Google Analytics

02 november 2018

Ettertanke | Du velsignede kjærlighet

Nesten som hjerter i et notesystem.
Foto: Takeshi Kawai/ Flickr Creative Commons

Det er noe med dagens bibeltekst som får meg til å tenke på de aller siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni. Femåringen min elsker den sluttsatsen: «Hva kjærligheten forteller meg», som Mahler kalte den. Den har samme grunnstemning som Salme 96.


Og dette er hva Bibelens salme, Mahlers symfoni og kjærligheten forteller meg: At alt kommer til å gå bra til slutt. At alt som har vært feil kommer til å bli rett, og himmelen og jorden vil bli fylt av fryd og fred.

«Hvert menneskes liv er et eventyr skrevet av Guds finger» skrev H. C. Andersen. Det er ikke hver dag det føles sånn, men overraskende ofte. Spesielt når du lytter til Gustav Mahlers intenst vakre sluttsats, så klart. Men livet er et eventyr de andre dagene også.

Både livet og alle eventyr inneholder nemlig tydelige doser slit, mørke, urettferdighet, smerte, uoverstigelige problemer og direkte ondskap. Mye av vår samtidslitteratur nøyer seg med bare det; å være et speil av verden. Eventyret er i stedet et vindu; et vindu inn i den verden du opprinnelig ble skapt for.

Eventyrene har en gjenklang av evangeliet. I likhet med sluttsatsen i Mahlers symfoni forteller eventyrene – og evangeliet – at godhet finnes, både underveis og til slutt.

Det betyr ikke at alt går bra. Definitivt ikke. Det betyr at alt går bra til slutt. Etter at tiden er over. Når evigheten begynner. Derfor kan den store danske eventyrforfatteren skrive at hvert menneskes liv er et eventyr, skrevet av Guds finger. Og derfor kan jeg lytte til Gud, han som er kjærlighet, og til Mahlers kjærlighetssats, og finne den samme tonen. Den samme A-en.

Mahlers sluttsats starter med en fløyte som spiller en forsiktig A. A er kammertonen; grunntonen som alle orkestre stemmer instrumentene etter. Livets kammertone finner du i den stemmen som kommer til deg gjennom tid og rom. Den har hvisket til deg helt siden du ble til: «Jeg er her. Du er elsket.»

Lytt etter A-en fra kjærlighetssatsen. 

Lytt etter tonen fra Himmelen. 
Evangeliets grunntone. 
Den klare tonen av håp.
Finn A-en og stem livet etter den.
Og hvis du trenger hjelp til å finne den: Lytt til «Hva kjærligheten forteller meg».
Deretter er du klar for å synge. 

«Så vakkert jeg kan vil jeg synge for deg, du velsignede kjærlighet 
For alle de mektige stunder av liv som du omfavner meg med 
for alle drømmer som driver av sted 
og for alle lysets sekunder» 
(Ole Paus)

«Syng for Herren, velsign hans navn. Forkynn hans frelse fra dag til dag!» (Sal 96,2)

Første gang publisert 25. april 2017 da Sal 96,1-13 var dagens bibeltekst



HENFØRT: Johannes (5) elsker å lytte til sluttsatsen av Mahlers tredje symfoni: "Hva kjærligheten forteller meg", som Mahler kalte den.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2017


Lytt til Berlinerfilharmonikerne spille de siste sju minuttene av Mahlers tredje symfoni her på Spotify (Deutsche Grammophon 2002)


14 oktober 2018

Ettertanke | Å være stolt

Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg.
Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje.


Det høres litt rart ut. «Vær stolt av Herren». Men det er faktisk det som står i dagens bibeltekst, at «den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.» (1. Kor 1,31)


Når det står «slik det står skrevet» i Bibelen, betyr det alltid at forfatteren henviser til Det gamle testamentet. I fotnoten til dette verset finner du Jeremia 9, 23-24. Det gjør det litt lettere å forstå hva Paulus mener. Bare hør:
«Så sier Herren:
Den vise skal ikke være stolt av sin visdom,
den sterke skal ikke være stolt av sin styrke,
den rike skal ikke være stolt av sin rikdom.
Men den som vil være stolt av noe,
skal være stolt av dette:
at han har forstand og kjenner meg.
"
Når Gud sier noe én gang i Bibelen, så mener han det. Når han sier noe tre ganger, mener han det virkelig. Og tre ganger står det i Den hellige skrift at «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde».

Det nytter ikke å imponere Gud med at du er smart, sterk eller rik. Det er nemlig han som har gitt deg alt det der. Det som gjør inntrykk på Gud, er at du kjenner ham.

I dagens bibeltekst skriver Paulus om at «det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme» (1. Kor 1,27). Hører du ekkoet av Marias Lovsang? Der synger Jomfru Maria: «Han gjorde storverk med sin store arm; [...] men de små opphøyet han». (Luk 1,51-52)

Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som fødte hans frelsesplan inn i verden. Gud forstørrer og opphøyer alltid de ydmyke – ikke de store og stolte.

Hvis du er full av deg selv, er det rett og slett ikke plass til Gud i deg. Så gi plass! Den mest effektive ryddemetoden for å få mer plass, er å gå den veien Jesus gikk: Gjennom offer og selvfornektelse. Ja, det er dessverre akkurat så vanskelig og ubehagelig som det høres ut. Til gjengjeld er belønningen stor: Masse plass til Gud.

Gjør som Maria. Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 13. oktober 2018, da 1 Kor 1,26-31 var dagens bibeltekst

13 oktober 2018

Ettertanke | Gudsfrykt med nøysomhet

Foto: Linus Bohman/Flickr Creative Commons

Henger du fortsatt med, til tross for den overskriften? Godt gjort. Du er sikkert klar over at jeg plasserte to alarmord der. To "minusord" i vår tid.


Det er sikkert mange som bare forbinder uttrykket "gudsfrykt med nøysomhet" med forgangne tider på Vestlandet. Men det er faktisk hentet fra Bibelen! Nøysomhet er ikke en pietistisk oppfinnelse, det er hentet rett ut fra Paulus' brev til Timoteus.

I dag lever vi i en forbrukerkultur der det å ta for seg er det normale. Nøye seg med noe mindre enn alt du kan få? Hvorfor skulle du det? Men grådighet er fortsatt en dødssynd som ødelegger personen som den gjør til sin slave.

Det frie mennesket er nøysomt. Det er ikke slave under noe eller noen.

Sørlandets store dikter Gabriel Scott (1874-1958) skriver i sin kjente roman Kilden:
«For nøysomheten er lykkens vugge, den nøysomme har det opplatte sinn, den dype muld og det klare øye som likesom gjenspeiler all naturen og opptar i seg alt vakkert og godt uten å spørre om verd eller rang.»

Det er den nøysomme som har det åpne sinnet. "Nøysomheten er lykkens vugge." Jeg tror det ligger et stort evangelium gjemt her for vår tid. Det er noe viktig her som vi har glemt, som har blitt borte for oss. La oss ta det tilbake. Det er på tide å bli fornøyd.


"Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den" (1. Tim 6,6) – og i mellomtiden er vi bare forvaltere.

To menn ruslet forbi et fantastisk hus med en helt utrolig utsikt. Den ene sa: "Vet du hva han ga for det huset?” Den andre svarte: ”Han ga sin sjel”. Ikke la det bli historien om deg. Du er for dyrebar til det, du høyt elskede.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen." (Gal 5,1) Bli fri. Og forbli fri. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Fortsatt. 

Må Herren velsigne deg og bevare deg hos seg. I dag. Alle dager.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 12. oktober 2018 da 1 Tim 6,6-10 var dagens bibeltekst


Dagens bibeltekst fra bibel.no:

"Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser."

12 oktober 2018

Ettertanke | De ekte rike

Foto: Giorgio Rafaelli/Flickr Creative Commons

Tenk etter: For en Gud som har skapt alle atomene i verden – hvor mye verdi har penger? Ikke spesielt mye. Penger og gull er bare vanlige, tomme atomer.


Nytt spørsmål: For en Gud som har skapt alle menneskene i verden – hvor mye verdi har menneskene? All verdens verdi. Om du så var det eneste mennesket i verden, ville Jesus likevel ha gått gjennom all lidelsen og dødd for å frelse deg.

I Guds rike er verdiene snudd på hodet. Jakob skriver: "Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?" (Jak 2,5)

De fattige i menigheten er rike fordi de er rike på det som betyr noe. De er rike på troen. Rike på det evige liv.

De som har lite penger, stiller med en viss fordel i troens verden. For: Hvis du ber «gi oss i dag vårt daglige brød» og mener det, og ser faktiske bønnesvar av den bønnen – da er det lettere å få en sterk tro. Når Gud får mange sjanser til å vise at han bryr seg om deg, på et veldig basalt nivå i hverdagen din, da er det større sjanse for at du oppdager hvem han er. Når du faktisk trenger Gud for å komme deg gjennom dagen – hvis Gud er alt du har – da har du bedre odds for å oppdage at Gud er alt du trenger.

Det er med andre ord et slags handicap å være rik, men det kan gå bra likevel. Kirkehistorien viser oss at de ekte rike finnes, og at de kommer i alle utgaver, med både mange og få penger på bankkontoen.

Agur i Salomos Ordspråk er en klok mann. Han skal få det siste ordet med en bønn som jeg gjør til min i dag:
«To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg lever: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg!
Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn.»
(Ordsp 30,7-9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2018 da Jak 2,1-7 var dagens bibeltekst

10 oktober 2018

Ettertanke | Du blir det du elsker


Det var en gang en rik mann. Slik starter Jesus fortellingen om en mann som hadde lagret så mye rikdom at mannen konkluderte: ”'Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!' Men Gud sa til ham: 'Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?'” (Luk 12,19-21)

I bibelillustrasjonene til Nick Butterworth og Mick Inkpen bygger den rike mannen større og større låver. Til slutt ser låven ut som en katedral. Naturlig nok. Det var jo rikdommen han egentlig elsket og tilbad, ikke Gud.

Det er viktig og riktig å skape verdier. Skape noe bra. Forvalte pengene sine rett. Men alt fint her i verden er bare Guds gode gaver. Hvis vi elsker og begjærer gavene høyere enn vi elsker han som gir dem, bør det begynne å blinke noen varsellamper.


Det er faktisk få ting Jesus advarer så sterkt mot som pengejag. Han sier det rett ut: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.» (Luk 12,15)

Apostelen Paulus slår til og med fast at pengejag er avgudsdyrkelse (Kol 3,5 og Ef 5,5), og han skriver til Timoteus: ”Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det.” (1. Tim 6,17).

Det som du setter din lit til – det som du setter ditt håp til – det er din gud.

Det er noe med det at du blir det du elsker. Elsker du Gud, blir du mer som Gud; livgiveren. Elsker du penger, blir du mer som penger; tomme, stive, livløse atomer.

Sørg for at du elsker noe som er verdt det. Noe som er verdt deg.

08 oktober 2018

Ettertanke | Han som jeg elsker

Utsnitt fra kapellet "Gate of Dawn" i Vilnius.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.» (Høys 1,1) Med de ordene starter Bibelens heftigste bok, Høysangen. 


Det er ingenting mindreverdig ved menneskets lengsel etter et annet menneske. Det er en av de måtene vi ligner på Gud på. Likevel er det vanlig i kristen tradisjon at man leser Høysangen som mer enn bare en «vanlig» kjærlighetshistorie.

Høysangen er også historien om sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Salomos Høysang forteller ur-kjærlighetshistorien, om du vil.

Etter at du er ferdig med de første årene i livet ditt med Gud, kommer ofte fasen der Gud trekker seg tilbake: Troens natt.

Ikke rent sjelden sammenfaller det i tid med livsfasen da det går opp for deg at det mennesket du elsker ikke er guddommelig likevel. Han/hun gir deg ikke alt du lengter etter. Du kjeder deg. Livet er tommere enn du liker at det er.

Det er da sjelen våkner opp om natten og lytter til stemmen som hvisker: «Er du ikke tørst? Lytt til hjertet ditt. Det er noe som mangler.»

Lytt godt. For du vet, dypt der nede, at det er sant. Du ble skapt for noe større enn dette.

Du må finne det. Det du mangler. «Har dere sett ham som jeg elsker?» (Høys 3,3)

Akkurat nå – i dette kritiske øyeblikket – er det fort gjort å gå seg vill. Plutselig har du fylt suget etter Gud med noe annet; økt skjermtid, full kalender, jobbambisjoner, en ny hobby, oppussing, mye vin, en ny båt, en annen kjæreste – et eller annet som dypest sett ikke hjelper på hovedproblemet ditt. For dette et-eller-annet som du dytter inn i livet ditt, er ikke det du mangler. Det er ikke Gud.

Det du trenger nå, er hjelp fra den store, kristne tradisjonen. «Above all else, the Christian life is a love affair of the heart», skriver Brent Curtis og John Eldredge i en av mine yndlingsbøker: The Sacred Romance. Det kjærlighetslivet er ikke tamt. Det er vilt. Fordi Gud er Løven av Juda, og den løven er ikke tam, den er vill og kraftfull.

Curtis og Eldredge skriver seg inn i samme tradisjon som den store mystikeren Johannes av Korset (1542-1591). Hans Åndelig høysang og Sjelens mørke natt får det til å gå opp noen lys for i deg i sjelens mørke natt – i den prosessen du går gjennom på veien til den fullkomne, kjærlighetsfylte, mystiske tilstanden av forening med Gud.

«Har dere sett ham som jeg elsker?» Letingen i natten er en obligatorisk etappe på veien mot Gud.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Da anbefaler jeg boken The Sacred Romance, men også bøkene Natten er mitt lys av Wilfrid Stinissen (St. Olav forlag, 2001) og Tørsten gir lys av Erling Rimehaug (Lunde forlag, 2007).

God lesing! Og god leting!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. oktober 2018 da Høys 3,1-5 var dagens bibeltekst

Originalutgaven min av The Sacred Romance er blitt borte, så jeg sikret meg like så godt triologien som inneholder både The Sacred Romance, Desire og The Walking DeadDette er ikke romantisk, sentimentalt skvip. Alle disse bøkene er skrevet av menn, og de er minst like mye for menn som for kvinner. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Du liker kanskje også disse relaterte tekstene her på bloggen:


Dagens bibeltekst, fra bibel.no


3Om natten lette jeg på leiet
          etter ham som jeg elsker.
          Jeg lette, men fant ham ikke.

          
   
  2 «Jeg vil opp og gå omkring i byen
          på gater og torg.
          Jeg vil lete etter ham som jeg elsker.»
          Jeg lette, men fant ham ikke.
          
   
  3 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.
          «Har dere sett ham som jeg elsker?»
          
   
  4 Ikke før var jeg gått fra dem,
          så fant jeg ham som jeg elsker.
          Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke
          før jeg fikk ham inn i huset til min mor,
          i rommet til henne som fødte meg.
          
   
  5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre,
          ved gasellene eller ved hindene på marken:
          Uro ikke kjærligheten!
          Vekk den ikke før den selv vil!
 

04 oktober 2018

Ettertanke | Radikale Frans

4. oktober er minnedagen til den hellige Frans av Assisi.

Det er umulig å lese dagens bibeltekst uten å tenke på en av verdens mest elskede helgener: den hellige Frans av Assisi (1182-1226).


I tre år hadde Frans lett etter hva det var Jesus kalte ham til. Denne dagen, den 24. februar 1208, skulle Europa bli forandret. Den dagen var nemlig Frans i kirken og hørte dette evangeliet:
«Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet, ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. Jeg sender dere ut som sauer blant ulver.» (Matt 10,7 ff).
Fra det øyeblikket visste Frans at veien hans var pekt ut. Han tok av seg skoene og ga dem bort sammen med staven og beltet. Deretter tok han på seg en ufarget ullkutte, snørte den med et tau og bega seg ut som tigger. Frans hadde egentlig ikke planlagt å stifte noen orden, men etter kort tid spredte den fransiskanske vekkelsen seg over hele Italia og videre ut i verden. Mange ville følge Frans i hans radikale liv som Jesu disippel. Tusenvis av fransiskanerbrødre dro parvis på prekenreiser og forkynte omvendelse, akkurat slik Jesus hadde befalt.

I forkynnelsen sin la Frans alltid vekt på enkelhet, fattigdom og tillit til Guds forsyn. Brødrene sov rett på golvet, hadde ingen bord eller stoler og ble kjent som «barfotmunkene». Fortsatt i dag finnes det fransiskanere som bare går barføtt eller i sandaler, aldri i sokker eller sko.

Frans fordypet seg i Jesu lidelser på korset, og selv hadde han hele livet bare ett mål: Å bli stadig mer lik Kristus.

Noen av den hellige Frans’ siste ord før han døde var: «Nå har jeg gjort min del. Måtte Kristus lære dere å gjøre deres.»

Som dominikanersøster Anne Bente Hadland sier det: 
«Vi trenger unge kvinner og menn som våger å stille sine liv totalt i Kristi tjeneste, åpne og uredde mennesker som ved sitt vitnesbyrd gir menneskene i vår del av verden det de mest av alt trenger – glede og håp. Vi trenger levende vitnesbyrd om friheten og gleden i Kristus.»
Vår verden trenger flere mennesker som setter hjerter og hoder i brann for den levende Kristus. Jesus sier det selv: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Luk 10,2) Så be!

Tidligere publisert i avisen Vårt Land 7. juni 2016 og her på bloggen 23. juni 2016 da Luk 10,1-12 var dagens bibeltekst

Les også:


02 oktober 2018

Bønn til skytsengelen din

"Jeg har en engel som følger meg" i morgensol fra øst.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, mai 2018

I dag, 2. oktober, er det minnedagen for verneenglene. Kan du bønnen til skytsengelen din?


Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på.


Den offisielle norske versjonen av bønnen til verneengelen finner du i En liten katolsk bønnebok. Den lyder slik:

Herrens Engel

Du Herrens engel, vernet mitt,
som Gud i miskunn meg har gitt.
Nå og alltid bli hos meg,
opplys, led og vern min vei. Amen.

Denne kan du faktisk synge til Egil Hovlands melodi til "O store Gud vi lover deg": Salme nr 275b i Norsk Salmebok (2013), nr 280 i den katolske salmeboken Lov Herren (2000)

Andre oversettelser

Fr. Arnfinn Haram laget sin egen oversettelse - med litt tydeligere rytme - som en liten, hellig "regle" for alle Guds barn. Slik lyder hans norske versjon:

Herrens Engel

Du Guds engel, vokt meg, vern meg,
i din omsorg styr og bær meg,
med Guds ord opplys og lær meg! Amen.

Her er originalversjonen på latin:

Angele Dei

Angele Dei, qui custos es mei,
Me tibi commissum pietate superna;
Hodie, Hac nocte illumina,
custodi, rege, et guberna. Amen.

Og så til slutt på engelsk:

Angel of God

Angel of God, my guardian dear,
to whom His love commits me here,
ever this night be at my side,
to light and guard, to rule and guide. Amen.


Første gang publisert her på bloggen 2. oktober 2016.

Kveldssol fra vest og en bitteliten eføy som har vokst seg bort til engelen helt av seg selv.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, oktober 2016

Les mer om englene her på bloggen:

16 september 2018

Ettertanke | Det gode liv

SKATTEKARTET: Min første ekte bibel, innkjøpt for egne penger i 1985 da jeg var ni år gammel. Rødt skinn med glidelås var det opplagte bibelvalget.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg har et skattekart fra barndommen: Min første ekte bibel, der jeg har tegnet fine streker under bibelversene jeg snublet over. Jeg måtte jo ha et skattekart for å vise vei tilbake til alt gullet jeg fant. 


FINE STREKER: Her fant jeg en skatt:
 Herrens lov gir glede i hjertet.

(Foto fra den gamle bibelen min)
Her er én av skattene mine: 
«Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. 
Herrens lovbud er pålitelig, det gir den erfarne visdom. 
Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet. 
Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle.» (Sal 19,8-9)
Dette er budskapet som nådde inn til meg: At Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom». Loven er Skaperens «bruksanvisning til Det gode liv», sånn at jeg slipper å gjøre alle nybegynnerfeilene i boka. Heldige meg!

Guds bud gjør livet lettere, gladere, lysere – fordi de beskytter meg mot ondskapen. De verner meg mot synden, mot det som fjerner meg fra Gud.

Disippelen Johannes skriver rett ut at: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» (1. Joh 5,3) Når jeg elsker Gud, vil jeg gjøre hans vilje. Det sier seg selv. Men det GÅR ikke av seg selv.

Apostelen Peter sviktet Jesus grovt tre ganger på én natt. Etter det spurte Jesus ham tre ganger på én morgen: «Elsker du meg?», og Peter fikk bekrefte sin kjærlighet tre ganger: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» 

Å være kristen betyr definitivt ikke at du aldri synder, men det betyr at du tar imot hånden fra Han som vil reise deg igjen etter fallene. Det betyr at du lever livet ditt i Guds lys – i Guds kjærlighet, nåde og tilgivelse – og det finnes ikke noe bedre sted å leve enn nettopp der, hos Han som skapte deg for Det gode liv. 


TRE BØNNER FRA SALME 119

Herre, vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei! (v. 37)
Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. (v. 35)
Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse,
slik du har sagt! (v. 41)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. april 2012, da 1 Joh 5,1-3 var dagens bibeltekst, og her på bloggen 20. juli 2013.


MED GULLSKRIFT: Ragnhild er dåpsnavnet mitt (etter min mormor). Aadland er farsnavnet mitt (fra gården Aadland på Stord). Senere ble Høen lagt til da jeg giftet meg i 2002 (fra gården Høen, Singsås i Trøndelag), mens Helena er fermingsnavnet jeg valgte da jeg gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap i 2008 (etter den hellige Helena og min mormor døpt Ragnhild Helena).
Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen

15 september 2018

Pergolesis Stabat Mater

MARIA: Norsk middelalderkunst er vakker, vakker. Her er nydelige Jomfru Maria på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, avfotografert med tillatelse fra museumsledelsen

Må bare dele denne. Århundregammel musikk. Har overlevd århundrene fordi den har truffet mennesker i århundrer. Hymnen er fra 1200-tallet, Pergolesis barokkmusikk fra 1736. Lytt.


I dag, 15. september, på festen for Marias smerter, skal du lytte til Pergolesis versjon av Stabat Mater. 

Pergolesis Stabat Mater

De eldste gregorianske melodiene til Stabat Mater dolorosa har anonyme opphavsmenn. Men hymnen har også fått vakre melodier av en lang rekke av Europas største komponister. Alf van der Hagen trekker frem disse i Vårt Land i dag: Josquin des Prez (1480), Palestrina (1590), Charpentier (1680), Biber (1690), Vivaldi (1712), Domenico (1715) og Alessandro Scarlatti (1723), Caldara (1725), Haydn (1767), Schubert (1815 og 1816), Rossini (1841), Liszt (1866), Dvoøák (1877), Verdi (1897), Szymanowski (1926), Poulenc (1950), Penderecki (1962), Arvo Pärt (1985), Knut Nystedt (1986), Trond Kverno (1991) og James MacMillan (2016).

Jeg er helt enig med Alf van der Hagen i at "Men én Stabat Mater skinner sterkere enn alle de andre. Det er skrevet av Giovanni Battista Pergolesi i 1736, samme år som han døde i et fransiskanerkloster utenfor Napoli, bare 26 år gammel. Stabat Mater ble Pergolesis siste komposisjon. Det er et utrolig vemodig og sorgfullt verk, og samtidig bittersøtt med lette, «galante» melodier som var kommet på moten."

Alf van der Hagen anbefaler denne innspilllingen fra 1997 som er gjort i dominikanerklosteret i Paris, med Il Seminario musicale (lenke til Spotify).

Stabat Mater dolorosa 
iuxta crucem lacrimosa 
dum pendebat filius.

Sorgtynget stod moren 
og gråt ved korset 
der hennes sønn hang.

Har du ikke en musikkstrømmetjeneste? Da kan du høre en vakker versjon av Pergolesis Stabat Mater med Emma Kirkby og James Bowman gratis her på YouTube (ja, det er den samme videoen som jeg delte her på bloggen 22. juli 2016):
 


Marias syv smerter er:


1) Den hellige Simeons profeti ved Jesu fremstilling i tempelet (Luk 2,25f). «Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt 35 – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» (Luk 2,34-35). Av denne grunn avbildes Marias syv smerter som syv sverd i Marias hjerte.

2) Flukten fra barnemorderen Herodes til Egypt (Matt 2,13-21)

3) Da Jesus (12 år) var forsvunnet i tre dager. (Luk 2,41-50)

4) Marias møte med Jesus på veien til Golgata, fremstilt i Den fjerde stasjonen i Korsveiandakten (jf Luk 23,27)

5) Jesu korsfestelse og den sorgen Maria måtte holde ut, stående under korset (Joh 19,25-27)

6) Nedtakelsen av Jesu legeme fra korset, fremstilt i Den trettende stasjonen i Korsveisandakten, i kunsten fremstilt som Pietà.

7) Jesu begravelse, fremstilt i Den fjortende stasjonen i Korsveisandakten.

Ettertanke | Spør Jesus hva han ønsker av deg


Hvordan hadde Norge sett ut hvis alle som tror på Gud startet dagen sin med å spørre «hva ønsker du av meg i dag, Gud?» Jeg vet ikke. Men jeg er temmelig sikker på at svaret «veldig annerledes» ville være dekkende.


Så hvorfor starter vi ikke dagen på den måten, med et lite og enkelt spørsmål som er stort nok til å forandre verden? Igjen: Jeg vet ikke. Men jeg tror nok at frykt kan utgjøre en vesentlig del av forklaringen.

Pave Johannes Paul II gjentok stadig budskapet «Vær ikke redd!». Det er fordi vi trenger å høre det, igjen og igjen. «Vær ikke redd. Ikke vær tilfreds med middelmådighet. Legg ut på dypet,» er et av hans mest berømte sitater.

Når jeg leser bibelordet i dag der Jesus snakker om de hvite markene som står klare til innhøsting, da tenker jeg på dette sitatet av pave Frans: «Spør Jesus hva han ønsker av deg – og vær modig!» Det er faktisk nødvendig å legge til de tre siste ordene, «og vær modig», ellers skjer det ingenting. Ab-so-lutt ing-en-ting.

Pavene er helt samstemte i dette budskapet. Her er et av mine favorittsitater av pave Benedikt XVI:
 «Kjære venner, må ingen motgang lamme dere. Vær ikke redd, hverken for verden, for fremtiden eller for din egen svakhet. Gud har latt deg leve i dette øyeblikket av historien slik at hans navn, gjennom din tro, vil fortsette med å runge over hele verden
Vi lever i en verden som tørster etter evangeliet – en verden som tørster etter å høre at: 
«Det er Jesus du søker når du drømmer om lykken. Han venter på deg når ingenting annet av det du finner tilfredsstiller deg. Han er den skjønnheten du er så tiltrukket av. Det er han som har skapt tørsten i deg etter fylde, den tørsten som ikke lar deg falle til ro med kompromisser.» (Pave Johannes Paul II)
Selvsagt er det skummelt å legge ut på dypet. Men du gjør det ikke alene. Jesus er med. Når både verden og oppdraget føles for stort hjelper det dessuten å holde fast ved denne ene tingen: At det er Gud som har satt deg her. Han ville det. Det er ikke tilfeldig at du er her nettopp nå, i dette landet, i denne kulturen, i dette nabolaget. Han ville at akkurat du skulle leve akkurat nå, der du er. Hvil i det. Det gir glede, håp og mot.

Spør Jesus hva han ønsker av deg – og vær modig!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10. juni 2016 da Joh 4,31-38 var dagens bibeltekst

Les også: