18 juni 2021

Bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2021

 


Torsdag 8. juli 2021 feirer vi Seljumannamesse, festen for Norges kvinnelige skytshelgen Sta. Sunniva og hennes ledsagere. Bli med til Selja, den hellige øya der det hele skjedde!


Biskop Erik Varden O.C.S.O.
Les intervjuet i kirkebladet her.
I år blir det en pontifikal seljumannamesse, med selveste biskopen av Trondheim, Erik Varden O.C.S.O. 

Jeg gleder meg! I tillegg til å holde prekenen, vil biskopen også ha en refleksjon litt senere, kl. 15.00.

Det er Vår Frue menighet i Ålesund som hvert år organiserer Seljumannamessen som feires på øya Selja i Nordfjord, like ved Stadt. Folk kommer reisende fra hele Norge, og fra andre land, for å bli med på den katolske seljumannamessen. 

Intervjuer om Seljumannamessen på katolsk.no

Oppdatering 18. juni: Katolsk.no har nylig publisert tre lengre intervjuer om årets seljumannamesse med biskop Erik Varden, sokneprest p. Khiem Duc Nguyen og meg. 


I dag har dessuten biskop Erik Varden bekreftet at Ingrid og Dag Knardal fra Rovde tas opp i Kirkens fulle fellesskap under seljumannamessen! Og takket være Sta. Sunniva-bloggen har jeg fått æren og gleden av å være deres fadder - Deo gratias!

Forsmak på forkynnelsen

I nettsaken på katolsk.no får du en forsmak på forkynnelsen som venter deg på Selja. Her sier biskop Erik Varden blant annet dette:
– Sunniva satte avsted fra Irland for å la Guds forsyn lede henne dit hvor hun var kalt til å tilbe og tjene ham. Så bar det til det norske vestland! I disse tider, når så mangt er uklart, når så mange er drevet fra land og hjem, og når noen og enhver kan føle seg som om livets flåte kastes rundt på åpent hav, er Sunniva et kristent forbilde til inspirasjon. Gud styrer oss også gjennom tilsynelatende kaoskrefter og vi går mot et mål. Vårt hjemland, til syvende og sist, er i himmelen, sier biskop Varden.

– På programmet står også en biskoppelig refleksjon. Hva har du tenkt å reflektere over sammen med de fremmøtte troende?

– Refleksjonen er en del av vesper. Den vil utgå fra Guds ord. Det er jo dét en biskop er satt til å forkynne og iverksette, ikke sine egne småteorier.

Her er dagens program, 8. juli 2021:

  • Båtavganger med Klosterbåten fra Selje kai. Båten går fra Selje til Bø (på østsiden av Selja) kl. 10.40, 11.00, 11.20 og 11.40.
  • 12.00 Prosesjon/pilegrimsvandring fra Bø til kloster- og helgenanlegget (på vestsiden av Selja)
  • 13.00 Høymesse
  • 14.15 Tid til å spise niste sammen, drikke av den hellige kilden, gå opp i hulen for å be og utforske stedet
  • 15.00 Refleksjon fra biskop Erik Varden
  • 15.30 Vesper
  • 16.00 Klosterbåten begynner å gå i skytteltrafikk fra klosterkaien og inn til land.
Båten til og fra Selja koster kr 260,- for voksen og kr 140,- for barn. Alle må selv ordne matpakke for turen. 

Hvis du ikke klarer å gå over øya (2 kilometer på sti), kan du bli med 12.00-avgangen helt ut til klosteret. Ring til Klosterbåten for å bestille billett til 12.00-avgangen: Tlf. 99 04 60 22. Alle andre avganger kan du kjøpe på klosterbåten.no. Tilbake igjen fra Selja, går alle avganger direkte fra klosteret.

Rekordhøy deltakelse i år

Jeg har aldri før fått så mange henvendelser (og det allerede i april!) fra folk som lurer på om det blir seljumannamesse den 8. juli i år, og fra andre som lurer på om jeg har overnattingstips. Alt tyder på at det går mot ny deltakerrekord i år. Det er over 100 påmeldte nå. For å være sikker på at du får plass: Bestem deg fort og meld deg på!

Påmelding

Det er påmelding til messen. For å bli med på seljumannamessen, send en e-post til alesund@katolsk.no innen 20. juni.

I tillegg må du selv booke båtbilletter på klosterbåten.noTrykk på "Bestill no", gå til 8. juli i bookingkalenderen og velg den avgangen du vil være med på. Skynd deg mens det er plasser!

Alle (uavhengig av kirketilhørighet) er hjertelig velkommen til å bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2021.

Trenger du tips til overnatting? Eller lurer du på hvordan du kommer deg til Selje? Det får du tips om lengre ned i denne bloggposten.

Bli med! Kom, kom!


Før messen er det bønnevandring over den hellige øya.

Nesten framme!

