Google Analytics

19 november 2018

Intervjuet av NRK under abortdemonstrasjonene

Lørdag 17. november inviterte NRK meg til Marienlyst for å kommentere abortdemonstrasjonene mot endringene i abortloven som KrF ønsker å få gjennom.


Direktesendingen ble sendt på NRK2, nrk.no og NRK radio. Her kan du se den i nettspilleren til nrk.no.

Direkte på NRK

Hvis du vil få med deg det jeg sa, finner du meg her:

1. Her er lenken direkte til første gang jeg er inne, ved 0:41:27. Da snakker jeg om selvbestemmelse, og anerkjenner at vi ikke har nådd godt nok ut med vårt budskap. Men først og fremst snakker jeg om abortlovens paragraf 2c og uretten som ligger i at norsk lov gir barn ulik rett til liv. Noen barn har rett til å leve fra uke 12, mens andre barn systematisk, ved lov, blir fratatt den samme retten til å leve. Dette er Norges mest diskriminerende lovparagraf.

2. Her er lenken direkte til andre gang jeg er inne, ved 1:03:04. Da snakker jeg om tvillingabort og om faren det utgjør for den gjenværende tvillingen. Jeg refererer til saken som ble kjent gjennom TV 2, der en tvilling med Downs fikk en kaliumsprøyte i hjertet i uke 18, noe som førte til at den friske tvillingen ble født allerede i uke 25 med store komplikasjoner.

Jeg vektla at tvillingabort er noe annet enn vanlig abort fordi det får følger for den gjenværende tvillingen, et barn som står i fare for å få skader som han/hun må leve med hele livet. Tvillingabort medfører at foreldrene gjør et valg som får følger ikke bare for dem selv og barnet som dør, men også for barnet som overlever, og som står i fare for å bli påført livsvarige, alvorlige skader fra ekstremt prematur fødsel.
Til info: Ekstremt for tidlig fødte barn kan få alvorlige skader som hjerneskade, nevrologisk skade, blindhet, livstruende infeksjoner, hjerneblødninger, lungeproblemer og netthinneskader. Kilde: forskning.no 
De har også større fare for cerebral parese og psykisk utviklingshemning, de har oftere lærevansker, psykiske vansker, søvnvansker og atferdsvansker i barndommen. Kilde: forskning.no

Kudos til NRK

NRK skal ha kudos for at de ringte meg og spurte om jeg ville stille i studio under direktesendingen fra abortdemonstrasjonene. Det hadde ikke skjedd på BBC eller CNN (at noen som taler abortdemonstranter imot kommer til orde), fortalte mine to venner fra England og USA som var på besøk lørdag og som passet barna mens jeg var på Marienlyst 😊 Så: Stor takk til NRK!


Dyktig programleder: Åsa Vartdal. I midten: Kommentator Åshild Mathiesen.
Foto: Skjermdump fra nrk.no

Hva nå?

Vi visste hele tiden at sorteringsparagrafen kom til å bli krevende å få gjennomslag for. Der er vi fortsatt, så får vi se hvor det ender.

Når det gjelder tvillingabort er det gode sjanser for at vi får det til. Jeg registrerer med glede at til og med Bjørnar Moxnes i Rødt tror at vi får til å forby tvillingabort.

Jeg har forventninger til at vi vil se gjennomslag fra KrFs viktige likeverdsreform, som vil gjøre livet lettere og bedre både for barn, unge og voksne som har funksjonshemninger og utviklingshemninger *og* for familiene deres. Det er viktig med tanke på å gjøre kvinner trygge på at samfunnet vil hjelpe dem med å ta imot og ta vare på barn med ulike utfordringer - slik at flere kvinner kan våge det, og færre tar abort.

Når det gjelder tiltak for å forebygge abort er vi allerede godt i gang både med KrFs tiltak fra planen i 2014, og med å få aborttallene ned. Her går helseminister Bent Høie gjennom KrFs ti tiltak, punkt for punkt. Sitat derfra: "Men det Støre lokket med er i all hovedsak under gjennomføring eller gjennomført i samarbeidet mellom regjeringspartiene og KrF. Utviklingen viser at vi er i rute med å nå KrFs ønskede mål om en nedgang på en tredel i aborttallene."

KrF vil også kunne få viktige gjennomslag i bioteknologiloven som får forhindret at ting går feil vei der med hensyn til eggdonasjon, surrogati etc. Siden det nå er flertall blant stortingspartiene for eggdonasjon (ikke ennå gjennom noe som er vedtatt, men vi kjenner partienes nye posisjoner), er det kun ved å gå inn en flertallsregjering med høyresiden at KrF kan få forhindret at dette blir en realitet.

Lover påvirker holdninger 

Dersom vi får bort Norges mest diskriminerende lovparagraf - abortlovens §2c, den som systematisk, og ved lovs form, fratar noen mennesker den retten til å leve som alle andre har i samme fase i livet - så vil det over tid påvirke holdningene.

Lover påvirker holdninger fordi det sier noe helt grunnleggende om hva samfunnet forteller deg at det er greit å gjøre.

Det er derfor feministene opplever det som så truende at vi vil ta bort 2c, selv om 2a og 2b (som omhandler kvinnens situasjon og hennes selvbestemmelse) forblir. Fordi: Da finnes det ikke lenger en lov som forteller at "selvsagt tar du abort på dette barnet", "vi har laget en egen lov for tilfeller som ditt". Du må faktisk argumentere for det selv.

Du må si at det er DU som ikke orker å ha dette barnet eller å fullføre dette svangerskapet. Kvinnen ansvarliggjøres på en annen måte, det er ikke samfunnet som legger opp til det. Samfunnet slutter med å diskriminere utviklingshemmede, funksjonshemmede og syke barn i lovs form.

Kvinnen kommer til å fortsatt få innvilget abort etter lovendringen (ved henvisning til sin egen situasjon), men på lengre sikt vet vi dette: Lover påvirker holdninger.

Bare se på hva som har skjedd i ekteskapsloven. Før den nye ekteskapsloven trådte i kraft 1. januar 2009 var det ikke flertall i befolkningen for likekjønnede "ekteskap". Etter lovendringen tok det ikke mange årene før holdningsendringene i folket fulgte etter. Folk er allerede blitt så vant til lovens omdefinering av hva et ekteskap er, at det nå oppfattes som provoserende at noen i det hele tatt omtaler det som "ekteskap" i stedet for ekteskap.

Lover endrer holdninger. Derfor er det viktig å få endret diskrimineringsparagrafen i aborloven. Vi er ikke KrF hvis vi iallfall prøver å få endret lovene i pakt med KrFs program, når vi har en statsminister som er enig med oss, og som vil arbeide for å gi oss gjennomslag.


Foto: Skjermdump fra nrk.no

Uegnet tema for forhandlinger?

Lørdag kveld delte Kristin Gunleiksrud Raaum, lederen av Kirkerådet - Den norske kirkes øverste demokratisk valgte leder - debattinnlegget "Et kristent og feministisk ja til dagens abortlov", som er skrevet av den ytterliggående presten Gyrid Gunnes. Kirkerådets leder delte innlegget på Facebook med offentlig visning, og med kommentaren/anbefalingen: «Et av mange viktige innlegg de siste dagene. Selvsagt er det dilemmaer knyttet til dagens abortlovgivning Men de løses ikke ved å legge abortloven på forhandlingsbordet.»

Her er svaret jeg skrev i en kommentar til Gunleiksrud Raaum:
""Selvsagt er det dilemmaer knyttet til dagens abortlovgivning Men de løses ikke ved å legge abortloven på forhandlingsbordet."
Hvordan tenker du at abortloven skal endres hvis det ikke skal skje uten forhandlinger mellom ulike partier? Det er slik all ny politikk utformes i demokratier der ikke ett parti har flertall alene.

Regjeringsforhandlinger er de forhandlingene der partiene har størst sjanse for å få gjennomslag for sin politikk. Det er nemlig *bare* da andre partier er villig til å fire på sine primærstandpunkter i saker.
Selvsagt ønsker KrF å undersøke muligheten for å få politisk gjennomslag i en av sine aller viktigste saker - kampen for menneskeverdet og kampen mot sorteringssamfunnet. Det er ingenting galt i det."
"Det er ventet opptil 10 000 mennesker i demonstrasjonene". Som en bekjent av meg påpekte etterpå: "5 282 343 personer i Norge går ikke i tog i dag mot endring av abortloven. Det er ganske mange flere enn som går." 
Foto: Skjermdump fra nrk.no


Anne Berger Jørgensen var en av dem som gav likerklikk til Raaums Facebook-post. Berger Jørgensen skrev også en kommentar. Her er dermed min andre kommentar på Kirkerådslederens FB-post:
"Ellers, jeg er helt enig med Anne Berger Jørgensen i at "Ropet om strikkepinner når man gir uttrykk for at man synes spørsmålet om fosterreduksjon er vanskelig , frister ikke til deltakelse i denne debatten."
KrF har brukt innestemme i denne saken. Det er Arbeiderpartiet og alle de andre partiene på venstresiden som har brukt sin kraftigste utestemme i denne saken, og har fått saken til å spore helt av. Det gjorde de senest i går, i tusenvis, og det kommer de til å gjøre hver eneste gang de oppfatter at KrF har mulighet for å få gjennomslag for sin politikk på abortfeltet.
Vi kommer aldri til å få en abortdebatt i Norge der ikke venstresiden tar i bruk sin kraftigste utestemme. Aldri. Det tror jeg alle politikerne på venstresiden kan skrive under på også. Dette er en av de tingene som virkelig skaper en avgrunn mellom KrF og de sosialistiske partiene.
Jeg tror det var viktig for mange "blå" KrF-ere at Erna Solberg møtte oss som hun gjorde. Men jeg tror det var vel så utslagsgivende at Arbeiderpartiet viste oss sitt sanne ansikt med sine demonstrasjoner *for* sortering, både før og etter KrFs landsmøte. Det er mange av oss som ikke har lyst på sånne bestevenner."

Kommentarene mine rakk å få 9-10 likerklikk hver før Kristin Gunleiksrud Raaum slettet posten sin, uten å ha svart noen av oss som hadde kommentert. Deretter slettet hun Facebook-vennskapet med Daniel Joachim Kleiven, kommunikasjonsleder i en av Norges viktigste kristne organisasjoner, Laget (NKSS). Kleiven hadde skrevet en høyst saklig kommentar, men han sa henne altså imot.

Vel, ferdig med det. Tilbake til saken.


Vår viktigste kamp

Kampen for menneskeverdet og kampen mot sorteringssamfunnet er KrFs viktigste kamp. 

Mange av våre andre saker og våre viktigste prinsipper er det mange andre som også kjemper for. For eksempel:
1. Forvalteransvaret - miljø/klima
2. Solidaritet - fattigdomsbekjempelse
3. Subsidiaritet - at Statens makt skal begrenses, at beslutninger skal tas på lavest mulig nivå og at familiene skal hjelpes.

Disse sakene er viktige for Kristelig Folkeparti. Men KrF kan aldri svikte de sakene og de menneskene som ingen andre kjemper for. Aldri.


Og vårt menneskeverdperspektiv, det er unikt for KrF.


Vi skal være en stemme for de stemmeløse. Den dagen vi slutter med å være det, kan du like godt legge ned hele KrF for min del.


Bli medlem i KrF! Vi trenger deg!
Du kan regne med KrF. Kan vi regne med deg?
Sjekk ut her: 
www.krf.no/blimedlem

Foto: Skjermdump fra KrFs bannerannonse på dagen.no 3. oktober 2018


Menneskets ukrenkelige verdi


Siden dette først og fremst er en katolsk blogg, skal jeg ta med en leseanbefaling i samme slengen. Har du lest "Livets Evangelium" av pave Johannes Paul II? Jeg elsker det dokumentet! Hvis ikke du har lest det, har du gått glipp av noe stort.


Livets Evangelium kan leses som bok, men du kan også lese det gratis på nettet, her på katolsk.no.

Det er det vakreste, sterkeste, mest logiske, mest bibelske og det mektigste jeg noen gang har lest om menneskets ukrenkelige verdi. LES!

Protestanter vil ha like stor glede av å lese denne boken som det katolske kristne har, bare så det er presisert. Dette er en bok som handler om verdien menneskelivet har i kristendommen, kort og godt.

Paven skriver engasjerende om vår tids trusler mot menneskelivet. Han skriver om abort og eutanasi ("aktiv dødshjelp"), om familien, om det ufødte barnet, om menneskets ansvar for livet, om livets kultur og dødens kultur ("the culture of death" som vi lever i). Fremfor alt skriver han om livets evangelium og om menneskets ukrenkelige verdi og verdighet (human dignity, som blir oversatt med menneskeverd på norsk).

Ta en kikk på navnene på alle kapitlene og avsnittene her. 

Det som er praktisk med å lese "Evangelium Vitae"/ "Livets Evangelium" på katolsk.no, er at du lett kan søke deg frem hvis det er noe spesielt du leter etter.

Selv foretrekker jeg å lese på papir når jeg skal fordype meg og gjøre notater. Boken koster bare 140 kroner. Her får du kjøpt boken i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 i Oslo. De har åpent tirsdag - fredag: 10.00 - 17.00, lørdag: 11.00 - 15.00, søndag: åpent etter høymessen fra 12.30 - 14.00 (mandag stengt). Netthandelen er alltid åpen :)

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom dødens kultur og livets kultur. Vi befinner oss alle midt i denne konflikten. Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge livets side
Pave Johannes Paul II i "Livets Evangelium"

Les også:

12 november 2018

Menneskeverdet og KrFs veivalg

VERDIVALG, IKKE PERSONVALG: Jeg holdt innlegg som delegat fra Oslo KrF under KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018. Innlegget mitt kan du lese og se her.
Foto: Jarle Aarbakke Tollaksen

Jeg kunne pepret denne bloggen full av KrF-innlegg de siste ukene, men velger å heller samle alt i én bloggpost.


På den måten blir det litt lettere å hoppe over for dere som er uenige med meg. Samtidig er det kanskje greit å finne alt på ett sted for dere som faktisk er interessert i dette?

I denne posten finner du følgende:

  • Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra Oslo KrF fylkesstyre.
  • Innlegget jeg holdt på KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november 2018, som delegat fra Oslo KrF - og en liten epilog etter landsmøtet.
  • Debattinnlegget mitt "KrFs skjebnesvangre verdivalg" fra dagen.no.
  • Kronikken min "Abortloven ligger på bordet" som stod på trykk i avisen Dagen.

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte, der jeg var delegat fra fylkesstyret i Oslo KrF.
Foto: Skjermdump fra videopptaket hos nrk.no

Innlegget mitt på Oslo KrFs fylkesårsmøte


I denne nettsaken på nrk.no finner du et videovindu med hele direktesendingen fra Oslo KrFs fylkesårsmøte 29. oktober 2018.


Du finner mitt innlegg ved 2:57:52. Hvis du har tid, så få gjerne med deg mer. Det var mange gode innlegg i denne debatten! Ett av de virkelig gode som var rett i nærheten av mitt, er det siste innlegget før mitt, nemlig Magne Storebø ved 2:56:07.

Avstemningen i Oslo KrF viste 3 "blå" delegater, 3 "røde" delegater og 1 opposisjonsdelegat. Da alle ble tvunget til å velge mellom blå og rød, ble det 32 stemmer til blå og 28 til rød. Opposisjonsdelegaten hadde derfor blå som sitt sekundæralternativ. De fleste var overrasket over at dette årsmøtet ble så blått som det ble. 4-3 til "de blå" var over all forventning :) Også i Vestfold og Akershus ble det flere blå delegater enn ventet. Den kvelden var jeg så glad at jeg ikke klarte å sovne før halv to på natten.

(NB: De første 7,5 minuttene i NRK-videoen merket med Fylkesårsmøte i Oslo er faktisk fra fylkeårsmøtet i Vestfold. Men vips er du over i Oslo-sendingen.)

Visste du at du kan bruke tastaturet ditt for å navigere i NRKs videospilller? Her er kommandoene deres:

Foto: Skjermdump fra nrk.no


VGTV



Også VGTV sendte direkte fra fylkesårsmøtet i Oslo KrF. Her falt dessverre lyden ut under deler av sendingen, inkludert under mitt innlegg. Mesteparten er imidlertid med lyd, og hvis du kjenner noen i salen, er det denne sendingen du vil se, for her er det mye filming fra stemningen i salen, og også interessante intervjuer med blant annet Hans Olav Syversen og Aud Kvalbein.

Det står BLÅTT på den stemmeseddelen der. 
Foto: Skjermdump fra VGTV ved 3:29:26


LANDSMØTET: Du vet du er på et historisk, ekstraordinært landsmøte når pressekorpset ser slik ut. Det var 190 delegater på landsmøtet, og hele 160 pressefolk.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Innlegget mitt på KrFs ekstraordinære landsmøte


På fylkesårsmøtet ble jeg valgt som delegat til KrFs ekstraordinære landsmøte. Her på nrk.no kan du se hele landsmøtet og innlegget mitt. Mitt innlegg finner du ved 5:10:53 i opptaket.


Jeg ble altså valgt som delegat fra Oslo KrF til landsmøtet. Hans Olav Syversen skulle være dirigent på landsmøtet, og kunne derfor ikke holde innlegg. Dermed var jeg så heldig å få holde "blått" innlegg på vegne av Oslo KrFs delegasjon. (Hvert fylke fikk bare holde to innlegg.)

Her er det jeg sa:

Det er noe som er hellig i alle partier.
I Arbeiderpartiet er det abortloven.
I KrF er det selve livet.

KrF står i dag overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Vi skal ikke i dag velge mellom Knut Arild eller Erna; heller ikke mellom Knut Arild eller Kjell Ingolf.

Vi skal velge hvilke verdier som er de viktigste for KrF.

Og Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF historiske gjennomslag i vår aller viktigste sak: Kampen for menneskeverdet og mot sorteringssamfunnet; et gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har.

På mandag var Arbeiderpartiet med og arrangerte abortdemonstrasjon for sortering, fordi de er reelt redde for at vi skal få dette til. La det synke inn. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er null håp om at vi kan klare å flytte Arbeiderpartiet en millimeter i abortsaken. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse»: En sjanse som bare kommer denne ene gangen i vår livstid.

Erna og hennes stortingsgruppe mener alvor. Selvsagt gjør de det! Men det er *bare* KrF som er i posisjon til å presse regjeringspartiene til dette.

Venstre og Frp har fastholdt sine primærposisjoner. Det overrasker ingen. Men primærstandpunkt må alltid vike når man går i reelle forhandlinger. Merk at hverken Venstre eller Frp har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav!

KrF har nå en unik sjanse til å sette et enestående KrF-avtrykk i Norges historie ved å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge.

Den sjansen er vi forpliktet til å gripe.
 Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg.

Og i vårt parti er én ting hellig: Livet.

I denne skjebnetimen for Norge, og for menneskeverdet, kan vi ikke svikte.



Første vers av KrF-sangen: "Ta vare på livet!"
"Det lyder et manende kall til å gå
med tro - i en tid som vil kreve.
Det kjempes om svake, om ufødte små
som ikke får lov til å leve.
Ta vare, ta vare på livet!"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Epilog etter landsmøtet:

Landsmøtet stemte for å sondere med Erna Solbergs regjering først, med 98 "blå" mot 90 "røde" stemmer. 2 stemte blankt. (Før landsmøtet startet var vi 99 "blå", 1 blank og 90 "røde" delegater.)

Etter å ha fått vite resultatet av voteringen var jeg lettet. Samtidig var jeg tom og trøtt og synes det her ble veldig leit og vondt. Jeg er i politikken for å kjempe for KrFs politikk - ikke for å kjempe mot andre KrF-ere slik jeg ble tvunget til nå. De månedene jeg jobbet på Stortinget - der alle vi i KrF stortingsgruppe jobbet som ett lag - er de gøyeste jeg har hatt noen gang 💛 Jeg skulle sånn ønske at det var slik ting var fortsatt.

En del fikk nok med seg videoklippet hos NRK der Simen Bondevik gråter over at Hareide tapte valget. I forgrunnen der er jeg også med. Når jeg sitter der og ser skikkelig lei meg ut, er det altså ikke fordi jeg er lei meg for at "blått" alternativ vant, men fordi alt har blitt som det har blitt. Det er en stor sorg oppi det her, jeg har ingen jublende seiersfølelse. Situasjonen tatt i betraktning var dette likevel det beste scenariet vi kunne få, etter min mening.

Og bare så det er sagt: Jeg ser 100 andre grunner til at KrF bør velge regjeringssamarbeid med Erna Solbergs regjering framfor å velge et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartietder KrF overgir vippeposisjonen sin i Stortinget til SV. Men jeg visste at resten av de "blå" delegatene kom til å ta seg av de grunnene, derfor kunne jeg fokusere på denne ene grunnen i mitt innlegg - både fordi menneskeverdet og sorteringssamfunnet er vår viktigste sak, og fordi den synliggjør et av de vondeste smertepunktene mellom Ap og KrF.

I ukene etter landsmøtet har Arbeiderparti-kvinnene gått til frontalangrep på KrF og gjort sitt ytterste for å gjøre det umulig for meg å anbefale et regjeringssamarbeid med Ap.

Før landsmøtet tenkte jeg det var en dårlig idé å gå i regjering med Ap. Nå synes jeg det er en elendig idé. Her er jeg helt på linje med KrF-veteran Laila Dåvøy (tidligere statsråd og stortingsrepresentant) som har skrevet innlegget "Arbeiderpartiet viser sitt sanne ansikt i KrFs viktigste sak" i VG. Anbefalt lesning!

Foto: Skjermdump fra videoopptaket hos nrk.no


Debattinnlegg: KrFs skjebnesvangre verdivalg


Dette debattinnlegget ble publisert på dagen.no 1. november 2018, dagen før landsmøtet.

KrF står nå overfor et verdivalg, ikke et personvalg. Mitt ønske for KrF er at vi finner en vei videre som er mest mulig samlende for KrF. 


Jeg ble veldig glad da jeg så den styrte lekkasjen på mandag fra "sentrale kilder i KrF" om at Knut Arild Hareide ikke går av umiddelbart hvis hans alternativ taper avstemningen. Hvis "det blå alternativet" vinner, venter han med å bestemme noe inntil resultatet fra sonderinger (og eventuelt forhandlinger) med dagens regjering er klare.

Hvorfor var det gode nyheter? Fordi det innebærer at "de blå" nå trygt kan stemme på at KrF skal sondere (og eventuelt forhandle) med Erna Solberg først. Dersom vi ikke får et resultat som stortingsgruppen er fornøyd med, har vi fortsatt Knut Arild Hareide til å forhandle med Arbeiderpartiet. Det er den beste planen jeg kan se for meg. Nå ble det enda lettere å forhandle med ikke-sosialistisk side først!

Å stemme på blått alternativ innebærer nå at du stemmer på:

1. At KrF gir Erna Solberg en sjanse til å gi KrF store gjennomslag for vår gode KrF-politikk, inkludert et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Vi gir henne en reell sjanse til å gi KrF gjennomslag for at tvillinger som hører sammen skal få leve sammen, og for at utviklingshemmede skal få samme rett til å leve som alle andre i Norge har. Det er dette jeg mener med at KrF står overfor et skjebnesvangert verdivalg, ikke et personvalg.

2. At vi ikke gir det viktige forholdet til Høyre et unødvendig banesår. Dersom forhandlingene ikke lykkes, vil både velgerne og regjeringen ha større forståelse for at ting ble som de ble. Da har vi ikke felt regjeringen uten å gi dem en rettferdig sjanse først.

3. At dersom forhandlingsresultatet med de borgerlige er for dårlig, står Knut Arild Hareide klar til å lede vår Plan B: KrF+Sp+Ap-regjering.

Det vi ser nå, er en partiledelse som gjør alt de kan for KrFs beste. Det at KrF har Knut Arild Hareide og Jonas Gahr Støre som backup-plan gir oss økt forhandlingsstyrke inn mot den borgerlige regjeringen. Da vet de at vi har en "ordentlig" plan B. Det er ikke noe som vi bare truer med. Vi mener det.

Så tusen takk til arkitektene bak denne planen! Dette var gode nyheter. Jeg tror dette er det nærmeste vi kommer en kompromissløsning i dagens situasjon i KrF. Det er en løsning som virkelig er til KrFs beste, og som gjør det mulig for landsmøtedelegatene å følge KrF-hjertet sitt. Hva koster det oss å teste ut hvilke historiske KrF-gjennomslag vi kan få hos Erna Solbergs regjering nå? Ingenting. Noen dagers arbeid. Det har vi råd til.

Vi i KrF vil kjempe kampen for de aller svakeste i samfunnet. Vi vil spesielt kjempe for de sakene og de menneskene som ikke har noen annen stemme enn KrFs stemme. KrF er partiet "for de som trenger politikk", som Ole Paus sier det.

KrF står nå ovenfor et verdivalg, ikke et personvalg. Kampen står om hvilket samfunn vi skal ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har.

Den kampen skal vi i KrF vinne. Sammen.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat fra Oslo KrF


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne kronikken stod på trykk i Dagen 31. oktober 2018, og ble i tillegg publisert på dagen.no.

En kortversjon stod også på trykk i Vårt Land lørdag 25. oktober 2018.


Kronikk: Abortloven ligger på bordet


Aldri før har en statsminister som ikke er fra KrF snakket om sorteringssamfunnet slik Erna Solberg gjør. KrF har nå en enestående sjanse til å gjøre en historisk forskjell for menneskeverdet i Norge, hvis vi velger rett vei på fredag.


Venstresiden i KrF jobber hardt nå om dagen for å trekke i tvil at abortloven er det viktigste som ligger på bordet dersom KrF går i regjeringsforhandlinger med Solberg-regjeringen.

Ingen trenger å tvile på hverken KrFs eller Erna Solbergs intensjoner. En samlet Høyre-ledelse ønsker å gi KrF gjennomslag for å få en slutt på tvillingaborter og å få bort Abortlovens sorteringsparagraf (§2c). KrF-medlem Nils-Petter Enstad er respektløs nok til å kalle dette for "en bløff", "en tilfeldig bemerkning", "en myte", ja, endog et "bedrag" (Dagen, 25.10.2018).

Erna Solberg mener alvor. Selvsagt gjør hun det. I følge henne er det "ikke veldig omstridt" å få gjennom et forbud mot tvillingabort i Høyre. Hun sier ærlig at det vil være mer krevende å få gjennomslag for å fjerne sorteringsparagrafen. Men dersom hun hadde trodd det var umulig, ville hun ikke ha nevnt det!

Det koster Erna mye å møte KrF på kravene, og hun er ved gjentatte anledninger tydelig på hva hun mener. Erna er ikke bare partileder, men også statsminister. Hun er vant til å veie sine ord på gullvekt. Og: Nå på mandag bekreftet Høyres parlamentariske leder at Erna har mandat fra hele stortingsgruppen til å forhandle og gi KrF disse gjennomslagene.

Etter KrFs og Ernas utspill, fastholdt både Venstre og Fremskrittspartiet sine primærposisjoner. Det overrasket ingen. Siv Jensen uttalte to ting: 1. At hun vet hvor viktig dette er for KrF. 2. At kvinnens rett til selvbestemt abort må ligge fast. (Det vil den gjøre. Vi snakker her om senaborter som ikke er selvbestemte, men nemndbehandlede.)

Venstres stortingsgruppe er delt i spørsmålet om tvillingabort. Tvillingfaren Abid Raja (V) sier at han vil kjempe for at Venstre vil gi KrF gjennomslag i tvillingabortspørsmålet.
 Partienes primærstandpunkter blir alltid justert eller må vike når man går i reelle forhandlinger. Hverken Venstre eller Fremskrittspartiet har sagt at de heller vil gå av enn å gå med på KrFs krav.

Erna Solberg har fra første stund vært tydelig på at dette er et utspill der hun uttaler seg som Høyre-leder, og i enighet med hele Høyres ledelse. Dette er ikke regjeringsforhandlinger, og ingen kan love noen en seier før forhandlingene mellom fire partier er i gang. Senere gjentok hun dette budskapet, noe som ble slått opp i mediene som om hun modererte seg. Det gjorde hun ikke.

Alle vet at man ikke kan forhandle før forhandlingene er i gang. Derfor må vi satt i gang de forhandlingene! KrF har nå en unik mulighet til å gjøre en historisk forskjell i Norge, fullt på høyde med den gang KrFs sosialminister Egil Aarvik fikk innført Folketrygden i Norge i 1966.

Det som KrF ønsker, er sammenfallende med hele Høyre-ledelsens egne, personlige ønsker, men de trenger KrFs hjelp for å få det gjennom. Det er stor forskjell på hva KrF kan oppnå i og utenfor regjering. Det er derfor vi må gå inn i regjeringen.

En ting er sikkert: Det er komplett umulig å få Arbeiderpartiet til å flytte på et komma i abortloven. Senest nå på mandag demonstrerte de det, ved å bli med på å arrangere en abortdemonstrasjon for sortering foran Stortinget, for å protestere mot endringene i abortloven som KrF vil ha gjennom. Og dette skal være vår nye bestevenn?

Det er noe som er hellig i alle partier. I Arbeiderpartiet er det abortloven. I KrF er det selve livet.

Erna Solberg er den eneste statsministeren som kan gi KrF gjennomslag for en varig svekkelse av sorteringssamfunnet i Norge. Den eneste i vår tid. Denne sjansen kommer ikke igjen.

KrF kommer ikke til å oppnå så mye som 1 cm i abortsaken i møte med Arbeiderpartiet. Ikke 1 millimeter en gang. Null håp. Det er et hav av forskjell mellom «null håp» og «en historisk sjanse».

Dersom KrFs venstreside mot formodning skulle ha rett i at KrF vil mislykkes med å få disse to viktige gjennomslagene med Ernas regjering, kan KrF heller gå i regjering med de rødgrønne. Det er nemlig en annen viktig forskjell mellom KrFs to veivalg: Hvis vi går til de borgerlige for å forhandle først, kan vi gå til de rødgrønne etterpå. Det har nestlederne i KrF vært klare på fra første stund.

Dersom vi nå bare kaster Ernas regjering og går til de rødgrønne først, kan vi bare glemme å møte noe tillit og velvillighet hos de blå etterpå dersom forhandlingene med de rødgrønne feiler eller det blir for vanskelig å leve med et SV med vetorett. Da vil vi ha gitt KrFs forhold til Høyre et banesår – og det helt unødvendig.

KrF har nå en enestående sjanse til å få endret abortloven i Norge. Den sjansen er vi forpliktet til å gripe. Ellers kan vi ikke med troverdighet fortsette med å snakke om at kampen mot sorteringssamfunnet er livsviktig for KrF.

Jeg tror Erna, og hele hennes stortingsgruppe, mener fullt alvor. Det står om regjeringens liv, og det står om menneskers liv - og Erna vet begge deler godt. "Abort er et spørsmål om liv eller død," sa hun rett ut i kampen for legers samvittighetsfrihet i 2013. Ingen har hørt Jonas Gahr Støre si noe tilsvarende. Aldri noen gang.

Til syvende og sist er det to ting alt kommer an på:

1. I hvor stor grad kan vi tro at Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad mener alvor med sine utspill? Jeg tror dette er ramme alvor for dem begge.

og 2. I hvor stor grad kan vi tro at de borgerlige partiene er villige til å inngå smertefulle kompromiss med KrF for å forbli i regjering? Jeg tror vi kan stole på at den viljen er stor. Meget stor.

Jeg kommer til å bruke alle mine krefter denne uken på å sørge for at Erna Solberg får denne éne sjansen til å gi KrF et historisk gjennomslag for menneskeverdet. Et solid KrF-avtrykk i Norges historie.

Dette er ikke et spill. Det er en kamp som handler om hvilket samfunn vi vil ha: Et samfunn som har plass til alle. Et samfunn der funksjonshemmede og utviklingshemmede har samme rett til å leve som alle andre har. Den kampen skal KrF vinne.

Ragnhild H. Aadland Høen, landsmøtedelegat for Oslo KrF



Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

02 november 2018

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet

Nesten som hjerter i et notesystem.
Foto: Takeshi Kawai/ Flickr Creative Commons

Det er noe med dagens bibeltekst som får meg til å tenke på de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den. Den har samme grunnstemning som Salme 96.


Og dette er hva Bibelens salme, Mahlers symfoni og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som har vært feil kommer til å bli rett, og himmelen og jorden vil bli fylt av fryd og fred.

«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.

Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for.

Eventyrene har en gjenklang av evangeliet. I likhet med sluttsatsen i Mahlers symfoni forteller eventyrene – og evangeliet – at godhet finnes, både underveis og til slutt.

Det betyr ikke at alt går bra. Definitivt ikke. Det betyr at alt går bra til slutt. Etter at tiden er over. Når evigheten begynner. Derfor kan den store danske eventyrforfatteren skrive at hvert menneskes liv er et eventyr, skrevet av Guds finger. Og derfor kan jeg lytte til Gud, han som er kjærlighet, og til Mahlers kjærlighetssats, og finne den samme tonen. Den samme A-en.

Mahlers sluttsats starter med en fløyte som spiller en forsiktig A. A er kammertonen; grunntonen som alle orkestre stemmer instrumentene etter. Livets kammertone finner du i den stemmen som kommer til deg gjennom tid og rom. Den har hvisket til deg helt siden du ble til: «Jeg er her. Du er elsket.»

Lytt etter A-en fra kjærlighetssatsen. 

Lytt etter tonen fra Himmelen. 
Evangeliets grunntone. 
Den klare tonen av håp.
Finn A-en og stem livet etter den.
Og hvis du trenger hjelp til å finne den: Lytt til «Hva kjærligheten forteller meg».
Deretter er du klar for å synge. 

«Så vakkert jeg kan vil jeg synge for deg, du velsignede kjærlighet 
For alle de mektige stunder av liv som du omfavner meg med 
for alle drømmer som driver av sted 
og for alle lysets sekunder» 
(Ole Paus)

«Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!» (Sal 96,2)

Første gang publisert 25. april 2017 da Sal 96,1-13 var dagens bibeltekst



HENFØRT: Johannes (5) elsker å lytte til sluttsatsen av Mahlers tredje symfoni: "Hva kjærligheten forteller meg", som Mahler kalte den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2017


Lytt til Berlinerfilharmonikerne spille de siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni her på Spotify (Deutsche Grammophon 2002)


14 oktober 2018

Ettertanke | Å være stolt

Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg.
Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje.


Det høres litt rart ut. «Vær stolt av Herren». Men det er faktisk det som står i dagens bibeltekst, at «den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.» (1. Kor 1,31)


Når det står «slik det står skrevet» i Bibelen, betyr det alltid at forfatteren henviser til Det gamle testamentet. I fotnoten til dette verset finner du Jeremia 9, 23-24. Det gjør det litt lettere å forstå hva Paulus mener. Bare hør:
«Så sier Herren:
Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
Men den som vil være stolt av noe,
skal være stolt av dette:
at han har forstand og kjenner meg.
"
Når Gud sier noe én gang i Bibelen, så mener han det. Når han sier noe tre ganger, mener han det virkelig. Og tre ganger står det i Den hellige skrift at «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde».

Det nytter ikke å imponere Gud med at du er smart, sterk eller rik. Det er nemlig han som har gitt deg alt det der. Det som gjør inntrykk på Gud, er at du kjenner ham.

I dagens bibeltekst skriver Paulus om at «det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme» (1. Kor 1,27). Hører du ekkoet av Marias Lovsang? Der synger Jomfru Maria: «Han gjorde storverk med sin store arm; [...] men de små opphøyet han». (Luk 1,51-52)

Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som fødte hans frelsesplan inn i verden. Gud forstørrer og opphøyer alltid de ydmyke – ikke de store og stolte.

Hvis du er full av deg selv, er det rett og slett ikke plass til Gud i deg. Så gi plass! Den mest effektive ryddemetoden for å få mer plass, er å gå den veien Jesus gikk: Gjennom offer og selvfornektelse. Ja, det er dessverre akkurat så vanskelig og ubehagelig som det høres ut. Til gjengjeld er belønningen stor: Masse plass til Gud.

Gjør som Maria. Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. oktober 2018, da 1 Kor 1,26-31 var dagens bibeltekst

13 oktober 2018

Ettertanke | Gudsfrykt med nøysomhet

Foto: Linus Bohman/Flickr Creative Commons

Henger du fortsatt med, til tross for den overskriften? Godt gjort. Du er sikkert klar over at jeg plasserte to alarmord der. To "minusord" i vår tid.


Det er sikkert mange som bare forbinder uttrykket "gudsfrykt med nøysomhet" med forgangne tider på Vestlandet. Men det er faktisk hentet fra Bibelen! Nøysomhet er ikke en pietistisk oppfinnelse, det er hentet rett ut fra Paulus' brev til Timoteus.

I dag lever vi i en forbrukerkultur der det å ta for seg er det normale. Nøye seg med noe mindre enn alt du kan få? Hvorfor skulle du det? Men grådighet er fortsatt en dødssynd som ødelegger personen som den gjør til sin slave.

Det frie mennesket er nøysomt. Det er ikke slave under noe eller noen.

Sørlandets store dikter Gabriel Scott (1874-1958) skriver i sin kjente roman Kilden:
«For nøysomheten er lykkens vugge, den nøysomme har det opplatte sinn, den dype muld og det klare øye som likesom gjenspeiler all naturen og opptar i seg alt vakkert og godt uten å spørre om verd eller rang.»

Det er den nøysomme som har det åpne sinnet. "Nøysomheten er lykkens vugge." Jeg tror det ligger et stort evangelium gjemt her for vår tid. Det er noe viktig her som vi har glemt, som har blitt borte for oss. La oss ta det tilbake. Det er på tide å bli fornøyd.


"Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den" (1. Tim 6,6) – og i mellomtiden er vi bare forvaltere.

To menn ruslet forbi et fantastisk hus med en helt utrolig utsikt. Den ene sa: "Vet du hva han ga for det huset?” Den andre svarte: ”Han ga sin sjel”. Ikke la det bli historien om deg. Du er for dyrebar til det, du høyt elskede.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen." (Gal 5,1) Bli fri. Og forbli fri. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Fortsatt. 

Må Herren velsigne deg og bevare deg hos seg. I dag. Alle dager.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. oktober 2018 da 1 Tim 6,6-10 var dagens bibeltekst


Dagens bibeltekst fra bibel.no:

"Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser."

12 oktober 2018

Ettertanke | De ekte rike

Foto: Giorgio Rafaelli/Flickr Creative Commons

Tenk etter: For en Gud som har skapt alle atomene i verden – hvor mye verdi har penger? Ikke spesielt mye. Penger og gull er bare vanlige, tomme atomer.


Nytt spørsmål: For en Gud som har skapt alle menneskene i verden – hvor mye verdi har menneskene? All verdens verdi. Om du så var det eneste mennesket i verden, ville Jesus likevel ha gått gjennom all lidelsen og dødd for å frelse deg.

I Guds rike er verdiene snudd på hodet. Jakob skriver: "Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?" (Jak 2,5)

De fattige i menigheten er rike fordi de er rike på det som betyr noe. De er rike på troen. Rike på det evige liv.

De som har lite penger, stiller med en viss fordel i troens verden. For: Hvis du ber «gi oss i dag vårt daglige brød» og mener det, og ser faktiske bønnesvar av den bønnen – da er det lettere å få en sterk tro. Når Gud får mange sjanser til å vise at han bryr seg om deg, på et veldig basalt nivå i hverdagen din, da er det større sjanse for at du oppdager hvem han er. Når du faktisk trenger Gud for å komme deg gjennom dagen – hvis Gud er alt du har – da har du bedre odds for å oppdage at Gud er alt du trenger.

Det er med andre ord et slags handicap å være rik, men det kan gå bra likevel. Kirkehistorien viser oss at de ekte rike finnes, og at de kommer i alle utgaver, med både mange og få penger på bankkontoen.

Agur i Salomos Ordspråk er en klok mann. Han skal få det siste ordet med en bønn som jeg gjør til min i dag:
«To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg lever: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg!
Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn.»
(Ordsp 30,7-9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2018 da Jak 2,1-7 var dagens bibeltekst

10 oktober 2018

Ettertanke | Du blir det du elsker


Det var en gang en rik mann. Slik starter Jesus fortellingen om en mann som hadde lagret så mye rikdom at mannen konkluderte: ”'Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!' Men Gud sa til ham: 'Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?'” (Luk 12,19-21)

I bibelillustrasjonene til Nick Butterworth og Mick Inkpen bygger den rike mannen større og større låver. Til slutt ser låven ut som en katedral. Naturlig nok. Det var jo rikdommen han egentlig elsket og tilbad, ikke Gud.

Det er viktig og riktig å skape verdier. Skape noe bra. Forvalte pengene sine rett. Men alt fint her i verden er bare Guds gode gaver. Hvis vi elsker og begjærer gavene høyere enn vi elsker han som gir dem, bør det begynne å blinke noen varsellamper.


Det er faktisk få ting Jesus advarer så sterkt mot som pengejag. Han sier det rett ut: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» (Luk 12,15)

Apostelen Paulus slår til og med fast at pengejag er avgudsdyrkelse (Kol 3,5 og Ef 5,5), og han skriver til Timoteus: ”Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.” (1. Tim 6,17).

Det som du setter din lit til – det som du setter ditt håp til – det er din gud.

Det er noe med det at du blir det du elsker. Elsker du Gud, blir du mer som Gud; livgiveren. Elsker du penger, blir du mer som penger; tomme, stive, livløse atomer.

Sørg for at du elsker noe som er verdt det. Noe som er verdt deg.

09 oktober 2018

Ettertanke | De hjelpeløses skrik

Den lydpolstrede torturcellen i KGB-fengselet i Vilnius. Her torturerte man katolske prester, biskoper og andre personer som kommuniststyret så på som trusler for regimet. Staten stjal de kirkelige eiendommene og tvangsnedla klostre og presteseminarer. "A total of 364 priests were convicted" i Litauen, bare fra 1944 til 1953. Mange ble deportertert og sendt i arbeidsleirer der de døde. Etter Stalins død gikk kommunistregimet over fra storskala-terror til "mildere" former for terror og forfølgelse i Litauen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, november 2016


Det er rart at vi nordmenn anno 2018 har fått et så anstrengt forhold til Gud som dommer. Tidligere var jo det en av de tingene som folk fant dyp trøst i: Vi tror på den Gud som hører de hjelpeløses skrik! 


Vi tror på den Gud som ikke lar de lovløse ture fram uten straff og uten grenser. Det kommer en dag da Gud stanser det, alt sammen.

Vi tror på den Gud som ikke lar IS-krigerne holde tusener av jesidikvinner som sexslaver uten straff. Vi tror på den Gud som kommer med rettferd! Han kommer til å gjøre det!

De soldatene som med overlegg dreper uskyldige mennesker i Kongo – de som systematisk voldtar titusener av kvinner som en del av sin krigsstrategi – de skal vite at "Han som straffer drap, glemmer ikke; han husker de hjelpeløses skrik." (Sal 9,13) Den Gud tror vi på.

For de gudløse og lovløse er dette et domsbudskap. For den hjelpeløse er det et håpsbudskap: "Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning." (Sal 9,17) Den lovløse kommer ikke til å slippe unna, selv om det ser sånn ut her og nå.

Her på jorda er det så u-endelig mye urettferdighet og lidelse. Alle som har vært utsatt for det, vet at Dommens dag ikke er en fæl dag. Det er en god dag. Det er dagen da det uendelig onde skal ende! Endelig! Dette er dagens budskap: Gud er rettferdig. Han finner seg ikke i det onde du har vært utsatt for!

"Til dødsriket skal de lovløse fare, alle folkeslag som glemmer Gud. Den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider." (Sal 9,18-19)

De hjelpeløses håp. De hjelpeløses skrik.
Gud ser det. Han hører det. Ser vi det? Hører vi det? 
"Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene. 
Herren er et vern for dem som blir undertrykt,et vern når de er i nød. 
De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg." (Sal 9,8-11) 
Håpet vårt ligger hos barmhjertighetens Gud, han som forbarmer seg over oss både før og etter døden. 

Han er de hjelpeløses håp, og han forlater ikke dem som søker ham. Aldri i evighet.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. oktober 2018 da Sal 9,8-19 var dagens bibeltekst

Les også:

08 oktober 2018

Ettertanke | Han som jeg elsker

Utsnitt fra kapellet "Gate of Dawn" i Vilnius.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.» (Høys 1,1) Med de ordene starter Bibelens heftigste bok, Høysangen. 


Det er ingenting mindreverdig ved menneskets lengsel etter et annet menneske. Det er en av de måtene vi ligner på Gud på. Likevel er det vanlig i kristen tradisjon at man leser Høysangen som mer enn bare en «vanlig» kjærlighetshistorie.

Høysangen er også historien om sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Salomos Høysang forteller ur-kjærlighetshistorien, om du vil.

Etter at du er ferdig med de første årene i livet ditt med Gud, kommer ofte fasen der Gud trekker seg tilbake: Troens natt.

Ikke rent sjelden sammenfaller det i tid med livsfasen da det går opp for deg at det mennesket du elsker ikke er guddommelig likevel. Han/hun gir deg ikke alt du lengter etter. Du kjeder deg. Livet er tommere enn du liker at det er.

Det er da sjelen våkner opp om natten og lytter til stemmen som hvisker: «Er du ikke tørst? Lytt til hjertet ditt. Det er noe som mangler.»

Lytt godt. For du vet, dypt der nede, at det er sant. Du ble skapt for noe større enn dette.

Du må finne det. Det du mangler. «Har dere sett ham som jeg elsker?» (Høys 3,3)

Akkurat nå – i dette kritiske øyeblikket – er det fort gjort å gå seg vill. Plutselig har du fylt suget etter Gud med noe annet; økt skjermtid, full kalender, jobbambisjoner, en ny hobby, oppussing, mye vin, en ny båt, en annen kjæreste – et eller annet som dypest sett ikke hjelper på hovedproblemet ditt. For dette et-eller-annet som du dytter inn i livet ditt, er ikke det du mangler. Det er ikke Gud.

Det du trenger nå, er hjelp fra den store, kristne tradisjonen. «Above all else, the Christian life is a love affair of the heart», skriver Brent Curtis og John Eldredge i en av mine yndlingsbøker: The Sacred Romance. Det kjærlighetslivet er ikke tamt. Det er vilt. Fordi Gud er Løven av Juda, og den løven er ikke tam, den er vill og kraftfull.

Curtis og Eldredge skriver seg inn i samme tradisjon som den store mystikeren Johannes av Korset (1542-1591). Hans Åndelig høysang og Sjelens mørke natt får det til å gå opp noen lys for i deg i sjelens mørke natt – i den prosessen du går gjennom på veien til den fullkomne, kjærlighetsfylte, mystiske tilstanden av forening med Gud.

«Har dere sett ham som jeg elsker?» Letingen i natten er en obligatorisk etappe på veien mot Gud.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Da anbefaler jeg boken The Sacred Romance, men også bøkene Natten er mitt lys av Wilfrid Stinissen (St. Olav forlag, 2001) og Tørsten gir lys av Erling Rimehaug (Lunde forlag, 2007).

God lesing! Og god leting!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. oktober 2018 da Høys 3,1-5 var dagens bibeltekst

Originalutgaven min av The Sacred Romance er blitt borte, så jeg sikret meg like så godt triologien som inneholder både The Sacred Romance, Desire og The Walking DeadDette er ikke romantisk, sentimentalt skvip. Alle disse bøkene er skrevet av menn, og de er minst like mye for menn som for kvinner. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Du liker kanskje også disse relaterte tekstene her på bloggen:


Dagens bibeltekst, fra bibel.no


3Om natten lette jeg på leiet
          etter ham som jeg elsker.
          Jeg lette, men fant ham ikke.

          
   
  2 «Jeg vil opp og gå omkring i byen
          på gater og torg.
          Jeg vil lete etter ham som jeg elsker.»
          Jeg lette, men fant ham ikke.
          
   
  3 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.
          «Har dere sett ham som jeg elsker?»
          
   
  4 Ikke før var jeg gått fra dem,
          så fant jeg ham som jeg elsker.
          Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke
          før jeg fikk ham inn i huset til min mor,
          i rommet til henne som fødte meg.
          
   
  5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre,
          ved gasellene eller ved hindene på marken:
          Uro ikke kjærligheten!
          Vekk den ikke før den selv vil!
 

04 oktober 2018

Ettertanke | Radikale Frans

4. oktober er minnedagen til den hellige Frans av Assisi.

Det er umulig å lese dagens bibeltekst uten å tenke på en av verdens mest elskede helgener: den hellige Frans av Assisi (1182-1226).


I tre år hadde Frans lett etter hva det var Jesus kalte ham til. Denne dagen, den 24. februar 1208, skulle Europa bli forandret. Den dagen var nemlig Frans i kirken og hørte dette evangeliet:
«Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet, ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. Jeg sender dere ut som sauer blant ulver.» (Matt 10,7 ff).
Fra det øyeblikket visste Frans at veien hans var pekt ut. Han tok av seg skoene og ga dem bort sammen med staven og beltet. Deretter tok han på seg en ufarget ullkutte, snørte den med et tau og bega seg ut som tigger. Frans hadde egentlig ikke planlagt å stifte noen orden, men etter kort tid spredte den fransiskanske vekkelsen seg over hele Italia og videre ut i verden. Mange ville følge Frans i hans radikale liv som Jesu disippel. Tusenvis av fransiskanerbrødre dro parvis på prekenreiser og forkynte omvendelse, akkurat slik Jesus hadde befalt.

I forkynnelsen sin la Frans alltid vekt på enkelhet, fattigdom og tillit til Guds forsyn. Brødrene sov rett på golvet, hadde ingen bord eller stoler og ble kjent som «barfotmunkene». Fortsatt i dag finnes det fransiskanere som bare går barføtt eller i sandaler, aldri i sokker eller sko.

Frans fordypet seg i Jesu lidelser på korset, og selv hadde han hele livet bare ett mål: Å bli stadig mer lik Kristus.

Noen av den hellige Frans’ siste ord før han døde var: «Nå har jeg gjort min del. Måtte Kristus lære dere å gjøre deres.»

Som dominikanersøster Anne Bente Hadland sier det: 
«Vi trenger unge kvinner og menn som våger å stille sine liv totalt i Kristi tjeneste, åpne og uredde mennesker som ved sitt vitnesbyrd gir menneskene i vår del av verden det de mest av alt trenger – glede og håp. Vi trenger levende vitnesbyrd om friheten og gleden i Kristus.»
Vår verden trenger flere mennesker som setter hjerter og hoder i brann for den levende Kristus. Jesus sier det selv: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Luk 10,2) Så be!

Tidligere publisert i avisen Vårt Land 7. juni 2016 og her på bloggen 23. juni 2016 da Luk 10,1-12 var dagens bibeltekst

Les også:


02 oktober 2018

Bønn til skytsengelen din

"Jeg har en engel som følger meg" i morgensol fra øst.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, mai 2018

I dag, 2. oktober, er det minnedagen for verneenglene. Kan du bønnen til skytsengelen din?


Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på.


Den offisielle norske versjonen av bønnen til verneengelen finner du i En liten katolsk bønnebok. Den lyder slik:

Herrens Engel

Du Herrens engel, vernet mitt,
som Gud i miskunn meg har gitt.
Nå og alltid bli hos meg,
opplys, led og vern min vei. Amen.

Denne kan du faktisk synge til Egil Hovlands melodi til "O store Gud vi lover deg": Salme nr 275b i Norsk Salmebok (2013), nr 280 i den katolske salmeboken Lov Herren (2000)

Andre oversettelser

Fr. Arnfinn Haram laget sin egen oversettelse - med litt tydeligere rytme - som en liten, hellig "regle" for alle Guds barn. Slik lyder hans norske versjon:

Herrens Engel

Du Guds engel, vokt meg, vern meg,
i din omsorg styr og bær meg,
med Guds ord opplys og lær meg! Amen.

Her er originalversjonen på latin:

Angele Dei

Angele Dei, qui custos es mei,
Me tibi commissum pietate superna;
Hodie, Hac nocte illumina,
custodi, rege, et guberna. Amen.

Og så til slutt på engelsk:

Angel of God

Angel of God, my guardian dear,
to whom His love commits me here,
ever this night be at my side,
to light and guard, to rule and guide. Amen.


Første gang publisert her på bloggen 2. oktober 2016.

Kveldssol fra vest og en bitteliten eføy som har vokst seg bort til engelen helt av seg selv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, oktober 2016

Les mer om englene her på bloggen: