Google Analytics

13 januar 2020

Glimt fra advent, jul, nyttår og epifani

Glimt av advent og jul. 
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Advent og jul er min favorittdel av vinteren. Og jula, den varer helt til kyndelsmesse 2. februar.


Som vanlig er advent en altfor travel tid til at jeg rekker å blogge underveis. Det har jeg først tid til i i juleferien. Dermed kommer herved en liten bilderapport fra de siste ukene, som en ekstra, liten julekaramell å suge på. Selv om julehøytiden var over ved epifani, 13. dag jul, fortsetter juletiden til kyndelsmesse 2. februar. Hos oss blir julens lys værende helt til da.

Besøk hos nonnene

Vi tar det kronologisk. Den første adventshelga fikk vi med oss både det koselige juleverkstedet og julemarkedet hos dominikanernonnene på Katarinahjemmet, vi fikk pyntet til advent hjemme, vi fikk vært i høymessen 1. søndag i advent og vi koste oss med julelystenning i hagen med de andre som bor i bygårdene her rundt "prydplenen" vår (som den heter i følge tegningene, eller bare "hagen" som vi vanligvis kaller den).


Maria (5) syntes det var gøy å dyppe lys på juleverkstedet på Sankta Katarinahjemmet på Majorstua. Det er alltid "Åpen dag" der med juleverksted, kafé og basar den første lørdagen i desember. Vi har vært der hvert år siden vi begynte i 2016.

Olav (10) dyppet lys tålmodig i en time (!). Mormor og Besten ble veldig glade for den fine julegaven.

Pynte pepperkaker hos dominikanernonnene er fast juletradisjon. Trenger nok ikke si hvem som pyntet denne.

St. Olav domkirke i Oslo, første søndag i advent, rett etter høymessen.

Fra 500 år før reformasjonen: Alma Redemptóris Mater - Frelserens Moder, du milde - synges fra 1. søndag i advent til kyndelsmesse 2. februar. Her kan du høre denne vakre gregorianske melodien på Spotify, sunget av Cantori Gregoriano.

Reklame for den levende julekrybben søndagen etter. Det var med en gravid Maria, altså. Jesusbarnet ble jo ikke født i advent. Til gjengjeld var sauene i stallen sprell levende.
Vi bor i et veldig koselig nabolag. Tidligere har jeg skrevet om den årlige sommerfesten i hagen. 1. søndag i advent er det stor samling i hagen med tenning av julelys. I år fungerte grillen som bålpanne, og alle fikk deilig gløgg og pepperkaker, til lyden av koselig julemusikk og barn som lekte i fontenen. (Fontenen hadde fått gøy is å skli på.) 

Etter festen. Takknemlig for å bo her! Så sentralt, og samtidig rolig og med koselige naboer.

Jeg oppdaget deilige "It's Snowing on my Piano" med Bugge Wesseltoft allerede da platen kom ut i 1997. Fortsatt er det en av julefavorittene mine, sammen med "Hyrdenes tilbedelse" av Iver Kleive. Jeg hadde gledet meg til julekonserten hans "It's Snowing on my Piano" i Oslo Konserthus i et halvt år, helt siden vi fikk tak i billetter i juni :) Det ble akkurat så fint som jeg håpet på.

Lykke i desember: Gode venner og utrolig fin musikk.

Dra på retrett

2. lørdag i advent hadde jeg satt av til en dagsretrett på Diakonissehuset Lovisenberg. En katolsk venninne hadde anbefalt denne dagen varmt, og det ble akkurat så fint som jeg håpet. Jeg kan definitivt anbefale å legge inn en dag med stillhet innimellom, og spesielt i advent. Tidligere år har jeg reist på retrett til mitt favorittkloster, Karmelittnonnene i Tromsø, men det var ikke så lett å få til nå. Derfor var det flott med et sånt éndagsopplegg, spesielt på et så vakkert sted.

2. søndag i advent ventet ny høymesse i St. Olav, etterfulgt av vår tradisjonsrike tur til julemarkedet på Norsk Folkemuseum. Alltid koselig!


Nydelig kapell på Lovisenberg.
Det å få sitte i Guds nærvær i timesvis i stillhet, og på et så vakkert sted - det gjør inderlig godt for sjelen.

Diakonissene på Lovisenberg er berømte for sitt vakre, tradisjonelle juletre med nydelige, håndlagde papirliljer. Det er det første juletreet jeg har sett med integrert julekrybbe. Og innerst inne mot stammen daler papirengler ned i skjul. 


Bare det å få være et sted med så vakre, gamle møbler! Takk Gud. Det er en lise for sjelen.

2. søndag i advent. Tid for å knele. Johannes (8) var litt for lav til å se over kanten på galleriet, men med en salmebok under hvert kne rakk han opp.

Julemarkedet på Norsk Folkemuseum for fjerde året på rad. Alltid koselig! Stemningsfull førjuldag. Gøy å dyppe lys i fargebad, og spennende å se på alle de fine, håndlagde tingene som selges i markedsbodene. Tradisjonen tro avsluttet vi dagen med kjøring med hest og vogn gjennom friluftsmuseet.

Julepyntet museum: Julehøytid i Numedal i 1851. 

Denne andre uken i advent var det dessuten julesangaften på St. Sunniva skole og luciafrokost i barnehagen. Mer om det i bildetekstene.



Her kan du se en liten videosnutt jeg laget med de to siste versene av Deilig er jorden fra julesangaftenen i skolekapellet, St. Joseph kapell.

"Den lykkeligste dagen i mitt liv", var Marias konklusjon etter at hun var så heldig å få bli selveste Sankta Lucia i barnehagen. De har fire avdelinger med barn, og bare én fikk være Lucia: Maria.

Alle gode ting er tre

3. adventshelg fikk vi staselig overnattingsbesøk, helt fra Høvåg, av min gode venninne Kathrine Tallaksen Skjerdal og hennes datter. Lørdagen var vi på Jul i Vinterland - eventyrlandet i Spikersuppa, med glaserte epler, pariserhjulet "Julestjernen", snurresklien "Lille korktrekkeren", karusellen "Ponnyekspressen" og lysinstallasjonen "Stjernehimmelen". SÅ koselig juletradisjon :)


Gode venninner på vei fra Observatorie Terrasse til Spikersuppa. Den veien går forbi Slottet. Været og dagslyset kan være så grått det vil. Når Kathrine er der, skinner sola.

Og tenk, der dukket plutselig Jill, venninne i 25 år, opp! Jill bor i Tysvær, og var på full fart til flytoget. Men stas å møtes likevel!

Fryd! Det der pariserhjulet er helt fantastisk.

Mer pariserhjulfryd. Og ja, han gir like gode bamseklemmer som det ser ut som. Johannes og jeg med utsikt mot Rådhuset (i bakgrunnen) og Oslofjorden.
Også litt venninnefryd høyt oppe i himmelen, med Slottet i bakgrunnen. Kathrine og jeg har vært venner siden forrige årtusen (og det er faktisk noen årtier siden, i og med at vi nå skriver år 2020). Ikke bare er vi faddere til hverandres barn, men vi er også hverandres våpendragere i åndsstriden. For eksempel skrev vi Skaperkraft-debattinnlegget "Fire myter om abort" sammen - et innlegg som ble anbefalt av vg.no, noe som medførte at Skaperkrafts server fikk så mye trafikk at den brøt sammen.

En blomst i håret, et glasert eple og en himmel full av stjerner. Da er livet fint.


Ingen jul uten en konsert i Uranienborg kirke. I år ble det Kvindelige Studenters Sangforenings julekonsert "Stille som sne".


Høydepunktet under konserten i Uranienborg kirke var da koret sang Nordnorsk julesalme i et helt nydelig arrangement. Her kan du høre ca hvordan det hørtes ut (video fra før konserten):




Noe av det fine med å jobbe i Norges Korforbund, er alle de fine folkene du blir kjent med. Her: Dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde. Hun dirigerer både Kvindelige Studenters Sangforening (som er ranket som best i verden av Interkultur, "korsangens internasjonale olympiske komité) OG Den norske studentersangforening som vant NM for kor i år. (Her ser du videoen jeg laget da de feiret seieren med en spontanfremføring av "Norges Fjelde".)
Marit er et nydelig menneske. Les det fine intervjuet som Olav Egil Aune laget med henne i Vårt Land: 
– Jeg tror, og derfor er det også enklere for meg å formidle det jeg vil formidle



Du skulle ha vært der da damekoret Cantus sang i Universitetsaulaen. Vi var under ti personer til stede. En fantastisk førjulsgave å få! Den gaven ville jeg selvsagt dele med flere. Videoen med det siste verset av "Det lyser i stille grender" delte jeg på Norges Korforbunds Facebook-side som vår julehilsen lille julaften. 

Jeg må bare få tipse om og anbefale det helt nye julealbumet fra Cantus! Det heter Fryd og er akkurat så fylt av julefryd som navnet tilsier. Helt nydelig! Lytt! Husk: Du kan høre på julemusikk helt til 2. februar :) 


Lille julaften hos foreldrene mine på Paradis i Bergen. Sokkene er fylte med godteri og klare for julaftensmorgenen. Og peisen er pyntet med ekte granbar med ekte julelukt.

Det begynner å bli klart for julelunsj julaften formiddag. Da var vi "bare" tolv til bords. Senere på dagen la vi inn en klaff til og var 15 til julemiddagen.

Familiemessen julaften. Det er bare så godt å komme hjem til St. Paul menighet og feire jul!

St. Paul menighet er velsignet med Mor Teresa-søstrene (i bakgrunnen). De kom og besøkte meg fem ganger da jeg lå innlagt med brannskade på Haukeland for fem år siden, i 32 døgn, inkludert hele julen. "We bring you Jesus" sa de, og det gjorde de virkelig. Les ettertanken "Jul på sykehuset" her.

Alteret i St. Paul kirke. Jesus i sentrum. Peter til venstre. Paulus til høyre.
Julekrybben i St Paul er alltid omgitt av en hel juletreskog. Stemningsfullt!

Å stå der sånn hos Jesusbarnet. Det er fint.

Puer natus in Betlehem.
Julekrybben har to nydelige, eldgamle figurer som tar imot penger til misjonen. Når en mynt faller ned, nikker dukken til takk. Kjempestas!

Første julegave: En lue der kaninørene spretter opp når du klemmer på de hvite duskene. Veldig populær!

Når du har fem barn og ikke kan gå til midnattsmesse, er det fint at NRK overfører midnattsmessen fra Peterskirken. Pave Frans holdt en veldig fin preken som du kan lese her på norsk på Vatikanets nyhetsside. 


Fire sitater fra Pave Frans' julepreken i midnattmessen julen 2019:

 "Guds kjærlighet har vist seg for oss i natt: Det er Jesus. I Jesus gjorde Den høyeste seg liten, for at vi skulle elske ham. I Jesus ble Gud et barn, for at vi skulle omfavne ham." 

"I natt oppdager vi igjen at Guds kjærlighet er skjønn og at også vi er skjønne, for vi er Guds elskede."

"Den «store glede» som i natt ble forkynt gjeterne er virkelig «en glede for hele folket». Sammen med gjeterne, som nok ikke var helgener, står også vi, med alle våre svakheter og feil. Slik Gud kalte dem, kaller han også oss, for han elsker oss. Og i livets mange netter, sier han til oss alle: «Frykt ikke» (Luk 2,10). Fatt mot, mist ikke tilliten, tap ikke håpet, ikke tenk at det er bortkastet tid å elske! I natt vant kjærligheten over frykten, et nytt håp ble åpenbart, Guds myke lys beseiret den menneskelige arroganses mørke. Menneskehet, Gud elsker deg, og for din skyld ble han menneske, du er ikke lenger ensom!"

"Kjære bror, kjære søster, hvis du synes at dine hender virker tomme og at ditt hjerte virker fattig på kjærlighet, så er dette din natt. Guds nåde er blitt åpenbart, for å skinne i ditt liv. Ta imot den. Da vil julens lys stråle i deg."

Juleferie er tid for puslespill og andre spill. Dette fine puslespillet var et samarbeid mellom Maria, meg, Sunniva og Besten.

Spillet Mexican Train var en stor hit og ble spilt hver dag. Fra venstre min bror Erling, min søster Kristin, hennes kjæreste James fra England, vår juleoverraskelsesgjest Esther fra Australia og Sunniva. Esther kom til Norge fra Australia en uke før jul, uten å kjenne en sjel her i landet. Hun tok kontakt med menigheten der Erling er med, og vips hadde vi fått en ekstra julegjest både julaften, 1. og 2. juledag. Kjempekoselig!

Pepperkakebyen i Bergen er legendarisk.

Koselig å oppdage Pepperkakebyen sammen. "En søster i livet skulle alle ha." Ingrid og Maria nede i høyre hjørne av verdens største pepperkakeby.

Å lese "Juleroser" på toget på vei hjem til Oslo, det er fint, det.

Nyttårsmiddag hjemme med alle sju.

Johannes fikk feber nyttårskvelden, så da ble det ikke tur til Aker brygge slik tradisjonen tilsier. I stedet ble det nyttårsutsikt fra balkongen. 

Ingenting å si på utsikten!

1. nyttårsdag. Maria leker med sin nybygde berg- og dalbane mens vi andre koser oss med julefilmen Home Alone. Det blir ikke jul uten Home Alone.

Feiring av epifani, Herrens Åpenbaring, i St. Olav domkirke søndag 5. januar. Nydelig, julepyntet kirke!


Et eventyr å få utforske den store julekrybben i St. Olav. Så mange spennende detaljer!

 Maria og Jesus - og mamma og Maria.

Gloria in excelsis Deo! Englenes lovsang julenatt synges i alle høymesser.

For et tablå! Fantastisk!
Gjør døyen høy, gjør porten vid, den ærens konge kommer hit!

Etter messen var det Hellig Tre Kongers fest i Mariagården. Ekte juletrefest med alle de kjente julesangene og tre ringer rundt juletreet (som går hver sin vei, og bytter mellom hvert vers). Til slutt kom de hellige tre konger innom. De var på vei til Betlehem og lurte på om vi visste veien, og om det kanskje hjalp hvis de tok 37-bussen? Alle barna fikk godteposer av kongene. Kjempekoselig fest. 
Millennium Falcon under tålmodig oppbygging.

Seier! Så glad blir du når du er Star Wars-fan og har bygget Millennium Falcon helt selv, helt ferdig.
Etter juletrefesten bar det videre til skøytegåing på Spikersuppa. Vi er så heldige som har tilgang på en skøytebane i gangavstand hjemmefra :)
Triks: Lurt å ta bilde før start, mens alle er forventningsfulle og ingen er slitne i anklene ennå.
Og vips var juleferien over. Takk for følget gjennom advent og jul!



10 januar 2020

Til Stavanger for å holde pilegrimsforedrag


På søndag drar jeg til St. Svithun menighet i Stavanger for å holde foredrag: Hvorfor går stadig flere pilegrim? Hva gir pilegrimsvandringen oss? Og hva gjør de hellige stedene med oss? Bli med til Nidaros, Røldal og Selja!


Søndag 12. januar 2020, kl 18.00. (Det er visst et litt uvanlig tidspunkt for Katolsk forum i Stavanger, men det måtte til for at jeg skal rekke siste flyet hjem.)

Sted: St. Svithun kirkes menighetsal
Adresse: St. Svithuns gt. 8, 4005 Stavanger (inngang fra St. Olavsgate)

Arrangør: Katolsk forum i Stavanger

Hjertelig velkommen!

26 desember 2019

Mørket er ikke det dypeste i deg

Lyset du så i øynene til den som elsket deg.

Mørket
er ikke det dypeste i deg

Lyset er.

Lyset du møtte 
da du kom inn
i vår verden

Lyset du så 
i øynene 
til den som elsket deg

Lyset du hørte 
da kjærlighet ble hvisket inn 
i ditt lille øre

Lyset som 
ikke kan slukkes

Åse Gulbrandsen
(publisert med tillatelse)



Lyset du hørte 
da kjærlighet ble hvisket inn 
i ditt lille øre

Lyset
du treng
finst

Helge Torvund


Så sier han som er høy og opphøyd,
han som troner evig,
Den hellige er hans navn:
I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.

Jesaja 57,15

«Jeg vil si til alle som har gått gjennom dette: 
Det finnes alltid en utvei. 
Selv om det ikke føles sånn.»

Maud Angelica Behn

Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.


Mørket 
er ikke det dypeste i deg
Lyset er.


Det øverste bildet tok jeg i St Columba-kapellet på den hellige Iona i Skottland. Det andre bildet tok min far Hermund Aadland av meg i 1976. Det tredje bildet tok jeg en sommernatt i år på den hellige øya Selja i Nordfjord, ved Stadt. Det er Stadt-platået du ser til høyre i bildet. Lyset her ute ved havet er helt spesielt.


Lyset og mørket

Jeg hadde full fordypning i matte, fysikk og kjemi på videregående. Lyset var det temaet som fascinerte meg aller mest.

Noen ganger kan hodet hjelpe hjertet til å forstå det som hjertet ikke har så lett for å forstå.

Det kan subjektivt oppleves som at mørket kan overvelde lyset. (Sånn er det når noe har skjedd med øynene som ser.) Men objektivt sett er mørket sjanseløst mot lyset. Hvis man tenker på det helt fysiske lyset, så er det et objektivt faktum at mørket har ingenting det kan stille opp med mot lyset.

Mørket finnes egentlig ikke, som en ting i seg selv. Mørket er bare fravær av lys. Mørket er ikke noe i seg selv. Det er bare en tilstand av ikke-lys. Lyset derimot, det finnes, på ekte.

Og hvis vi nå går over til å snakke metaforisk om lyset, så vet vi hvor sjelens/hjertets lys kommer fra. Det kommer fra kjærligheten. Fra Gud som er kjærlighet. Fra han som er livet.
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
(Johannesprologen, i Johannesevangeliet 1,1-5)

Av og til er en intellektuell tilnærming til troen rett og slett til hjelp for hjertet og følelsene også. Noen ganger kan hjertets øyne få lys på den måten. 

Jeg tror på solen selv når jeg ikke kan se den.
Jeg tror på kjærligheten selv når jeg ikke kan føle den.
Jeg tror på Gud selv når han er taus.

Jeg vil varmt anbefale å lytte til Cantus synge "Even when he is silent" (lenke til Spotify). Ordene i sangen sies å ha blitt skrevet på veggen i en konsentrasjonsleir under Holocaust:
“I believe in the sun
even when it is not shining.
And I believe in love,
even when there’s no one there.
And I believe in God,
even when he is silent"

Publisert 26. desember 2019. Oppdatert og utvidet 3. januar 2020.

Du liker kanskje også disse bloggpostene:

25 desember 2019

En vakker, liten juleandakt av Sigrid Undset

JULEGAVEN: "Julen er blitt en gavefest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum!" (Pave Benedikt XVI)
Foto: Believe in the Magic of Christmas

Sigrid Undset har skrevet noen vakre, vakre ord om julens mysterium som jeg deler her.


"Is not this the last and most mysterious reason for the joy of Christmas - that the world has been turned upside down; that the Almighty has laid aside His insignia of office and receives our gifts, if we want to give them to Him? They mystery of the Atonement is introduced with a Christmas play, the real meaning of which is far beyond our poor comprehension; but for almost two thousand years the world has echoed every Christmas with the noise and merriment of children who come to visit the stable, and humanity has played itself warm and full of laughter around the Son of God who has become a little child for its sake.

[...]
So let us follow the children who sings at the top of their voices:
Adeste, fideles,
Laeti triumphantes
Venite, venite in Bethlehem.

And when we give each other Christmas gifts in His name, let us remember that He has given us the sun and the moon and the stars
, and the earth with its forests and mountains and oceans - and all that lives and move upon them. He has given us all green things and everything that blossoms and bears fruit and all that we quarrel about and all that we have misused - and to save us from our foolishness, from all our sins, He came down to earth and gave us Himself.

Venite adoremus Dominum."
Fra boken "Christmas and Twelfth Night - Reflections by Sigrid Undset", 1932
Første gang publisert her på bloggen 1. juledag 2014


LES MER:

  • For å lese flere Sigrid Undset-relaterte artikler her på bloggen, klikk her

20 desember 2019

Julens dikter H. A. Brorson | Historien bak "Mitt hjerte alltid vanker"

JULENS DIKTER: Den danske salmedikteren Hans Adolph Brorson er mest kjent for de mange julesangene sine. «Mitt hjerte alltid vanker» regnes for å være en av de dypeste og vakreste julesalmene vi har.
Foto: quasi_virtuo, Flickr Creative Commons

For nesten 300 år siden skrev dikterpresten Hans Adolph Brorson en salme som fortsatt er en av de høyest elskede og mest sungne julesangene i Norge: «Mitt hjerte alltid vanker». Du skal ikke se bort fra at grunnen til at den formidler julens lys så godt, er at den ble til i et stort mørke.


Av Ragnhild H. Aadland Høen, første gang publisert i Korbladet nr. 3/2019, Norges Korforbunds medlemsblad 

Kanskje har alle sin egen historie om «Mitt hjerte alltid vanker». Her er Brorsons historie og min. Det har seg nemlig sånn at rett før jul i det Herrens år 1732 diktet Brorson sin salme, og rett før jul 279 år senere fødte jeg en sønn – og etterpå var det umulig å sove.

Hos det nyfødte barnet

Snøen dalte forsiktig utenfor. Stille natt, hellige natt. Den første natten med det nyfødte barnet. Den lille kroppen lå der helt i ro. Pustet så stille som bare de bittesmå gjør. Jeg hadde kjent sparkene hans under hjertet i mange måneder, og nå åpnet det seg. Alle sanser var våkne. Og da, akkurat da, var det jeg lyttet til «Mitt hjerte alltid vanker».

Jeg vet ikke om noen annen musikk som drar meg helt inn i stallen – helt inn i dypet av den aller helligste natten – på den måten som Brorson gjør. Han gjør juleevangeliet til en fortelling jeg kan krype inn i, helt til jeg står der i det funklende mørket sammen med ham.

Kontrastenes julesang

Brorson står tett inntil krybben og skjønner ikke hvorfor «Gud av himmerike» måtte komme inn i all denne smerten og elendigheten.

Hele sangen er bygd opp rundt det ufattelige mysteriet: Kontrasten mellom den glitrende himmelsalen og den mørke stallen, mellom Guds herlighet og den elendigheten Jesus blir født inn i.

Smertens mann

Hans Adolph Brorson (1694-1764) var en mann som visste alt om hvor hard jorden kan være. Da han var liten døde faren hans. Senere døde 10 av de 16 barna hans mens de var små. Den eldste sønnen hans ble alvorlig sinnslidende. Da dikterpresten skulle reise til København for å bli viet til biskop, døde kona hans og barnet i barselseng. Kan det bli verre? Hvor mye smerte kan en mann tåle?

Brorson var i sjokk – over at Gud kom til oss, at han frivillig kom inn i dette – i denne harde verden. «Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud i himmerike i stallen ligge må? Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, o store himmelhelt?»

Hvorfor valgte du denne elendigheten?

Sann kunst skraper ikke bare overflaten. Den skraper på dypet. Stillere og dypere natt blir det ikke enn når alt er skrelt bort, slik det er hos Brorson.

Brorsons gjensvar

De ni første versene av sangen er fulle av lengsel, undring og spørsmål. I de to siste versene gir Brorson sitt eget, uforbeholdne gjensvar:
«Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn».
 «Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født her inne, i hjertets dype grunn!»
Brorsons jul er ikke sentimentalt overfladisk. Julemysteriet er grunnen til at han holder ut. I den mørke stallen finner han lyset.

Og slik lever Brorsons vakreste og sterkeste julesang videre, 287 år etter at dikterpresten for all tid ble Julens dikter da han utgav «Nogle Jule-Psalmer, Gud til Ære og kristne Sjæle, især sin elskelige Menighed, til Opmuntring; til den forestaaende glædelige Julefest enfoldig og i Hast sammenskrevne af H. A. B.»

Gledelig julefest!



Og her er en spesialbildetekst spesielt for bloggens lesere (den var ikke med i Korbladet):

Erik Pontoppidan skrev om Brorson: «Han søgte at anvende sin Ensomhed til en inderligere Omgang med Gud i Christo, i hvilken Aandens Skole han under mange Prøvelser erfor Guds Troskab, ja ret fornam og saa, hvor venlig Herren er imod dem, som haabe paa ham.»
Kanskje har han rett i det. Det må iallfall mye erfart vennlighet til for å svare så uforbeholdent som Brorson gjør i denne salmen.

 
Som Brorson sier det i en annen av sine julesanger: «Når hjertet sitter mest beklemt, se da blir frydens harpe stemt så den kan bedre klinge.» (Sitat fra «I denne glade juletid» som ble skrevet det året Brorsons mor døde og den eldste sønnen hans ble sinnssyk.)


Her er Brorson malt av Johan Hørner i 1756.

Foto: Wikimedia Commons

Fakta om «Mitt hjerte alltid vanker»

· «Mit Hierte altid vancker» er skrevet til en svensk folketone av den danske salmedikteren Hans Adolph Brorson (1694-1764).

· Salmen ble første gang trykket i 1732 i heftet «Nogle Jule-Psalmer».

· I dette heftet finner man noen av de mest kjente Brorson-salmene: «I denne søde Juletid», «Mit Hjerte altid vancker», «Her kommer dine Arme Smaa» og «Den yndigste Rose er funden».

· Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. 
· Les salmeteksten her på liturgi.info 

Hvis du likte denne bloggposten, liker du sannsynligvis denne også:


  • Juleandakt | Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom - min egen julenattfortelling. «Jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt», skriver Brorson. Jeg kommer aldri til å glemme julenatta 5. desember 1998. Den natta Jesus ble født på et lite, gulmalt, helt alminnelig rom i Kristiansand.