liturgi som «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.

· Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.

· I over 1000 år har folk reist som pilegrimer til Selja. I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på Selja i år 997.

· Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted. 

Et uoverskuelig pilegrimstog. Pilegrimsprosesjonen går i fint og flatt terreng langs den gamle pilegrimsveien. Pilegrimene synger og ber gledens mysterier på rosenkransen mens de går.

Her ser pilegrimene klosteret i havgapet for første gang.

Pilegrimene nærmer seg kloster- og helgenanlegget på Selja.
Foto: P. Josef Ottersen

"Aldri, tror jeg, har en hyrdestav kommet mer til sin rett" sa biskop Erik Varden til en humrende pilegrimsflokk på Selja. I sin innledende hilsen under messen, sa biskopen:
"Å være på valfart, det er å inkarnere hva Kirken er. Vi har sett at det er viktig å gå lekkert - og aldri, tror jeg, har en hyrdestav kommet mer til sin rett. Vi vet hvor vi kommer fra. Vi er ikke helt sikre, iallfall noen av oss, på hvor vi går, men vi følger korset. Og vi går mot et sted som først ble kjent som et hellig sted fordi det var badet i lys. Og først og fremst: vi går sammen, under Kristi banner. Og måtte vi alltid gjøre det, gå sammen. Det er et vesentlig budskap i en tid der alt privatiseres."

Den hellige Sunniva kom fra Irland til Selja som båtflyktning. I dag kommer både vietnamesiske båtflyktninger og deres etterkommere til Selja for å feire Sankta Sunniva. Det er sterkt å oppleve. Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse foran øynene på oss. I 1927 profeterte Sigrid Undset at antallet trofaste kristne i Europa ville minke. Hun forutså imidlertid også at det ville komme misjonærer fra andre verdensdeler som ville snu utviklingen og bringe den kristne, katolske troen tilbake til Norge. - Sigrid Undset har fått rett i begge deler, mener biskop Bernt Eidsvig.

Før han ble biskop av Trondheim, var Erik Varden abbed i cistercienserklosteret Mount Bernard i England. St. Albanus-klosteret på Selja ble startet av engelske munker. I hundre år var St. Albanus-kirkenbåde bispesete og klosterkirke, derfor var det ekstra spesielt å se munkebiskopen her, i så helt rette omgivelser.

Høytid!

Pater Pål Bratbak leser evangelieteksten.
Han reiste fra Roma mandag 5. juli, og ankom Selja 7. juli.

Biskop Erik Varden holder preken. Han taler sittende, ex cathedra, fra lærestolen. Det er her ordet katedral kommer fra, fra biskopens cathedra, lærestol. (Du kjenner det samme ordet igjen fra skolen, fra lærerens kateter).

Ingrid og Dag Knardal fra Rovde på Sunnmøre blir tatt opp i Kirkens fulle fellesskap og mottar fermingens sakrament under seljumannamessen. En stor glede og ære å få være deres fadder.
Foto: Olav Aadland Høen

Det helligste øyeblikket. Forvandlingen. Jesus er her hos oss, virkelig, i kjøtt og blod, i brødets og vinens skikkelse. En klokke ringer, og sier: Hold blikket festet på Jesus!

Moderne pilegrimsvandrere ligner på Emmaus-vandrerne. De møter Jesus på veien, selv om de ikke skjønner hvem det er de møter. Når var det Emmaus-vandrerne kjente igjen Jesus? Da han brøt brødet. Under nattverden/eukaristien/kommunionen. En pilegrimsvandring er ikke komplett før du er blitt forenet med Kristus i nattverden. Det er høydepunktet for pilegrimsferden. Det pilegrimer søker, er å blitt ett med Jesus, enten de vet det eller ikke. Derfor er det helt utenkelig med en pilegrimsferd som ikke ender med nattverd. Uten nattverd vil du alltid forlate pilegrimsstedet og føle at noe er uforløst. Du var liksom nesten der, du grep det nesten, du var nær, men likevel er det noe som mangler. Omtrent som et bryllup uten bryllupsnatt.

Thomas Aquinas' bønn knytter nattverden og pilegrimsveien sammen veldig godt:
"Store Trieinings Gud, takk at du er så god,
takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod!
Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"

Vi kneler, og med hendene lager vi en trone for kongen, Jesus. Andre tenker at vi lager en krybbe for Jesus. Det er også et fint bilde. Uansett: Høyre hånd under venstre hånd. Slik tar vi imot Jesus, nå når det er koronatid og vi ikke får ta imot ham direkte i munnen.

Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du TAR ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli GITT deg.

Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag.
Gud, lat den samferd vara alt til min døyand dag!
Det er mi høgste æra, det er mi største ros, /
 hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos.

Det er noe helt eget ved å være på Selja når den hellige messen feires, og Kirken er til stede i hele sin fylde. 8. juli 2022 kan ikke få kommet fort nok!

Den katolske kirke i Norge spirer og gror. Det er et mektig skue når 155 pilegrimer samles for å delta på seljumannamessen i klosterruinene på Selja. Fantastisk å være med på den sannsynligvis største, katolske seljumannamessefeiringen siden 1537. Velkommen til å bli med neste år!

En admiral-sommerfugl satte seg på alteret under messen. Etter messen satte den seg her på kirkeveggen og lot meg komme helt, helt inntil seg.

Sommerfuglen er et av de eldste kristne oppstandelsessymbolene.

Livet til en sommerfugl starter i egget. I vårt tilfelle: i livmoren. Deretter blir du en larve på jorda. Der er vi nå. Puppen symboliserer kisten. Døden. I den skjer forvandlingen av mennesket, og et nytt menneske oppstår. 

Når larven slippes ut av kisten er den forvandlet til en sommerfugl. Den er det samme individet. Men samtidig noe helt annet. Aldri før har den vært en sommerfugl. Den er blitt seg selv – mye mer seg selv enn den noen gang var mens den kravlet på jorda. Den har gjennomgått en siste, totalt gjennomgripende forvandling. Μεταμόρφωσις. Metamórphōsis. 

Det er dette sommerfuglordet metamorfose, forvandling, som Paulus bruker i en av de mest fantastiske og kraftfulle tekstene i hele Bibelen: 
«For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15,52ff)

Hvordan skal en larve kunne forestille seg hvordan det er å fly under himmelen som en sommerfugl? Hvordan kan et menneske på jorda forestille seg livet etter oppstandelsen, i himmelen med Gud? Det kan vi ikke. Men undre oss kan vi. Spesielt når vi ser en sommerfugl.


En munk i sitt rette element. - Et hellig sted sier noe om hvem Gud er. Gud etterlater seg spor, i helligheten som ligger her etter martyrene på Selja og i alle de bønnene som er bedt her gjennom århundrene, sier biskop Erik Varden.

Vannet samler seg fortsatt i munkenes gamle brønn, og barna samler seg rundt den. Nå er det rumpetroll der!

Etter messen er det tid for piknik. Disse nonnene tilhører ordenen St. Josef-søstrene, og hadde tatt veien helt fra Hønefoss.

Når biskop Erik Varden ikke har bispeklærne på, ser du munkedrakten han har under. Her kommer han ut fra den hellige Sunniva-hulen; Norges eldste, stående kirketak. (Det ble bygd trekirker i Norge før år 997 da hulen ble vigslet til kirke, men disse kirkene står ikke lenger.)

Det ser bare helt, helt riktig ut med munker her.
I dag og alle dager:
Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja,
og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
Be for Norges omvendelse!
Be hver dag!

Etter messen løp Hege Askvik fra St. Paul menighet opp bakkene og tente lys inne i hulen, slik at alt var klart til bønn da pilegrimene kom opp.

Hellig sted. Hellig bønnestund.

Her er jeg sammen med gode Åshild Vege, som jeg også var fadder for da hun ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap.

Dette er de to unge svenskene jeg omtalte i saken. Søskenparet kjørte tur-retur Oslo-Selja som en dagstur! Beundringsverdig! Det anbefales imidlertid bare for de unge og ekstra heroiske som er gode til å rangle. Alle andre bør kjøre hit den 7. juli, og heller kjøre hjem igjen den 8. juli (hvis det ikke er mulig å bli lenger).

Tid for tidebønn, vesper, i St. Albanus-kirken.

Fantastisk å bli ledet i bønn av biskop Erik Varden.

Mot slutten av tidebønnen sang jeg det første verset av Sunniva-hymnen Eterna Christi Munera.
Foto: Pål Johannes Nes/St. Rita radio


Både store og små (og de midt imellom) fikk nye venner på Selja. Det var svært mange familier som hadde funnet veien til seljumannamessen.

Etter messen arrangerte vi grilling hos oss på Tunold-gården. Med 38 personer (hvorav 21 barn og ungdommer) ble det mer enn fullt hus. Heldigvis fikk vi godt vær etter den lille regnbygen vi fikk i håret på veien hjem fra messen. Dagen etter feiret vi "andredag seljumannamesse" med fire andre familier på besøk. Feiringen startet egentlig allerede om kvelden 7. juli med midnattsmesse. Bildene fra vigiliefeiringen/midnattmessen finner du her.
Foto: Åse Kvalbein

Den hellige øya Selja ligger like ved Stadt, som ses i bakgrunnen. Her bodde og ba benediktinermunkene i århundrer, her led Sankta Sunniva martyrdøden – og her samles katolske pilegrimer hvert år til messe og bønn på seljumannamesse 8. juli, høytiden for Norges første helgener.
Alle foto der det ikke står noe annet: Ragnhild H. Aadland Høen

Her kan du se videoopptak fra seljumannamessen på Selja 8. juli 2021




Prekenen starter ved 15:44, og anbefales varmt. Vil du høre om hva den hellige Sunnivas liv kan ha hatt til felles med vårt? Klikk deg inn på prekenen og lytt! Oppdatering 3. september 2021: På nettstedet til biskop Erik Varden kan du nå lese prekenen.

Her kan du se videoopptak fra vesper på Selja 8. juli 2021



Under tidebønnen vesper holdt biskop Erik Varden en tale/refleksjon om Sankta Sunniva som jomfru og martyr. Refleksjonen starter ved 11:43. Den vil du få med deg! I talen snakket han blant annet om vår tids forhold til seksualitet og jomfrudom, om seksualitetens ærverdighet, om begjær, om at trofasthet koster, om at lengselen som preger oss på kropp og sjel her og nå til syvende og sist peker mot et evig mål. Denne refleksjonen vil du høre! Mot slutten, ved 20:51, sang jeg det første verset av Sunniva-hymnen Eterna Christi Munera. Hos Bjørgvin bispedømme kan du lese noten, med alle fem versene og oversettelsen.

Les mer:

07 juli 2021

Preken om hellighet under luthersk seljumannamesse på Selja

Den norske kirkes seljumannamessefeiring i St. Albanus-klosteret på Selja, søndag 4. juli 2021.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den nye prosten i Nordfjord, Stian Heggedal, holdt en flott preken under seljumannamessen, som han har latt meg sitere fra. 


Heggedal kommer rett fra feltpreststilling i Forsvaret, der han blant annet gjorde tjeneste i Irak og Jordan.

Stian Heggedal startet prekenen med å fortelle om et tv-program fra "en liten landsby i det tidligere Jugoslavia", der Jomfru Maria viste seg for en gruppe lokale tenåringer. "Programmet handlet om hva disse ungdommene gjør i dag, flere år etter åpenbaringene, men det viste også et svært mørkt bakteppe for disse synene av Jomfru Maria… En dyp og bitter konflikt mellom de ortodokse og de katolske herjet på sitt aller verste i området, og klimakset var under andre verdenskrig, når det blusset opp til ekstreme voldshandlinger mellom de troende. I nærheten av denne byen der Jomfru Maria skal ha åpenbart seg, ble et stort antall serbere, kvinner og barn, kastet til sin død utfor et stup, og flere andre steder ble mennesker levende begravet… med velsignelse av de lokale fransiskanerne. Med andre ord: Jomfru Maria har blitt sett på et sted der Kirken og Guds folk har på en forferdelig måte forrådt Kristus." 

Jeg har jo hørt om Maria-åpenbaringene i Medjugorie før, men at dette var bakteppet, visste jeg ikke. Sterkt å høre! Men det er typisk for Guds nåde: Den kommer dit den trengs mest, ikke der den er mest fortjent.

Videre snakket Stian Heggedal om hvordan "de virkelige miraklene, det som faktisk ikke er av denne verden, er det helt ufattelige møte mellom torturist og den torturerte. Det tilgivende møtet mellom fangevokteren i Auscwitz og hans offer… Det stedet der attentatmannen og den dødes familie møtes med forsoning, DET er et hellig sted! Et sted der Gud virker."

Deretter snakket prosten om den hellige Sunniva, som ikke er hellig fordi hun er så annerledes fra oss. "Hun er hellig fordi hun faktisk er akkurat som oss. Like full av mangler og feil. Men hun valgte å la Kristus skinne gjennom nettopp denne rare og merkelige kompleksiteten som utgjør et menneske. Hun er ingen helgen fordi hun aldri hadde en syndig tanke eller fordi hun fornektet alt som var menneskelig i henne, hun er en helgen på grunn av det stikk motsatte. Hun var et fullt ut menneske som våget å la Kristus skinne gjennom sin feilbarighet en stakket stund. Og se hva som skjedde…"

"Dette bør minne oss alle på en litt glemt del om de kristne helgener: vi skal alle en gang bli helgener. Det kristne håpet, og dette er et håp som ofte går i glemmeboken, er ikke at vi skal rømme denne verdens jammerdal og søke tilflukt i himmelen… men det er noe mye mer radikalt. Det kristne håpet er en ny himmel. Og en ny jord. Som skal forenes i all evighet. Der samtlige av oss vil være helgener, fordi vi alle lar Kristus skinne gjennom oss, lik Sta Sunniva. Vi vil ikke lenger være idoler for hverandre, men levende ikoner."

"Men dette virker alt litt fjernt i fra vår virkelighet i dag. Er ikke dette bare en teologs fantastiske fortelling om noe som skal skje så langt inn i fremtiden at det på ingen måte føles reelt for meg i dag? Tvert i mot. Det er nå det begynner. Ja, det har allerede begynt! Vi samles her for å minnes en jente for lenge siden som lot Kristus skinne igjennom seg tiltross for at det kostet henne livet… Vi, du, jeg, oss til sammen… er kalt til å la Kristus skinne gjennom oss, tiltross vår komplekse og sammensatte personlighet, og forsøke å skape nettopp det møte mellom oss som gjør at Gud kommer til syne. For det er vår oppgave… Det er vår gudegitte oppgave… å ikke bare gjøre kirker og åpenbaringssteder til et hellig sted: men hele verden til et hellig sted.

Amen"


På kirkevei. Pilegrimsstien fra Bø ut til klosteret.

Sus av myrull og hav.
Fantastisk når landskapet åpner seg mot havet.

Fri! 
Klosteret er rett rundt svingen, og Maria løper i forveien.

Prost Stian Heggedal preker.

Luthersk prest Mecky Wohlenberg ledet forbønnen.

Maria klatret i ruinene.

Jeg var med og sang i prosjektkoret. Mye flott musikk, blant annet Alma trinita beata, som vi sang både under inngangs- og utgangsprosesjonen.

Oppe i hulen etter messen. Arkeolog Alf Tore Hommedal fortalte om kildens utspring, som egentlig springer ut av fjellet her oppe i hulen.

Inne i den hellige hulen former vanndråpene vakre perler. "Martyrenes tårer" kaller barna dem.
Jeg brukte dem som hellig vann, til å tegne korsets tegn, og be for Norges omvendelse.

Sankta Sunniva-t-skjorten må på på en dag som denne. Den er utgitt av Bjørgvin bispedømme, og på den står det: "Sankta Sunniva - vernehelgen for bergensarar og vestlendingar." Og det er helt sant. I tillegg er hun vernehelgen for hele Norge, "patrona Norvegiae", kalles hun i Kirkens bønner.

Til avslutning sang vi salmen "Deg å få skode". Her kan du høre de to siste versene:

05 juli 2021

Diktet Aldri av Kolbein Falkeid

Historien om da jeg fikk det fineste tapte anropet i mitt liv - fra selveste Kolbein Falkeid.
Pressefoto: Cappelen Damm/Hans Jørgen Brun

Kolbein Falkeid er død. Det første jeg tenkte da jeg hørte om hans bortgang, var: Nei! Nå får jeg aldri ringt ham tilbake! Hvordan skal jeg nå finne ut om han faktisk skrev diktet Aldri?


Tingen er: I mai 2016 skrev jeg et bidrag til PoesiRingen (en fantastisk oppfinnelse i regi av Arild Vedvik der over 1800 medlemmer mottar en gratis, daglig epost med poesi).

I det bidraget skrev jeg:

Kjære Arild

Noen dikt treffer deg, finner en åpning i hjerteveggen, smetter inn og bare gjemmer seg der inne for alltid. Dette er et slikt dikt - av Kolbein Falkeid, den fantastiske lyrikeren fra Haugesund.

Kjærlighetsdiktet hans ALDRI er noe av det vakreste jeg vet, spesielt de tre siste linjene.

Beste hilsen
Ragnhild H. Aadland Høen

ALDRI

Så skinnende var aldri mørket
og stjernene aldri så nyutsprungne,
sekundenes små krus aldri så fylte
av gjennomsiktig, ren mening
som når du gikk med meg om nettene.
Byens gamle ansikt glattet seg ut i befriende søvn.
Verden åpnet hendene som et forsvarsløst barn.
Og aldri, aldri
har drømmen og virkeligheten stått så tett sammen
som da øynene våre leste hverandre.

Av Kolbein Falkeid

Jeg gikk på Skeisvang videregående skole i Haugesund i årene 1992-1995 mens Kolbein Falkeid var norsklærer der- og akkurat i de årene da Vamp slo gjennom, med tekster skrevet av Kolbein Falkein. Debutalbumet «God morgen, søster» med vakre Tir n’a Noir kom i 1993.

Og så kommer fortsettelsen, som jeg skrev til PoesiRingen nå på lørdag, 3. juli 2021:

Kjære Arild

For fem år siden sendte jeg deg et av de vakreste diktene jeg vet om. Diktet heter ALDRI, og du sendte det videre ut i verden, i PoesiRingen. Jeg oppgav at diktet var skrevet av Kolbein Falkeid. Imidlertid har jeg lett gjennom hele boken med hans samlede dikt uten å finne dette diktet. Derfor skrev jeg like godt til forlaget, som sendte min henvendelse videre til Kolbein Falkeid. Jeg spurte om diktet er hans, eller om jeg bare har skrevet feil i boken min der jeg skriver ned de beste diktene og sitatene jeg kommer over.

Kolbein Falkeid ringte meg tilbake. Dessverre ringte han midt i et styremøte (jeg visste ikke at det var ham, ellers hadde jeg tatt den), og etterpå måtte jeg skynde meg hjem og få fem barn i seng. Dagene forsvant for meg, jeg kom aldri så langt som til å ringe ham tilbake og nå er han død. Snakk om forspilt sjanse til å snakke med en stor helt. 

Så: Er det noen der ute i Poesiringen som kan bekrefte at dette diktet er skrevet av Kolbein Falkeid? Jeg forsøkte å spørre Google, men til ingen nytte. Her må det ekte poesieksperter til. Det eneste jeg vet helt sikkert om dette diktet, er at jeg skrev det opp i boken min på slutten av 90-tallet, før internettalderen, og jeg skrev helt tydelig at forfatteren var Kolbein Falkeid (også vet jeg at det ikke er jeg som har skrevet det).

Det høres veldig Falkeidsk ut, gjør det ikke? Kolbein Falkeid var norsklæreren til parallellklassen min på Skeisvang videregående skole i Haugesund. Jeg kan derfor ikke utelukke at jeg har fått tak i dette diktet gjennom andre kanaler enn en av hans diktsamlinger. Jeg skjønner iallfall ikke hvorfor jeg skulle ha skrevet inn feil navn. Men jeg skjønner heller ikke hvorfor et så fantastisk dikt ikke skulle være utgitt? Kan noen hjelpe? Er det noen andre enn Kolbein Falkeid som vet svaret på dette mysteriet?

Alt godt,
Ragnhild (Aadland Høen)

Deretter limte jeg inn mailen fra 2016, som du allerede har lest over her. 

Etterlysningen min ble delt både på epost (du kan melde deg inn i PoesiRingen ved å sende en epost til poesiringen@gmail.com) og på Facebook-siden til Poesiringen.


Vamp utgav albumet 13 humler i 1996, med mange tekster av Kolbein Falkeid.


Og slik fortsatte historien:

Kjære Arild og alle i Poesiringen

Da er det bekreftet: Diktet Aldri (ref. mitt bidrag i Poesiringen 3. juli 2021) ER skrevet av Kolbein Falkeid. Det står på side 38 i diktsamlingen Opp- og utbrudd fra 1978, men det ble ikke med i Samlede dikt 30 år senere.

Tusen takk til to av følgerne til PoesiRingens Facebook-side, som oppklarte mysteriet. Jeg må si det var en lettelse, av to årsaker: 

1. Godt å få avklart at jeg ikke har feilinformert verden i alle disse årene. 
2. Det betyr også at det ikke var fordi jeg var på villspor at Kolbein Falkeid ringte meg. Han ringte for å bekrefte at diktet var hans. Kanskje hadde han også lyst til å fortelle hvorfor han ikke tok det med blant sine Samlede dikt i 2008? Kanskje var han fortsatt nysgjerrig og engasjert, og ville høre mine tanker om diktet?

På PoesiRingens FB-side skriver Øivind Nygård:
"Det er ikke sikkert det følgende er forklaringen på hvorfor diktet ikke er tatt med i Samlede dikt, men det er iallfall en mulig forklaring. Når jeg leste dette diktet og posten din, tenkte jeg at det mest sannsynlig var et uutgitt dikt av Falkeid. Nå viser det seg at det har blitt utgitt, men ikke tatt med i Samlede dikt, og det går litt ut på det samme. Diktet har blitt utelatt, og vi får tro det har vært et bevisst valg. Er det veeeldig rart at det har blitt utelatt? Jeg synes ikke det. Det er et fint dikt, men samtidig er det en type dikt som finnes fra før. (Noe assosiasjonene til Taube i tråden her illustrerer.) Kanskje hadde Falkeid vokst fra det når han skulle utgi samlede dikt. Kanskje snakker det om kjærlighet på en for sværmerisk-ungdommelig måte. Kanskje foretrakk den modne dikteren en mer lavmælt uttrykksmåte. Hvem vet? Men uansett tror jeg han ville omgjort beslutningen om han hadde visst hvor godt du/folk likte det. Jeg liker det ikke så godt som deg, men linjen "Byens gamle ansikt glattet seg ut i befriende søvn" er alene verdt inngangspengene."
Det er godt mulig at Øivind Nygård har rett i det. Jeg falt iallfall pladask for diktet som tenåring, både på grunn av byens gamle ansikt i sommernatten, men også på grunn av dette ikke-lavmælte blikket som fikk drømmen og virkeligheten til å stå så tett sammen. 

Det er ikke utenkelig at Falkeid selv følte han hadde vokst fra diktet. Han var 35 år da han skrev det, og 65 år da han ikke tok det med. Kanskje hadde han også fått respons på at Aldri lå så tett opp til Taubes Så skimrande var aldri havet? Det får vi aldri vite. Men jeg tror Nygård har rett i at hvis Falkeid hadde visst hvor godt folk likte dette diktet, ville han ha tatt det med likevel. Kanskje var det det han ringte for å si? Det er iallfall det fineste tapte anropet jeg noen gang har fått.

Jeg gikk på Skeisvang videregående skole i 1992-1995, akkurat i de årene da Vamp slo gjennom. Albumet «God morgen, søster» med Tir n’a Noir kom i 1993. (Tir n'a Noir er nå avspilt over 16 millioner ganger bare på Spotify!) Kolbein Falkeid var som sagt læreren til naboklassen min. Han ordnet det slik at Vamp kom og holdt konsert i kantinen vår i skoletiden. Kjempestas! 

Kolbein laget også en tekst til oss avgangselevene som jeg bare husker én linje fra nå, om hvordan vi en gang kom til å "se opp i taket og lengte litt tilbake". Det var ikke hans beste dikt (og nei, det ble ikke utgitt noe sted), men jammen fikk han rett. Det var tider, det. Med Kolbein Falkeid og Vamp og havet vest der ute og hele framtiden rett forut, i horisonter som forvitrer og glir. Takk, Kolbein. Jeg er utrolig takknemlig for at vi fortsatt har ordene dine.

Beste hilsen
Ragnhild Aadland Høen

Post scriptum: To lyttetips til alle som er glad i Kolbein Falkeid: 


Oppdatering 6. juli: I PoesiRingen i dag ble jeg minnet på Kolbein Falkeids fine dikt Gjensyn, som Vamp har spilt inn under navnet Hallo Adjø. Her kan du høre det på Spotify. Jeg kan virkelig anbefale å være med i PoesiRingen på e-post. Det er fint å følge PoesiRingen på Facebook også, men da er det mye du går glipp av på grunn av algoritmen. På epost er du sikker på å motta alt. Skriv til Arild Vedvik og meld deg inn på poesiringen@gmail.com, så får du med deg alle dikt og responsen fra medlemmene.


Til slutt et post post scriptum som jeg ikke har delt noen andre steder enn akkurat her på bloggen: På Facebook-siden til sokneprest Jostein Vestbø kan du lese talen han holdt i Falkeids begravelse. Det er få andre som har skrevet om Kolbein Falkeids forhold til Gud og Jesus. Anbefales!



Etterord 7. august: Det er rart med de sporene man finner etter folk selv lenge etter at de er gått bort. I dag skulle jeg sette på en alarm på mobilen rundt kl 17. Der dukket «Ring Kolbein Falkeid»-alarmen kl 17.15 opp. Sukk. (Den blir nå omdøpt til «Husk kveldsmessen kl 18».)

18 juni 2021

Bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2021

 


Torsdag 8. juli 2021 feirer vi Seljumannamesse, festen for Norges kvinnelige skytshelgen Sta. Sunniva og hennes ledsagere. Bli med til Selja, den hellige øya der det hele skjedde!


Biskop Erik Varden O.C.S.O.
Les intervjuet i kirkebladet her.
I år blir det en pontifikal seljumannamesse, med selveste biskopen av Trondheim, Erik Varden O.C.S.O. 

Jeg gleder meg! I tillegg til å holde prekenen, vil biskopen også ha en refleksjon litt senere, kl. 15.00.

Det er Vår Frue menighet i Ålesund som hvert år organiserer Seljumannamessen som feires på øya Selja i Nordfjord, like ved Stadt. Folk kommer reisende fra hele Norge, og fra andre land, for å bli med på den katolske seljumannamessen. 

Intervjuer om Seljumannamessen på katolsk.no

Oppdatering 18. juni: Katolsk.no har nylig publisert tre lengre intervjuer om årets seljumannamesse med biskop Erik Varden, sokneprest p. Khiem Duc Nguyen og meg. 


I dag har dessuten biskop Erik Varden bekreftet at Ingrid og Dag Knardal fra Rovde tas opp i Kirkens fulle fellesskap under seljumannamessen! Og takket være Sta. Sunniva-bloggen har jeg fått æren og gleden av å være deres fadder - Deo gratias!

Forsmak på forkynnelsen

I nettsaken på katolsk.no får du en forsmak på forkynnelsen som venter deg på Selja. Her sier biskop Erik Varden blant annet dette:
– Sunniva satte avsted fra Irland for å la Guds forsyn lede henne dit hvor hun var kalt til å tilbe og tjene ham. Så bar det til det norske vestland! I disse tider, når så mangt er uklart, når så mange er drevet fra land og hjem, og når noen og enhver kan føle seg som om livets flåte kastes rundt på åpent hav, er Sunniva et kristent forbilde til inspirasjon. Gud styrer oss også gjennom tilsynelatende kaoskrefter og vi går mot et mål. Vårt hjemland, til syvende og sist, er i himmelen, sier biskop Varden.

– På programmet står også en biskoppelig refleksjon. Hva har du tenkt å reflektere over sammen med de fremmøtte troende?

– Refleksjonen er en del av vesper. Den vil utgå fra Guds ord. Det er jo dét en biskop er satt til å forkynne og iverksette, ikke sine egne småteorier.

Her er dagens program, 8. juli 2021:

  • Båtavganger med Klosterbåten fra Selje kai. Båten går fra Selje til Bø (på østsiden av Selja) kl. 10.40, 11.00, 11.20 og 11.40.
  • 12.00 Prosesjon/pilegrimsvandring fra Bø til kloster- og helgenanlegget (på vestsiden av Selja)
  • 13.00 Høymesse
  • 14.15 Tid til å spise niste sammen, drikke av den hellige kilden, gå opp i hulen for å be og utforske stedet
  • 15.00 Refleksjon fra biskop Erik Varden
  • 15.30 Vesper
  • 16.00 Klosterbåten begynner å gå i skytteltrafikk fra klosterkaien og inn til land.
Båten til og fra Selja koster kr 260,- for voksen og kr 140,- for barn. Alle må selv ordne matpakke for turen. 

Hvis du ikke klarer å gå over øya (2 kilometer på sti), kan du bli med 12.00-avgangen helt ut til klosteret. Ring til Klosterbåten for å bestille billett til 12.00-avgangen: Tlf. 99 04 60 22. Alle andre avganger kan du kjøpe på klosterbåten.no. Tilbake igjen fra Selja, går alle avganger direkte fra klosteret.

Rekordhøy deltakelse i år

Jeg har aldri før fått så mange henvendelser (og det allerede i april!) fra folk som lurer på om det blir seljumannamesse den 8. juli i år, og fra andre som lurer på om jeg har overnattingstips. Alt tyder på at det går mot ny deltakerrekord i år. Det er over 100 påmeldte nå. For å være sikker på at du får plass: Bestem deg fort og meld deg på!

Påmelding

Det er påmelding til messen. For å bli med på seljumannamessen, send en e-post til alesund@katolsk.no innen 20. juni.

I tillegg må du selv booke båtbilletter på klosterbåten.noTrykk på "Bestill no", gå til 8. juli i bookingkalenderen og velg den avgangen du vil være med på. Skynd deg mens det er plasser!

Alle (uavhengig av kirketilhørighet) er hjertelig velkommen til å bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2021.

Trenger du tips til overnatting? Eller lurer du på hvordan du kommer deg til Selje? Det får du tips om lengre ned i denne bloggposten.

Bli med! Kom, kom!


Før messen er det bønnevandring over den hellige øya.

Nesten framme!

Om seljumannamessen

  • Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
  • Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene. 
  • Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024. 
  • Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.
  • Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.
  •  I over 1000 år har folk reist som pilegrimer til Selja. I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på Selja i år 997.
  • Like før eller like etter år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted.

I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss.

St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første kloster - kanskje det første. Trolig var det rundt 15-20 benediktinermunker her, og det var munker her helt frem til reformasjonen.

PARADISØYA: Hit, til denne lille perlen av en øy, må du komme! Dette er det første bildet jeg har sett der både det gamle klostertårnet og Tunoldgården (der det kommer et nytt benediktinerkloster - Deo volente) er med. Tunoldgården ligger rett til venstre for Olsen-gården med det lyse jordet. Klostertårnet ser du der fjellet møter flaten, helt til høyre i bildet.
Foto: Jacob Kooter Laading


Praktisk informasjon

Husk godt fottøy og klær etter været. Terrenget er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien. Vi sitter på benker i klosterkirken, men ta gjerne med sitteunderlag hvis det er kjølig. Det er ingen som selger mat (eller noe som helst annet) på Selja, så husk å ta med niste og drikke. Ta gjerne også med en flaske som du kan bruke til å ta med deg hjem vann fra den hellige Sunniva-kilden.

Hvordan kommer jeg meg til Selje og Selja?

Hvis du bor i Ålesund-området er det mulig å få skyss med folk fra menigheten der. (Alle kjører i private biler fra kirken.) Hvis ikke er det fullt mulig å komme seg til Selje selv.

Dersom du kommer sørfra, anbefaler jeg å ta Norleds hurtigbåt fra Bergen til Selje. En både vakker og komfortabel reise! Det er fullt mulig å kjøre bil også, så klart.

Kommer du fra Oslo-området, er den mest økonomiske løsningen å kjøre bil. Du har to alternativer:
E6 til Otta og riksvei 15 over Strynefjellet er den beste veien, men du må betale mye bompenger.
Vi pleier å kjøre riksvei 7 til Lærdal og gjennom Sogndal. På denne strekningen møter du på to ferger, som gir en deilig pause for barnefamilier på tur... I følge Google Maps tar begge veialternativene 8 timer fra Oslo til Selje (uten pauser, og hvis du treffer rett på fergene).

Det er mulig å ta bussen, nærmere bestemt Nordfjordekspressen fra Oslo til Nordfjordeid eller Måløy, men det er svært vanskelig å finne korrespondanse fra Nordfjordeid/Måløy til Selje uten overnatting. Kontakt Visit Nordjord hvis du trenger hjelp til å planlegge din reise, telefon 57 87 40 40.

Den behageligste måten å reise mellom Oslo og Selja, er å enten ta tog eller fly til Bergen (eller fly til Florø), og deretter ta hurtigbåten til Selje. Hurtigbåten går fra Bergen til Selje, og stopper innom Florø på veien.

Vil du ut til Selja på en annen dato enn 8. juli? Det er fullt mulig! Da er det bare å ta Klosterbåten ut. Den går to ganger daglig i høysesong (oftere på dager med mange passasjerer). Du finner rutene og mer informasjon her.

Nesten uansett hvor du kommer fra, må du reise langt og lenger enn langt, over de sju blåner, for å komme fram til Selja. Men jeg kan love deg at det er verdt det!


Se EWTNs flotte, 11 minutter lange tv-reportasje fra Selja her:



Utsikt fra klostertårnet opp mot helgenanlegget. Huleåpningen skimtes som en liten, svart trekant oppe til venstre for terrassene i fjellsiden.

Utsikt fra fjellet. De gamle terrassene er et imponerende syn. Litt av ruinene av Sta. Sunniva-kirken sees til venstre i bildet.

Det er Stadtplatået du ser til høyre i bildet her. Der kan du besøke Vestkapp, fastlands-Norges vestligste punkt. Helt ut mot det stormfulle Stadhavet ligger det et fantastisk kulturlandskap med lune viker, dramatiske fjell, idylliske øyer og kritthvite sandstrender. Men viktigst av alt: Her finner du Selja, «den heilage øya», der den åndelige gravitasjonskraften formelig er til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.

Utsikt fra Sunnivahulen.

Fra feiringen av seljumannamessen i 2017.

Det er alltid en stor, stor velsignelse å få være med på seljumannamessen på Selja.

Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år! 

Luthersk seljumannamesse

Den norske kirke pleier å feire seljumannamesse med en stor, flott høymesse den første søndagen i juli hvert år. I år feires denne dermed søndag 3. juli. Messen er en del av et større program som går over to dager. 

Sunniva-feiringen starter lørdag 3. juli med  programposten "Åpen dag på Selja" på dagtid, og konsert i Selje kyrkje (på fastlandet) på kveldstid. Den lutherske seljumannamessen feires på klosteret på Selja kl. 12.00 søndag 4. juli 2021. Du finner mer informasjon på www.seljumannamesse.no

Lystenning innerst i Sunnivahulen. 

Altersteinen innerst i Sunnivahulen.

"Norges eldste kirketak" kalte Sigrid Undset hulen for. Hun var her i 1926.
Olav den Hellige var her i 1015. Dette er stedet der Kirken i Norge ble født, gjennom martyrenes blod.

KIRKENS FØDESTED: Her på Selja ble Kirken i Norge født.
- Selja er det mest magiske stedet i Norge. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Alle må besøke Selja, sier tidligere riksantikvar og Selja-entusiast Jørn Holme. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Overnattingsmuligheter


Hotellet i Selje har dessverre brent ned, men her er tips til noen andre fine overnattingssteder.


    De mange som kommer til den hellige øya som turister, forlater den ofte som pilegrimer.
    Herfra drar ingen uberørt. Selja gjør noe med deg.

    KYSTPILEGRIM: Selja er et nøkkelsted i den nye Kystpilegrimsleden. Ikke bare er Selja et stopp på veien til Nidaros. Den hellige øya er også et viktig pilegrimsmål i seg selv. Selja ikke bare VAR et hellig sted. Det ER et hellig sted.
    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


    Pilegrimsvandring til Seljumannamessen

    https://youtu.be/7P-aE_QdmTc


    I denne videoen får du et glimt fra den siste delen av pilegrimsvandringen over øya i 2019, i det vi nærmer oss det gamle St. Albanus-klosteret. Vi synger den kjente salmen Alltid freidig når du går.

    Meld deg på seljumannamessen 2020! Send en e-post til alesund@katolsk.no og kjøp båtbillett på klosterbåten.no. Påmeldingsfrist er 20. juni. 

    Er fristen passert, men du vil likevel melde deg på? Ta kontakt med alesund@katolsk.no og hør om det fortsatt er plass.

    Bli med! Meld deg på nå!

    Publisert her på bloggen 1. mai 2021. Oppdatert 18. juni 2021.

    Les mer: