SOMMERLEIR: – Leirenes formål er å styrke troen, å bygge fellesskap, og engasjere barn og ungdom til å være aktive i troen, sier Stephen Trotter, generalsekretær i Norges Unge Katolikker. (Ja, det er Sunniva som er nr. 2 fra høyre.) Foto: NUK
Hvert år tilbyr Norges Unge Katolikker sju sommerleirer for barn og unge og en pilegrimstur for unge voksne (18+). I år er ikke noe unntak. Velkommen på leir!
I 73 år har Norges Unge Katolikker samlet barn og unge fra hele Norge til dager fylt med opplevelser, tro, lek og moro.
Norges Unge Katolikker, NUK, ble stiftet 25. mai 1947, og leiraktiviteten var allerede godt i gang den gang. Målet var den gang som nå å engasjere barn og unge i troen.
- Å styrke troen
– Man kunne skrevet en bok om hva som skjer på leir, men jeg skal forsøke å oppsummere kort og godt: Leirene våre bygger på NUKs formål: Å styrke tro, å bygge fellesskap og engasjere barn og ungdom til å være aktive i troen – handling. Fra morgenbønn til aftenbønn er fokuset på hvordan man kan styrke disse tre grunnpilarene. Om det er temaøkter om de syv dydene, Bibelen, bønn, eller andre sider av Kirkens lære, eller om det er filmkvelder. Det kan være aktivitetsgrupper – sang og musikk, sport, kunst og håndverk, leiravis, dans, filosofidiskusjoner – eller rebusløp, turneringer, kostymefest og masse mer, sier generalsekretær Stephen Trotter i Norges Unge Katolikker til katolsk.no.
Tips noen du kjenner om muligheten til å dra på sommerleir med NUK i år!
Det er ikke noe krav om medlemskap i Den katolske kirke for å bli med på NUK-leir. Alle er velkommen!
Universets
begynnelse, «Big Bang», er empirisk bevist av mainstream vitenskap. Og det
er et kjempeproblem. Ikke for de kristne, men for ateistene, fordi det viser at
universet har en start.
Med andre ord: Universet er ikke evig. Det har
kommet ex nihilo. Ut av ingenting. Akkurat slik Bibelen sier.
Premiss 1: Noe kan ikke oppstå ut fra ingenting.
Premiss 2: Noe finnes.
Konklusjon: Noe må være permanent, evig og uskapt.
Når dette «noe» som er evig ikke er selve universet,
følger det logisk at det må finnes noe evig som er immaterielt og uavhengig av
universet, og som står bak tilblivelsen av alt synlig og usynlig.
Gud er ingen ting (blant andre ting i universet). Han
er evig væren, den som er, og som dermed kan gi eksistens til
ting som ikke er. Gud er Eksistensen selv, som alt annet «låner» sin
eksistens fra. «Det er jo han som gir alle liv og ånde og alle ting.» (Apg
17,25)
I Bibelen sier navnet mye
om en person, og i 2. Mosebok åpenbarer Gud sitt hellige navn som nettopp Jahve
– «Jeg Er» (2. Mos 3,14). «Jeg er den jeg er». «Jeg er væren».
Navnet Jahve forekommer ca. 7000 ganger i grunnteksten. Ikke noe annet navn
forekommer så hyppig i Det gamle testamente.
Ekte viten springer ut av logisk tenkning og ærbødig undring. Jeg
undrer meg over universets begynnelse, naturens fininnstilling, naturens skjønnhet
og formålsrettethet – alt sammen tyder på at den kristne læren om Gud er sann.
Klikk på Play-knappen og hør den kjente apologisten John Lennox snakke om nothing, og om hvordan "In the beginning there was a beginning" (og hvorfor det er et problem for ateister).
Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."
Finnes det en etterfølgelse av Jesus uten kors og uten lidelse?
Thomas à Kempis (ca. 1380-1471) var en augustinermunk som ble en av senmiddelalderens aller fremste forfattere av oppbyggelig litteratur. Nest etter Bibelen er klassikeren hans Kristi etterfølgelse den mest utbredte åndelige boken i vår kultur.
De imitatione Christi ble utgitt i 1418, i god tid før reformasjonen, og rakk dermed å etablere seg som en bok som alle kristne har elsket i seks århundrer, uavhengig av konfesjon. I fjor sommer arvet jeg en illustrert praktutgave fra 1899 fra grandtanten min. Jeg blar i den med andakt.
Kristi etterfølgelse taler ikke i første rekke til intellektet, men til hjertet. Den er et mesterverk som formidler åndelig liv og viser en vei til et inderligere forhold til Herren Jesus Kristus.
I dagens bibeltekst skriver Paulus: «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.» (Rom 8, 17) Går det an å forstå dette bibelverset hvis man hopper bukk over forutsetningen «så sant vi lider med ham»? '
Finnes det en kristendom uten kors? Finnes det en etterfølgelse av Jesus uten kors og uten lidelse? Det korte svaret er nei. Det lange svaret kan du lese i boken som pave Benedikt XVI beskriver slik: «Kristi etterfølgelse … (er) en perle innen åndelig litteratur.»
I Himmelen kommer all lidelse til å være borte. I Himmelen. Men vi er ikke der ennå.
Veien til den endelige foreningen med Gud går langs «det hellige korsets kongevei» (Thomas à Kempis). Det er dessverre ikke en lett og enkel, flat og bred vei. Tvert imot må jeg ta opp mitt kors, gå den smale veien og kjempe mot meg selv (1. Kor 9,27). Målet er likedannelsen med Jesus og gjenopprettelsen av Guds bilde i meg.
Rett som det er føler jeg meg skvist, til det ytterste. Sånn må det være når mitt gamle selv skal dø. Helt til jeg er fremme i Himmelen kommer Jesus til å la det stå et skilt over meg: «IMAGO DEI: Guds bilde. For tiden under restaurering». Heldigvis er Jesus mer tålmodig med restaureringsarbeidet enn jeg selv er.
«Derfor gjør med Jesus din daglige ferd, aldri vil han fra deg vike! Treng deg til hans hjerte inn med all din makt, han i nåde rekker deg din bryllupsdrakt. Hør hva han sier: Bruk tålmod, o sjel, så skal du himmerik vinne!» (Lars Linderot, 1798)
Bruk tålmod, o sjel. Ta imot all den forvandlende nåden og den guddommelige trøsten som Jesus vil gi deg. Og lytt til erfarne fjellfolk som har gått kongeveien før deg. Du får tak i Kristi etterfølgelse hos St. Olav forlag. Skinninnbundet og med gullkant, slik det høver seg for en bok som inneholder en umistelig skatt.
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 2. juni 2020, da Rom 8,12-17 var dagens bibeltekst
"Det er fullbrakt".
Alle bilder: Faksimiler fra 1899-utgaven av "Kristi etterfølgelse"
Maria og jeg i katedralen i Rouen. Foto: Kathrine Tallaksen Skjerdal, 16.10.2014
Små hjerner har mye å lære. Blant annet at ting finnes, selv om du ikke kan se dem. Allerede i 8-12-månedersalderen gjør babyhjernen denne fantastiske oppdagelsen.
Den beste leken i verden da er: «Hvor er mamma? Borte-borte!» Og så: «Titt-tei! Der var mamma!» Trillende latter. Fryd. Overraskelsen hos babyen er like stor hver gang over at den som hun er glad i faktisk ikke var borte likevel. Hun var bare usynlig en liten stund.
Denne grunnleggende, menneskelige erfaringen hjelper meg til å holde fast ved at også Jesus er der selv om han er borte fra øynene mine. Jeg ser ham ikke, men han er der.
Edin Løvås kalte Kristi Himmelfartsdag for "Kirkens glemte høytid". Han var opptatt av at flere skulle oppdage denne viktige dagen og bli glad i den. Uten Jesu himmelfart hadde nemlig atomene i kroppen til Jesus bundet ham til å fortsatt bare kunne være ett sted på jorden. Nå, derimot, kan Jesus være nær oss alle, gjennom Den Hellige Ånd/Talsmannen. «Jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.» (Jesus i Joh 16,7) Og det, at Den Hellige Ånd kom til oss, det er det altså vi feirer i pinsen. På samme måte som påsken ikke hadde vært mulig uten julen, så hadde ikke pinsen vært mulig uten Kristi Himmelfartsdag.
Jesus sa: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Joh 14,18)
Og da er vi tilbake til "borte-borte-titt-tei"-leken. Mye av grunnen til at du elsket den leken som baby, var at den sluttet med at du fikk se inn i ansiktet til den som elsket deg. Du så et ansikt som lyste mot deg. Og akkurat sånn er det jeg ser for meg Guds ansikt i den aronittiske velsignelsen:
"Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
The Lord bless you and keep you: The Lord make His face to shine upon you, To shine upon you and be gracious, and be gracious unto you. The Lord lift up the light of His countenance upon you, and give you peace. Amen.
Disippelbønnen
Herre Jesus Kristus,
Du står her foran meg,
Du er også bak meg,
Du er på min høyre side,
Du er på min venstre side,
Du er over meg,
Du er under meg,
du omgir meg på alle sider,
du bor i mitt hjerte,
du gjennomtrenger meg helt
og du elsker meg,
Herre Jesus.
Etterord
Denne uken er det jeg som har ettertankene i avisen Vårt Land. Jeg fulgte beskjeden fra redaktøren om å skrive andakter for 1.-6. juni, og skrev dermed denne ettertanken til mandagens bibeltekst, Joh
14,15-21. Men mandag 1. juni er ingen avisdag, for da er det jo 2. pinsedag! He he, det gikk først opp for meg etter at jeg hadde skrevet andakten nesten helt ferdig. Da var jeg så nær målet at jeg like godt kunne fullføre teksten og publisere den her på bloggen. Kanskje er det noen overganger her og der som jeg skulle ha blitt jobbet med enda litt mer, men akkurat i dag har jeg ikke tid til å være perfeksjonist. Det viktigste nå er at den bare kommer seg ut i verden, og ikke havner blant de over 100 utkastene til bloggposter som aldri har blitt publisert.
Hvem vet. Kanskje var det meningen at jeg skulle skrive den, selv om den ikke kom i avisen. Kanskje var det nettopp du som trengte å høre om Gud som er nær deg selv om du ikke ser ham? Eller om Guds lysende ansikt? Eller om hvordan det at Jesus ble "borte" er nettopp det som skulle til for at han faktisk skal kunne være helt, helt nær deg? Kanskje det.
Eller kanskje jeg bare trengte å bli minnet om disse tingene selv. Jeg trengte å høre det. Det er iallfall helt sikkert. God pinse!
I fjor oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».
"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.
Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.
Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.
På himmelfartsdagen
På himmelfartsdagen steg Frelseren ut
av rommet og utenfor tiden,
så vennene samlet på fjellryggens nut,
kunne se det og følge Ham siden.
Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp
langt bortenfor skyer og kloder,
for Han som steg ned, Han steg seirende opp
for å bli alle menneskers broder.
Han sitter på tronen ved Faderens hånd,
og oppfyller likevel altet.
Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd
som i oss er blitt kraften og saltet.
Hver dag er en strålende himmelfartsdag,
hver natt er vår Herre til stede.
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag,
for det finnes en himmelfartsglede.
På himmelfartsfjellet har englene dans.
Stig opp, la oss fryde oss sammen!
Vi ser den usynlige og vi er Hans.
Halleluja for Frelseren! Amen!
Edin Løvås (Saken fortsetter under bildet)
Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Kjære Edin
Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014!
Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus.
Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg!
Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!
Allehelgensdag
Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen.
En mer passende dag kan jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer alle Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og der passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.
I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).
"Den som synger ber dobbelt" sier den hellige Augustin. Når jeg trenger at livet skal falle på plass lytter jeg til dominikanermunken Haavar Simon Nilsen som synger Fader vår.
Når bror Haavar synger/ber "skje din vilje som i himmelen så og på jorden", skjer det noe helt spesielt. Da trekkes jeg rett inn i bønnen og rett inn i Gud. Rett inn i Guds vilje, der Ånden ber i meg: Skje din vilje, Gud. Amen.
Musikken hører du på albumet Adoremus som er utgitt av Oslo Katolske Bispedømme og Norges Unge Katolikker (NUK) med proffe musikere: Ole Børud, Siri L. og Dag Tofteng, Eirik Berge, Det tjekkiske nasjonalsymfoniorkesteret m.fl.
Fader vår, du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
Amen.
Fader Vår for alle
Jeg anbefaler hele albumet, spesielt for familier som er på jakt etter kristen musikk. Fin å høre på i bilen på sommerferie! Men Fader vår og andre av sangene her trenger man altså ikke å være hverken barn eller ung for å ha stor glede av.
1. Here I am to worship
2. Jesus is the answer
3. Blessed one
4. Takk gode Gud (Frans av Assisis solsang)
5. Ave Maria
6. Breathe
7. Kom Hellig Ånd
8. Hør min bønn Maria
9. Canticle of the turning
10. Above all
11. I dine hender Fader blid
12. Fall til ro
13. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene
14. Ave Maris Stella
15. Litany
16. Fader vår
For øvrig; for et nydelig pianoarrangement Martin Bjørnland har laget til Fader vår! Er det flere enn meg som får assosiasjoner til noe av den fineste filmmusikken jeg vet om: Pride & Prejudice?
Denne bloggposten ble første gang publisert i 2017. Jeg ble minnet om å løfte den opp igjen hit i dag, da dette minnet fra 19. mai 2016 dukket opp i Facebook-feeden min. Det var den nest siste dagen min i KrF, og jeg gikk fra Stortinget mens jeg lyttet til Fader vår og opplevde det som står her:
Kulturminister Abid Raja intervjues av P1 på direkten under Søndagsåpent. Deretter gikk mikrofonen videre til meg og produsent Paal Ritter Schjerven i Popsenteret (med ryggen til). Her kan du høre innslaget (fra 1:44:39). Foto: Åsmund Mæhle
Denne rare våren har det vært ekstra fint å jobbe i Norges Korforbund. Jeg har nemlig fått bruke tiden min på å få hele Norge til å synge.
De siste åtte ukene har jeg rett og slett vært så privilegert å få være prosjektleder for "Hele Norge synger". Det startet med at jeg tenkte at noen må få hele Norge til å synge sammen nå i koronatiden. Det er jo opplagt! Gjennom sangen kan vi møtes uten å møtes. Vi kan gjøre noe sammen uten å være sammen. Vi kan oppleve fellesskap og glede - akkurat det som vi har altfor lite av nå i isolasjonstiden.
Sjefen min syntes det var en god idé, så da var det bare å sette i gang og bygge fellesskapet. Alle organisasjonene i Koralliansen ville være med, og det ville Krafttak for sang også. Det vokste på seg, og etter hvert har vi nå blitt hele 27 organisasjoner som står sammen om sangdugnaden "Hele Norge synger".
Det rare med koronatidens hjemmekontortilværelse er at alle de som jobber i andre organisasjoner plutselig er akkurat like nære/fjerne som mine egne kollegaer i Korforbundet. Det har vært utrolig fint å jobbe så mange sammen om noe som er så fint!
Generalprøven for Hele Norge synger
"Hele Norge synger" hadde premiere palmehelga, da P1 Søndagsåpent og hele Norge ble med på å synge Optimist og fire andre sanger. Deretter fortsatte det i fem søndager til, helt til vår siste direktesending søndag 10. mai, da vi lagde "Generalprøve for 17. mai" med Det Norske Solistkor og kulturminister Abid Raja på Riksscenen.
Som jeg har skrevet om tidligere, er 17. mai dagen da Gud dukker opp over alt i sangene våre. På "generalprøven" 10. mai sang vi ni 17. mai-sanger, dermed ble det en direkte oppbyggelig halvtime. Jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve mer høytid og 17. mai-stemning enn det Det Norske Solistkor gav meg de nesten fem timene jeg fikk høre dem på Riksscenen (jeg var jo så heldig å få med meg fire timer med øvelser også).
Bare hør her, og syng med på blant annet Ja, vi elsker dette landet, Gud signe vårt dyre fedreland, No livnar det i lundar og Gud sign vår konge god:
Et historisk øyeblikk
Selve finalen i morgen, 17. mai, er det NRK som står for, når hele Norge skal synge "Ja, vi elsker" sammen klokken 13, ledet av Det Norske Solistkor. Jeg gleder meg!
Aldri før har så mange nordmenn sunget sammen som i dette historiske øyeblikket. Jeg er veldig takknemlig over at vi i Kor-Norge har fått være med på å bidra til at det skal glitre mest mulig av det øyeblikket. Hele dette dugnadsprosjektet har vært en eneste stor velsignelse å få være med på.
I alt har 369 000 nordmenn fått eventet opp i Facebook-feeden sin (organisk, uten sponsing).
Hele Norge synger No livnar det i lundar
Jeg elsker salmen "No livnar det i lundar" av Elias Blix. Denne rare våren, som har så ekstra mye lengsel i seg, passer det spesielt godt å synge den. Dermed har "No livnar det i lundar" faktisk fått bli med i hele fire av direktesendingene våre denne våren. Nydelig!
Her kan du høre FolkOrg sin versjon av "No livnar det i lundar". Få spesielt med deg det siste verset når alle folkesangerne synger sammen!
Hele Norge synger Optimist
Startskuddet for "Hele Norge synger" gikk med Optimist-videoen som fikk hele 182 000 visninger uten at noen hadde brukt en krone på sponsing. Det var utrolig gøy å jobbe med produksjonen av denne videoen. Spesielt kjekt var det at vi fikk med alt fra bønder, prester, sykepleier, lærere og ungdommer til forsvarsministeren, utviklingsministeren og stortingspresidenten. Her kan du se den og bli glad:
Hele Norge synger Påskemorgen slukker sorgen
Under direktesendingen vår på Facebook 1. påskedag hadde Popsenterets kunstneriske leder blitt med som produsent, slik at jeg kunne følge sendingen hjemmefra og følge opp kommentarfeltet derfra. Under "Påskemorgen slukker sorgen" gjorde Maria og jeg det som alle oppfordres til: Synge med og dele en video med hashtaggen #helenorgesynger i sosiale medier. Her er Påskemorgen i mamma og Maria-versjon:
Hele Norge synger Gud signe vårt dyre fedreland
Min siste nasjonaldagsgave til deg, er denne vakre fremførelsen av "Gud signe vårt dyre fedreland" som Det Norske Solistkor nettopp har publisert på YouTube.
Jeg ønsker deg en velsignet nasjonaldag, fylt av takknemlighet.
Begge to like glade over at hele Norge skal synge "Ja, vi elsker" sammen for første gang. Foto: Åsmund Mæhle
Fredag 15. mai: Siste 17. mai-feiring i barnehagen. En epoke er snart over. Neste år går alle fem barna på St. Sunniva skole. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
På vei hjem fra barnehagen gikk vi forbi et minne om en viktig del av den norske motstandskampen under krigen: Det nasjonale minnesmerket for den illegale presse. 212 mistet livet på grunn av utgivelse og spredning av de illegale avisene, mange fikk livsvarige skader.
Vi minnes våre falne i takknemlighet.Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
«Frihet og demokrati er uløselig knyttet til en fri presse. La oss alltid verne om DET FRIE ORD.» Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
FRA EN ANNEN TID: "Du lever i en synlig og usynlig verden. Du selv er både synlig og
usynlig. Hvis du stirrer deg blind på den synlige, forgjengelige delen,
går du glipp av den usynlige, evige delen." Foto: Anyjazz65/Flickr Creative Commons
God påske! Synes du det høres rart ut i mai? Men det er helt rett. Det sekulariserte samfunnet vårt innbiller seg riktignok at påsken er over. Det de ikke vet, er at vi fortsatt befinner oss i den 50 dager lange påsketiden.
Selv om julen ikke varer helt til påske, er det faktisk sant at påsken varer helt til pinse. 50 dager til ende feirer vi, i jubel og glede, som en eneste lang festdag. Påsken er høydepunktet i kirkeåret, den er høytiden over alle høytider, festenes fest (solemnitas solemnitatum).
I denne hellige tiden har vi et spesielt fokus på påskemysteriet, på oppstandelsen og det evige liv. Er du redd for døden, så kom deg i kirken på denne tiden av året. Dagens bibeltekst handler om hvordan Gud skal reise oss opp fra de døde (2. Kor 4,14) og Paulus minner oss på at allerede nå er det slik at ”selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag” (v. 16).
Du lever i en synlig og usynlig verden. Du selv er både synlig og usynlig. Hvis du stirrer deg blind på den synlige, forgjengelige delen, går du glipp av den usynlige, evige delen.
Paulus skriver: ”Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.” (v. 18). Det viktigste i verden har alltid vært usynlig: Kjærlighet. Gud. Selve livet. Betyr det at kjærlighet ikke finnes? At Gud ikke finnes? At livet er en illusjon? Nei. Det usynlige er dypt virkelig. En dag skal vi se det og skjønne det fullt og helt.
”Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.” (1. Kor 13,12) Gud være lovet. Halleluja!
Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. mai 2011 da 2 Kor 4,14–18 var dagens bibeltekst. Publisert på bloggen i mai 2014. Oppdatert 12. mai 2020.
TO LUKER I HIMMELEN: "Det største mysterium er ikke mer enn det at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker i himmelen går opp.
Selv fem-trinns-raketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til." André Bjerke
Foto: Min far, Hermund Aadland, tok dette bildet av meg i 1976
Jeg gleder meg til å være med i panelet i kveld når vi skal samles for å snakke om mystikeren, forkynneren og forfatteren Edin Løvås som ville blitt 100 år i år! I anledning jubileet er det laget en utrolig fin antologi, som "slippes" tirsdag 5. mai kl. 20.
Jeg er veldig takknemlig for å få være en av bidragsyterne når arven etter Edin Løvås nå videreformidles i boka Veien videre - Arven etter Edin Løvås.
For en bok det har blitt! Herlighet, så fin den er. Også så lett å lese! Det er så mange små, velskrevne, korte artikler her at før jeg visste ordet av det hadde jeg lest halve boka fordi jeg «skulle bare» 😅😘 Disse dyrebare 186 sidene kommer til å bli lest på rekordtid! Skatt på skatt!
Min veiviser til Den katolske kirke
Mitt kapittel i boka heter "Min veiviser til Den katolske kirke". Det tror jeg Edin Løvås kommer til å fortsette med å være for mange flere enn meg - ikke minst gjennom retreatbevegelsen.
Edin Løvås har betydd uendelig mye for hele det skandinaviske kirkelivet. Tirsdag kveld deler vi av ettervarmen etter den norske retreatbevegelsens far.
Edin var en jordnær mystiker av solid ignatiansk støpning. Av motreformasjonens far, St. Ignatius av Loyola, lærte Edin både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retretter. Men ikke minst: Han lærte det videre! Edin klarte til og med kunststykket å få karismatikere til å verdsette liturgi og tidebønner.
Få personer har som Edin fått norske protestanter til å få øynene opp for at alt dette katolske ikke er noe fremmed og ukristelig. Det er tvert imot noe dypt kristent.
Med blikket festet på den oppstandne Herren Jesus Kristus
Edin var en av dem som hjalp meg til å slutte å være så redd for katolsk tro den gang jeg var protestant. Han fikk meg til å oppdage den store rikdommen som ligger i den fulle, kristne tradisjonen. Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke.
Edin hadde alltid blikket vendt mot Jesus, og han hjalp oss andre til å se Jesus og holde blikket festet på ham. Han er vel verdt å minnes for alle som kjente ham - og vel verdt å bli kjent med for deg som ikke kjente ham. Jeg tror jeg kan garantere at dette kommer til å bli en sjeldent spennende samtale!
Peter Halldorf, Siri Iversen, Knut Tveitereid, Ragnhild Aadland Høen og Øyvind Haraldseid er blant dem som deltar i samtalen i kveld. Erik Andreassen og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen leder samtalen - og alle disse er blant de 24 artikkelforfatterne i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås".
Her kan du se direktesendingen:
Retreatbevegelsen er dessverre i en desperat krise nå på grunn av koronaviruset så jeg er veldig glad for å kunne fortelle at alle forfatterne har gitt sine royalties til Sandomstiftelsen.
Video om boka
I denne lille videoen om boka kan du høre stemmen til Edin fra en tale han holdt om bønn. Du får også høre noen sekunder fra fem av oss som har bidratt til boka. Vær så god, her er tre minutter med (in order of appearance) Knut Grønvik, Edin Løvås, Stian Kilde Aarebrot, Ulla Käll, meg og Jostein Ørum:
Arven etter Edin Løvås
Hva er det eneste som blir igjen etter deg når du dør? Det som du har gitt videre. Edin var en som gav uendelig mye, derfor er det så mye igjen etter ham. Jeg er sikker på at Edin Løvås' samarbeid med Gud kommer til å fortsette med å prege Norge i hele dette århundret.
En av mine medforfattere, Jostein Ørum, skriver på Facebook: "I dag åpnet jeg en helt ny bok og forsto plutselig at jeg har fått være med på noe stort, sammen med en armada av gode bidragsytere. Og jeg ble sittende å lese om sporene Edin Løvås har satt. For meg var han en som åpnet fortellingene i Bibelen. Og jeg skriver om det her." Det kan jeg også skriver under på.
Smakebit fra boka
Jeg tenkte at starten på mitt kapittel kunne være en passende smakebit fra boka:
"Jeg ble født inn i Den norske kirke. 31 år senere gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Hvordan kunne en forkynner fra Misjonsforbundet bli en av mine viktigste veivisere dit?
Gjennom ungdomstiden min på 90-tallet fikk jeg høre Edin Løvås og møte ham flere ganger, spesielt gjennom KRIK (Kristen Idrettskontakt). Høydepunktet var de timene jeg fikk i dybdesamtale med ham på Halvorsens konditori i 1999. Da var Edin blitt 80 år, og skulle trekke seg tilbake fra det offentlige virket sitt. Jeg var redaktør i studentmagasinet Credo, og vi var så heldige at vi fikk gjøre et siste portrettintervju med ham. Det ble viktige timer sammen med et levende Kristus-vitne.
Edin Løvås var en mann som levde det han forkynte. Han levde i Jesus-meditasjonen og kontemplasjonen. Han var en mann som ble det han så, og hans åndelige tiltrekningskraft og Kristus-utstråling var tilsvarende sterk. Det var definitivt noe annerledes med Edin. Alle kunne lukte det på mange mils avstand. Kristus-duften. Ikke en gang bolleduften på Halvorsens konditori kunne overdøve Kristus-duften fra Edin. Kristus-utstrålingen var så sterk at det føltes helt naturlig å kalle portrettet av ham for "Nesten Jesus".
Jeg senset at her får jeg del i ekte kristendom. "The real thing". Senere, etter at Edin hadde trukket seg tilbake, øste jeg av de kildene han hadde ledet meg til, og fant ut at de var dypt katolske. Jeg oppdaget at alt det som begeistret meg ved Edins karismer – hans gaver til Kristen-Norge – hadde han selv mottatt fra den katolske tradisjonen. Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Fantastisk knippe forfatterne
Tekstene i boken tar blant annet opp disippelskap, bønn, Jesus-meditasjon, tvil, enkelhet, og profetens rolle. Som bonus publiseres Edin Løvås' egen tekst Jesu Kristi disipler her for første gang. Boka inneholder også kortere fortellinger med glimt fra Edin Løvås' liv.
Jeg fikk omtrent frysninger da jeg fikk vite hvem de andre bidragsyterne i denne boka er. Dette er noen av de beste av de beste forfatterne og skribentene som Norge og Sverige har å by på. Så mange av mine yndlingsskribenter samlet på ett sted! Wow! Hør bare:
Alle forfatterne har som sagt gitt bort sine royalties til Sandomstiftelsen. Retreatbevegelsen er dessverre i en desperat krise nå på grunn av koronaviruset, så dra til din lokale bokhandel og kjøp/bestill boken der! (Det er best, da hjelper du bokhandelen å overleve også.) Hvis du bor langt fra en bokhandel, kan du også bestille boka på nettet, så klart.
Og ikke minst: Gi "Veien videre - Arven etter Edin Løvås" i gave til mange, mange! Da kommer både de som leser boken ogThomasgården og Sandom Retreatsenter til å bli rikelig velsignet!
Alle mann til pumpene! Fortsett med å gi videre den rike arven etter Edin Løvås!
Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