Om seljumannamessen

  • Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
  • Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene. 
  • Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024. 
  • Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae», skytshelgen for Norge, og seljumannamesse ble og blir feiret over hele Norge.
  • Festdagen er nevnt i de eldste utgavene av både Gulatingsloven (fra 1020), Frostatingsloven og Eidsivatingsloven.
  •  I over 1000 år har folk reist som pilegrimer til Selja. I følge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på Selja i år 997.
  • Like før eller like etter år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted.

I over 1000 år har pilegrimer kommet hit. Selja er et sted der du virkelig opplever at du feirer messe sammen med generasjonene som har gått foran oss.

St. Albanus-klosteret ble etablert på Selja av engelske munker like før eller rundt år 1100, og var et av Norges aller første kloster - kanskje det første. Trolig var det rundt 15-20 benediktinermunker her, og det var munker her helt frem til reformasjonen.

PARADISØYA: Hit, til denne lille perlen av en øy, må du komme! Dette er det første bildet jeg har sett der både det gamle klostertårnet og Tunoldgården (der det kommer et nytt benediktinerkloster - Deo volente) er med. Tunoldgården ligger rett til venstre for Olsen-gården med det lyse jordet. Klostertårnet ser du der fjellet møter flaten, helt til høyre i bildet.
Foto: Jacob Kooter Laading


Praktisk informasjon

Husk godt fottøy og klær etter været. Terrenget er flatt og fint, men det kan være glatt og fuktig på stien. Vi sitter på benker i klosterkirken, men ta gjerne med sitteunderlag hvis det er kjølig. Det er ingen som selger mat (eller noe som helst annet) på Selja, så husk å ta med niste og drikke. Ta gjerne også med en flaske som du kan bruke til å ta med deg hjem vann fra den hellige Sunniva-kilden.

Hvordan kommer jeg meg til Selje og Selja?

Hvis du bor i Ålesund-området er det mulig å få skyss med folk fra menigheten der. (Alle kjører i private biler fra kirken.) Hvis ikke er det fullt mulig å komme seg til Selje selv.

Dersom du kommer sørfra, anbefaler jeg å ta Norleds hurtigbåt fra Bergen til Selje. En både vakker og komfortabel reise! Det er fullt mulig å kjøre bil også, så klart.

Kommer du fra Oslo-området, er den mest økonomiske løsningen å kjøre bil. Du har to alternativer:
E6 til Otta og riksvei 15 over Strynefjellet er den beste veien, men du må betale mye bompenger.
Vi pleier å kjøre riksvei 7 til Lærdal og gjennom Sogndal. På denne strekningen møter du på to ferger, som gir en deilig pause for barnefamilier på tur... I følge Google Maps tar begge veialternativene 8 timer fra Oslo til Selje (uten pauser, og hvis du treffer rett på fergene).

Det er mulig å ta bussen, nærmere bestemt Nordfjordekspressen fra Oslo til Nordfjordeid eller Måløy, men det er svært vanskelig å finne korrespondanse fra Nordfjordeid/Måløy til Selje uten overnatting. Kontakt Visit Nordjord hvis du trenger hjelp til å planlegge din reise, telefon 57 87 40 40.

Den behageligste måten å reise mellom Oslo og Selja, er å enten ta tog eller fly til Bergen (eller fly til Florø), og deretter ta hurtigbåten til Selje. Hurtigbåten går fra Bergen til Selje, og stopper innom Florø på veien.

Vil du ut til Selja på en annen dato enn 8. juli? Det er fullt mulig! Da er det bare å ta Klosterbåten ut. Den går to ganger daglig i høysesong (oftere på dager med mange passasjerer). Du finner rutene og mer informasjon her.

Nesten uansett hvor du kommer fra, må du reise langt og lenger enn langt, over de sju blåner, for å komme fram til Selja. Men jeg kan love deg at det er verdt det!


Se EWTNs flotte, 11 minutter lange tv-reportasje fra Selja her:



Utsikt fra klostertårnet opp mot helgenanlegget. Huleåpningen skimtes som en liten, svart trekant oppe til venstre for terrassene i fjellsiden.

Utsikt fra fjellet. De gamle terrassene er et imponerende syn. Litt av ruinene av Sta. Sunniva-kirken sees til venstre i bildet.

Det er Stadtplatået du ser til høyre i bildet her. Der kan du besøke Vestkapp, fastlands-Norges vestligste punkt. Helt ut mot det stormfulle Stadhavet ligger det et fantastisk kulturlandskap med lune viker, dramatiske fjell, idylliske øyer og kritthvite sandstrender. Men viktigst av alt: Her finner du Selja, «den heilage øya», der den åndelige gravitasjonskraften formelig er til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.

Utsikt fra Sunnivahulen.

Fra feiringen av seljumannamessen i 2017.

Det er alltid en stor, stor velsignelse å få være med på seljumannamessen på Selja.

Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år! 

Luthersk seljumannamesse

Den norske kirke pleier å feire seljumannamesse med en stor, flott høymesse den første søndagen i juli hvert år. I år feires denne dermed søndag 3. juli. Messen er en del av et større program som går over to dager. 

Sunniva-feiringen starter lørdag 3. juli med  programposten "Åpen dag på Selja" på dagtid, og konsert i Selje kyrkje (på fastlandet) på kveldstid. Den lutherske seljumannamessen feires på klosteret på Selja kl. 12.00 søndag 4. juli 2021. Du finner mer informasjon på www.seljumannamesse.no

Lystenning innerst i Sunnivahulen. 

Altersteinen innerst i Sunnivahulen.

"Norges eldste kirketak" kalte Sigrid Undset hulen for. Hun var her i 1926.
Olav den Hellige var her i 1015. Dette er stedet der Kirken i Norge ble født, gjennom martyrenes blod.

KIRKENS FØDESTED: Her på Selja ble Kirken i Norge født.
- Selja er det mest magiske stedet i Norge. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Alle må besøke Selja, sier tidligere riksantikvar og Selja-entusiast Jørn Holme. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Overnattingsmuligheter


Hotellet i Selje har dessverre brent ned, men her er tips til noen andre fine overnattingssteder.


    De mange som kommer til den hellige øya som turister, forlater den ofte som pilegrimer.
    Herfra drar ingen uberørt. Selja gjør noe med deg.

    KYSTPILEGRIM: Selja er et nøkkelsted i den nye Kystpilegrimsleden. Ikke bare er Selja et stopp på veien til Nidaros. Den hellige øya er også et viktig pilegrimsmål i seg selv. Selja ikke bare VAR et hellig sted. Det ER et hellig sted.
    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


    Pilegrimsvandring til Seljumannamessen

    https://youtu.be/7P-aE_QdmTc


    I denne videoen får du et glimt fra den siste delen av pilegrimsvandringen over øya i 2019, i det vi nærmer oss det gamle St. Albanus-klosteret. Vi synger den kjente salmen Alltid freidig når du går.

    Meld deg på seljumannamessen 2020! Send en e-post til alesund@katolsk.no og kjøp båtbillett på klosterbåten.no. Påmeldingsfrist er 20. juni. 

    Er fristen passert, men du vil likevel melde deg på? Ta kontakt med alesund@katolsk.no og hør om det fortsatt er plass.

    Bli med! Meld deg på nå!

    Publisert her på bloggen 1. mai 2021. Oppdatert 18. juni 2021.

    Les mer:

    12 juni 2021

    Ettertanke | Marias rene hjerte

    MARIAS RENE HJERTE: Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, avbildes Marias rene hjerte med roser og sverd. Da Marias sønn ble korsfestet, gikk Simeons profeti i oppfyllelse: "ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd." (Luk 2,35).Festen for Marias rene hjerte flytter seg hvert år. Den feires dagen etter festen for Jesu hellige hjerte, det vil si på lørdagen som kommer 20 dager etter pinsesøndag.

    I dag feirer Den katolske kirke minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte.


    ”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”, sier Jesus (Matt 5,8). I Bibelselskapets tekst for i dag leser vi om den dagen Abraham fikk se Den treenige Gud.  

    ”Siden viste Herren seg for Abraham [...] Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham.” (1. Mos 18,1-2) Gud forteller at Abrahams kone Sara skal få en sønn, og hun reagerer med vantro. ”Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? Er det noe som er umulig for Herren?»”

    Sara er ikke den eneste i Bibelen som får beskjed fra Gud om at hun skal få et barn som det menneskelig sett er umulig å få. Også den gamle, barnløse Sakarja reagerer med vantro når han får vite at han skal bli far til Johannes (Luk 1,5ff).

    Et halvt år senere drar engelen Gabriel til en jomfru, der en annen reaksjon venter ham.”Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du nådefylte! Herren er med deg!»” (Luk 1,27-28)

    Maria får vite at hun, jomfruen, skal føde et hellig barn som skal kalles Guds Sønn. Og det underlige skjer: Lille Maria skjønner at Gud er stor nok. Hun tar imot ordene om at ”ingen ting er umulig for Gud”, og hun svarer: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,37-38)

    Og slik kom Gud til verden – gjennom Maria. Gud kunne bli menneske i henne fordi hun var helt hans, helt ren, helt åpen for ham. 


    Den samme tillitsfulle, fullstendige overgivelsen til Gud, er vi alle kalt til å ha. Den kjærligheten som sier "Jeg er helt din".

    ”Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren”. Takk Gud for det!

    VI BER

    Evige Gud. Gi oss et hjerte som Marias, som ikke søker vår egen vilje, men bare din vilje. Amen. 

    Første gang publisert i avisen Vårt Land på minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte i 2011, da 1 Mos 18,1–15 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan


    MUSIKKTIPS
    Lytt til Odd Nordstoga synge "Maria, hun er en jomfru ren" her på Spotify

    MARIAS HJERTE: Sverdene symboliserer
    Marias syv sorger.
    1. Simeons profeti
    2. Flukten til Egypt
    3. Tapet av Jesus (12) i tempelet
    4. Maria møter Jesus på hans vei til Golgata
    5. Korsfestelsen
    6. Jesu kropp tas ned fra korset
    7. Jesus legges i graven



    Maria var en møy så ren


    Den vakre middelaldervisen "Maria var en møy så ren", kan du høre Skien kirkes ungdomskantori fremføre her.




    Dersom videovinduet ikke åpner seg, kan du høre den gamle Maria-visen på YouTube her: https://www.youtube.com/watch?v=nQvqUZ2bIe4

    Her er notene og teksten hvis du vil synge selv:   
    (Foto: Den katolske internettressursen www.liturgi.info)

    1. Maria var en møy så ren. Kyrie eleision.
    Maria trådte på torn og sten der hun vandret trett imot Betlehem. Jesus og Maria.

     2. Hva var Marias smerte og trang? Kyrie eleison.
    Hva fylte smerten med himmelsk sang? Det var verdens frelser hun bar i fang, Jesus og Maria.

     3. En engel til Maria kom. Kyrie eleison.
    Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom. Jesus og Maria.

     4. Da tornen ble en lilje blid. Kyrie eleison.
    Og Marias vandring en himmelsti med Jesusbarnet til frelse rik. Jesus og Maria.

    Vil du lese mer om Maria? 

    Historien om denne minnedagen og om andakten for Marias hjerte kan du lese om på katolsk.no.


    Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen:

    • Manus til foredrag om Maria, holdt i Gamle Øyestad kirke - her er det meste av det jeg har skrevet om Maria samlet i én lang tekst.
    • Videoopptak av mitt foredrag om Maria, holdt i Katolsk grovbrød-forumet i St. Olav menighet i Oslo. Rimelig likt foredraget i Gamle Øyestad kirke, bare at her er hele foredaget i muntlig form, slik at du kan lytte til det.
    • Høyt elskede Maria – Mater Dei: "Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde. Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus."
    • Ettertanke: Å føde Gud: "Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss." 
    • Ettertanke: Marias forstørrelsesglass: "At Maria kalles Guds mor er en av de kraftigste Kristus-bekjennelsene vi har. Barnet hun fødte er GUD."
    • Ettertanke: Den første natten: "Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn."
    • Primstaven: Vakre Maria Immaculata: "Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall." 
    • Ettertanke: Marias himmelfart - og din: "Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod."
    • Ettertanke: Ave Maria "Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden. Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne."
    • Det katolske synet på Åpenbaringen: Et debattinnlegg om Marias opptakelse i Himmelen 
    • Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad: Et intervju om blant annet mitt forhold til Maria
    • Tro mot troen: Et intervju i Dagen om min konversjon og (blant mange andre ting) mitt forhold til Maria.

    LES OGSÅ:

    Ettertanke | Jesu hellige hjerte

    Maria ble døpt på festen for Jomfru Marias rene hjerte i 2014. Det var fadder Kathrine som bar Maria til dåpen.

    Maria ble døpt på klosteret Marias Minde i Bergen.

    MARIA, MARIA: Her bæres Maria av søster Mary i Vår Frue kirke i klosteret Marias Minde, på festen for Jomfru Marias rene hjerte. Perfekt ❤️

    Vi feirer dåpen hennes på denne festdagen hvert år, selv om selve datoen flytter seg.

    11 juni 2021

    Ettertanke | Jesu hellige hjerte

    JESU HELLIGE HJERTE: Jesu Hjerte er symbolet på hans kjærlighet til menneskene.

    Festen for Jesu hellige hjerte flytter seg hvert år. Den feires alltid fredagen som kommer 19 dager etter pinsesøndag.

    (Foto: Shutterstock.com)


    I dag feirer vi festen for Jesu hellige hjerte; Sacratissimi Cordis Iesu. 


    I Bibelen er hjertet symbolet for personen, på det aller dypeste plan. Hjertet er lengselens sted. Guds hjerte lengter fra evighet av etter oss, og menneskenes hjerter er urolige av lengsel etter Gud. ”Havdyp roper til havdyp”, står det i Salme 42,8.

    JESU HELLIGE HJERTE: Gjennom Jesus når vi Gud,
    hjerte til hjerte.
    Foto: Loci Lenar (C) publisert med tillatelse
    Da Jesus hang død på korset ble han gjennomboret med et spyd i siden slik at blod og vann strømmet ut (Joh 19,34). I Jesu åpne, gjennomborede hjerte – såret av kjærlighet til oss – er veien til Faderen åpnet. ”For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem”, som det står i dagens bibeltekst (Luk 19,10). Gjennom Jesus når vi Gud – hjerte til hjerte.

    På Jesu Hjertefest ber vi en spesiell vigselsbønn i kirken:
    ”Jesus Kristus, menneskeslektens milde Frelser,
    se i nåde til oss som kneler for ditt alter.
    Dine er vi, dine vil vi være.
    For å forenes mer inderlig med deg,
    vier vi oss i dag av hele vår sjel til ditt hellige hjerte.

    Mange mennesker har aldri kjent deg,
    mange har foraktet dine bud og gått fra deg.
    Jesus Kristus, miskunn deg over dem
    og dra dem alle til ditt hellige hjerte.

    Herre, vær konge ikke bare over de troende som aldri har gått fra deg,
    men også over de fortapte sønner som har forlatt deg.

    La et enstemmig rop lyde fra alle verdenshjørner:
    Lovet være det guddommelige hjerte som har gitt oss frelsen.
    Priset og æret være du, Kristus, i all evighet. Amen.

    BØNN

    Jesus Kristus, omskap vårt hjerte etter ditt hjerte.
    Gi oss et rent hjerte, så vi kan se deg;
    et ydmykt hjerte, så vi kan høre deg;
    et kjærlighetens hjerte, så vi kan elske deg;
    et troens hjerte, så vi kan forbli i deg.
    Amen

    Første gang publisert i avisen Vårt Land på festen for Jesu hellige hjerte i 2011 da Luk 19,1–10 var dagens bibeltekst i Bibelselskapets leseplan. 


    LES MER



    COR AD COR: Cor ad cor loquitur. Oversatt: "Heart speaks unto heart", som var kardinal John Henry Newmans valgspråk og "Hjarte talar til hjarte" som var fader Arnfinn Harams valgspråk.

    10 juni 2021

    Frispark | Arven etter Arnfinn Haram

    Foto: Jonas Meek Strømman/Korsets Seier


    I dag er det nøyaktig ni år siden fr. Arnfinn Haram O.P. døde 10. juni 2012.


    Artikkelen stod på trykk i spalten Frispark i avisen Dagen lørdag 8. juni 2013

    – Ein dag – ein som kan vere når som helst – skal eg stå for min Skapar, sa dominikanerpresten Arnfinn Haram (63) i sin siste preken, 10. juni 2012. Få timer senere døde han helt uventet av hjerteinfarkt, etter å ha syklet inn i Nordmarka og inn i evigheten.

    Hva er det eneste som blir igjen etter deg etter din død? Svar: Det du har gitt videre. Livet, troen, tankene, kjærligheten. Arnfinn Haram var en som gav mye, derfor er det uendelige rikdommer igjen etter ham.

    Biskop Ole Christian Kvarme, Arnfinns studiekamerat og venn, skrev i sitt minneord i fjor: «Da Arnfinn Haram i 1998 konverterte til den katolske kirke, opplevde vi det som et tap for vår kirke. Men dette tap ble til rikdom for hele den kristne kirke i vårt land. Som få andre har han vært en brobygger - mellom kirke, kultur og samfunnsliv, fra Den katolske kirke til bedehusland og pinsevenner.»

    Arnfinn Haram var en god prest med et varmt hjerte og et våkent hode. Alle som kom nær ham merket hvordan han elsket Jesus av hele sitt hjerte, av hele sin forstand og av all sin kraft. Arnfinn var glødende optimistisk på Kirkens vegne i Norge, og han var full av virkelyst og virketrang for Kristi sak.

    Han var imidlertid opptatt av at den nye kristne veksten i landet vårt ikke kan komme «ovenfra» ved statsmakt. Den nye veksten vil komme nedenfra, fra grasrota, ved at kirken er kirke, og ved at vi som er kristne lever troverdige, integrerte kristne liv:
    «Vi skal vere eit alternativ som folk finn fram til av eiga lyst. […] Vi må ikkje etterlikne storsamfunnet elles, vi må ikkje være påtrengjande og masete. Vi må syne overskot. Tilby heile liv.»  
    Fader Arnfinn var en av dem som virkelig viste meg det livet: Det hele, troverdige, integrerte kristne livet - det evangeliske livet som lever og ånder i Herren Jesus Kristus.

    Den største trusselen for den kristne troen i vår verdensdel i dag er materialismen: Vi setter vår lit til pengene og tingene i stedet for til Gud. Arnfinn var en av de våkne kristne som identifiserte denne trusselen, som avviste den radikalt og valgte å leve det evangeliske livet, i full tillit til Herren. Ved sitt eksempel hjalp han meg og mange andre å bli fri fra materialismen og til å gi slipp på tingene. Han hjalp meg til å ikke strebe etter det verden streber etter, men søke Gud og bare Gud. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,22)

    Den siste tiden Arnfinn Haram var prest i Den norske kirke nektet han å motta lønn, i protest mot abortloven. Generelt var han fullstendig uinteressert i penger, og bare interessert i én ting: Gud. Fader Arnfinn var kort sagt en ekte dominikanermunk.

    «En munk er en som retter blikket mot Gud alene, som retter alt sitt begjær mot Gud alene, som er bundet til Gud alene, som velger å tjene Gud alene, og som ved å eie fred med Gud blir en kilde til fred for andre,» sier den hellige Theodor Studitor (759-826 e.Kr). Sånn var Arnfinn.

    Han var imidlertid ikke en vanlig munk som lever i isolasjon fra verden. Han var en ekte dominikaner, opptatt av å gå ut og gi videre det som Gud hadde gitt ham. Arnfinn fremhevet stadig at vi kristne har en plikt til å prege samfunnet. Vi skal være lys og salt i verden og sette dagsorden i samfunnsdebatten.

    Da han var med på å stifte den kristne tankesmien Skaperkraft i 2011 sa han det slik:
    «Siktemålet med Skaperkraft er at vi skal være med på å sette dagsorden i samfunnsdebatten, at vi som kristne ikke bare skal være på defensiven, preget av frykt og tilbaketrekning. […] Gud skal ikke være tabu i det offentlige rommet. Han skal være med i debattene, også i 2011 og i tiden som ligger foran oss.»

    Budskapet hans var alltid katolsk tvers igjennom og han var ikke redd for å provosere. Han hadde imidlertid en sjelden evne til å få en kontrovers til å munne ut i en vennlig samtale. Arnfinn Haram er et godt forbilde å ha for alle kristne som ledes av Gud ut i det offentlige rom. Etter hans død er det vår oppgave å ta opp arven og gjøre Kirken tilstedeværende i en verden som er på ville veier.

    Filosofen Blaise Pascal skriver: «Når alt beveger seg på samme måte, oppfatter vi ingen bevegelse. Vi er likesom om bord på et skip. Når alle skeier ut, fortoner det seg som om ingen gjør det. Den som stanser opp, gjør det tydelig hvordan de andre lar seg rive med, som et fast punkt.» Fr. Arnfinn ble en av dem som stanset opp. På hellig grunn.

    Først og fremst er det dette som står igjen etter fr. Arnfinn: Helligheten. Det evangeliske livet. Forkynnelsen. Tilbedelsen og den brennende lengselen etter Gud. Sannsynligvis kunne han ikke tenke seg en større lykke enn å dø og endelig få møte Gud ansikt til ansikt. Da de fant ham i den grønne juniskogen, hadde han et lite smil om munnen og en liten tåre i øyekroken.

    Under minnesamværet i fjor sa hans venn Eskil Skjeldal:
    «Vi hører nå mange si, hvem skal snakke nå, hvem skal representere det kristne budskapet i offentligheten når Arnfinn er død? Jeg er overhodet ikke bekymret for dette. Arnfinn har sådd uendelig mye overalt. Nå er det tid for å omsette alt det han var for oss alle, til et konkret trosforsvar. Ansvaret påhviler alle som føler på det. Tiden er inne, for oss alle, for å stå på, slik Arnfinn stod på. Tiden er kommet for å forkynne at mennesket må vende om, og tro på evangeliet.» 
     Tiden er inne. Nå. Gå!

    Artikkelen stod på trykk i spalten Frispark i avisen Dagen lørdag 8. juni 2013. Frispark-spalten er samfunnsorientert, og jeg har derfor ikke forsøkt å lage en fullstendig presentasjon av fr. Arnfinn Haram som i tillegg til å være prest, dominikaner og samfunnsdebattant også var en høyt elsket sjelesørger, samtalepartner, forbeder, skriftefar, venn, poet, sanger, salmeforfatter, taler, foredragsholder, foreleser og intellektuell forfatter (bare for å nevne noe). 


    LES MER:

    SE HAM: Se ham igjen og hør stemmen hans her i denne lille videoen der fr. Arnfinn Haram oppfordrer deg til å ta del i samfunnsdebatten og bli partner i tankesmien Skaperkraft. Skaperkraft har fortsatt behov for flere nye partnere.
    (Foto: Skjermdump fra videoen
    )

    Opprinnelig publisert her på bloggen 10. juni 2013. Oppdatert 10. juni 2017. Løftet opp igjen 10. juni 2021.

    06 juni 2021

    Preken | Corpus Christi – Kristi legemsfest på Sta. Katarinahjemmet

    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

    I dag feiret vi festen for Kristi legeme og blod, Corpus Christi. Få med deg p. Øystein Lunds preken om nattverden her!


    Jeg er utrolig takknemlig for at Sta. Katarinahjemmet fortsatt organiserer utendørsmesser i hagen. Denne uken er det bare lov med 20 personer på innendørs messer i Oslo, og 30 personer på utendørsmesser. Derfor er det ikke nok at bare menighetskirkene tas i bruk, selv om man feirer mange messer om dagen. Takk og lov for dominikanerinnene på Katarinahjemmet på Majorstua!

    Her følger p. Øystein Lunds manus til dagens preken. Det er jo ofte slik at en prest blir inspirert av Den Hellige Ånd underveis og legger til noen setninger og ord som ikke står i manus. Slik var det også i dag, men her er iallfall det viktigste som ble sagt i prekenen i dag, på festen for Kristi legeme og blod, Corpus Christi, 6. juni 2021.

    Bare før du begynner: I Den katolske kirke har nattverden mange navn, siden kjært barn har mange navn. De tre vanligste navnene er: Eukaristi, kommunion og det allerhelligste sakrament. Når p. Øystein snakker om eukaristien, er det altså rett og slett nattverden han snakker om.

    Eucharistien

    Prekentekst: Mark 14,12–16.22–26 
    Dette er mitt legeme. Dette er mitt blod.

    Det er forbausende hvor mange det er som synes å tro at alt det som Jesus sa er lett å forstå. Ofte henvises det til Bergprekenen og ikke minst Fader Vår. Selv et barn kan forstå det, sies det. Men man bedrar seg selv når man tror at man har forstått meningen bare man har forstått ordene.

    Det nye testamente gir oss et annet bilde. Lite er vel mer iøynefallende enn at Jesus stadig ble misforstått. Få, om noen i det hele tatt, forsto hans ånd. Selv de som sto ham nærmest og elsket ham fant det vanskelig å følge med. Ofte ristet de på hodet eller stilte spørsmål som røpet hvor lite de hadde forstått av det han sa. Jesus utfordret mennesker til å forsøke å se verden fra nye perspektiver. Ja endog fra Guds perspektiv.

    Teksten vår i dag er et eksempel på dette. Den ytre rammen er enkel nok, men man misforstår det hele om man tror at det bare er en følelsesladet avskjedsstund sentrert omkring et vakkert minnemåltid med litt brød og en kalk med vin

    Vi kjenner til at liknende tilstelninger var sed og skikk blant andre folkeslag og i andre deler av verden. Syrerne, for eksempel, fulgte et høytidelig ritual når noen skulle ta ut på en reise. Han som var i ferd med å reise samlet sine venner omkring seg for å forsikre dem om sin vedvarende hengivenhet. Han satte frem mat, og med egen hånd skjenket han vin til hver av gjestene. De skulle vite at hvor langt han enn reiste fra dem, var hans hjerte for alltid deres. 

    Det kan virke som om det var akkurat det som skjedde på salen i Jerusalem da Jesus tok avskjed med sine disipler. I det ytre, ja; men det skjedde noe under overflaten som bare troen kan oppdage.

    "For det tredje er nattverden føde for sjelen. Som vi nærer og styrker vår kropp med materiell føde, blir vårt indre menneske fornyet og styrket idet vi mottar hans hellige legeme og blod. Uttrykket for dette i oldkirken var cibus viatorumvandringsmannens nistemat." (p. Øystein Lund).

    Vi kan vel ikke gjøre stort mer enn å gjette hvordan disiplene opplevde denne avskjedsstunden. For de visste det var en avskjed som var på gang. Uvissheten må ha vært knugende som om en tung sky hadde senket seg ned over dem. At Mesteren nå tok avskjed med dem, forsto de; men de kunne ikke se inn i fremtiden, bare ane og føle. De skjønte ikke da at Jesus forsøkte å gjøre det begripelig for dem at dette ikke var en endelig og ugjenkallelig avskjed. Han skulle fortsatt være hos dem og nær dem, men på en annen måte: «Dette er mitt legeme.»

    Som de grundet på disse ordene i tiden som fulgte etter at langfredagens mørke hadde veket for påskemorgenens soloppgang begynte det å demre for dem at det var mer enn blott og bar symbolsk tale. Det var et sakrament hvori han forpliktet seg til å gi dem ikke bare hjelp og støtte for tiden som lå foran, men seg selv, sitt eget liv. Så er det ikke underlig at «brødsbrytelsen» straks ble det sentrale punkt i den unge kirkes samlinger og gudstjeneste.

    Kloke mennesker har sagt at kristendommen er den «mest materialistiske» av alle religioner. Det bygger på at kristendommen forholder seg positivt til materien, til Guds skapelse. Den avskriver ikke det materielle som noe ondt og uvedkommende. 

    Det materielle kan være et redskap i åndens tjeneste. Ja, det synes å være en helt nødvendig bestanddel i åndens tjeneste. Det beste bevis på denne sannhet er at Kristus selv ble «kjød». Etter sitt vesen er derfor kristendommen en sakramental religion. Kirkens sakramenter er ikke noe man kan velge eller vrake hvis man vil være en kristen: de er en konstituerende faktor i kirkens tilblivelse og fortsatte liv i verden.

    I den hellige nattverd tar Kirkens herre i bruk materielle ting som bærere av hans nåde og gave. «Ta og et,» sa han. Hvis elementene ikke var annet enn symboler, kunne man nøye seg med å beskue dem. «Symboler er ikke for å etes.»

    I Eucharistien er Kristus både vert – og føde.
     
    Under eukarisitiens liturgi kom det solide vindkast som tok så godt tak i de gamle almetrærne at de delte raust av frøene sine. Frøene blir kalt "vingenøtter", fordi de flyr. De blir også kalt "almepenger", siden de er i myntstørrelse. Iallfall: Almefrøene ligner unektelig på små, hvite hostier der de daler ned fra himmelen, som manna, som "Brødet fra Himmelen".
    F

    Nattverden er ikke noe som kirken selv har funnet på, for den hviler på Jesu ord og bud: «Gjør dette!» Og det er hans ord som gjør nattverden til hva den er: et sakrament.

    For kirken og for den enkelte kristen betyr nattverden i det minste fire ting:

    1. Den er et måltid som ihukommer Kristus. «Gjør dette til min ihukommelse,» sa Jesus. Hver gang vi bryter brødet blir hans smertefulle død på korset for vår skyld – nærværende for oss. Slik brødet blir brutt, ble hans hellige legeme brutt, og vinen i kalken minner oss om blodet som ble utøst i vårt sted. Vi har så lett for å glemme og behøver å bli minnet igjen og igjen hva vår frelse kostet ham. I dette sier vi også at Kristi offer blir frembrakt for oss – for at vi skal være samtidige med dette offer – og bli omfattet av det hans offer gav av goder for oss.

    2. Nattverden er også et takkoffer. I oldkirken brukte man som regel denne benevnelsen (eucharistia) når man talte om nattverden. Den er en lovsang og et takkoffer, hvori vi forener oss med vår yppersteprest og bringer Gud et hellig og velbehagelig offer. Derfor er liturgien fra ende til annen preget av lovsang og takk.

    3. For det tredje er nattverden føde for sjelen. Som vi nærer og styrker vår kropp med materiell føde, blir vårt indre menneske fornyet og styrket idet vi mottar hans hellige legeme og blod. Uttrykket for dette i oldkirken var cibus viatorum, vandringsmannens nistemat. Det vår frelser skjenker oss i nattverden er ikke noe mindre enn ham selv, hans eget liv. Og den nåde vi her får del i – bidrar til vår helliggjørelse.

    4. For det fjerde er nattverden et samfunnsmåltid, bordfellesskapet av alle som hører Kristus til. Vi spiser det samme brød og drikker den samme kalk og forener oss med alt Guds folk på jord og den himmelske hærskare for Guds trone. Den er ikke bare tegnet på vår enhet i Kristi legeme, men et middel til å utdype og forsterke denne enhet. Kirkens enhet er ikke ønsketenkning, men et faktum. Vi er alle døpt med én Ånd til å være ett legeme. Og derfor handler ikke kommunionen først og fremst om mitt møte med Kristus – men om hans møte med oss.

    I østkirkens liturgi innledes trosbekjennelsen med at presten sier: «La oss elske hverandre og sammen bekjenne vår hellige tro.» Vakrere kan det ikke sies, for det er i den ånden vi sammen mottar Herrens legeme og blod.

    (Her sluttet dagens preken, og vi gikk direkte over til trosbekjennelsen.)
      
    I nattverden gir Jesus oss seg selv.
    (For øvrig: I dag var tre hunder med på messen. Det gikk fint, ingen av dem forstyrret.)

    Etter messen, sett fra alterets perspektiv.

    Nydelig nattverdskalk!
    "Dette er mitt blod", sier Jesus.
    På latin: "Sanguinis mei" - "mitt blod".


    Almefrøen kalles også for "almepenger". Også der er de en parallell til nattverdsbrødet, som jo har form som penger fordi nattverdsbrødet, Livets brød, er løsepenger som kjøper oss fri fra syndens straff, fra døden.

    Også Katarinahjemmets margeritter har pyntet seg med almefrø i anledning Corpus Christi-festen.

    Jammen meg. Inn gjennom soveromsvinduet hjemme kom det flyvende tre almefrø. 

    Har du noen gang lurt på hvorfor brødet du får under nattverden ser ut som det gjør? Hvorfor er det så flatt, og hvorfor er det rundt?

    Det er flatt fordi brødet som Jesus innviet under det siste måltidet var et uvanlig brød. Det var nemlig brødet fra påskefesten, de usyrede brøds høytid. Usyret brød er helt flatt, som et flattbrød, som et nattverdbrød.

    Men hvorfor er det rundt? Fordi det har formen av et pengestykke, nærmere bestemt en løsepenge. Når noen er i fangenskap må du betale løsepenger for å få satt dem fri. Bibelen forteller at mennesket er fanget av synden, og at det bare kan kjøpes fri av Jesus, han som selv er løsepengen (1. Tim 2,5-6). Det er ham du mottar i brødet – i løsepengebrødet.
    Jeg skriver mer om det her, i bloggposten Ettertanke - Løsepengebrødet.

    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


    Les også:

    03 juni 2021

    Sommeravslutning med speiderbønnen

    Speidergutten og speidermamma'n.

    For et perfekt sted for å ha sommeravslutning med speideren: Stranden Huk på Bygdøy - med bading, sol og grilling ❤️ Jeg elsker sommeren! Å, dette gjorde godt!

    Det aller mest rørende øyeblikket var avslutningen, da speiderne samlet seg i ring på stranden og sang Speiderbønnen sammen:

    Kjære Far i høye himmel,
    hør mitt hjertes stille bønn: 
    Hvor jeg er i verdens vrimmel 
    la meg ferdes som din sønn. 
    La meg leve deg til ære, 
    hedre Norge, far og mor, 
    andre folk til nytte være,
    lyde speiderlovens ord.

    Bønnen finnes også på nynorsk.
    Jeg synes det er lettere å forstå meningen i fjerde linje i den nynorske utgaven:

    Kjære Far i høge himmel, 
    Høyr mi stille hjartebøn: 
    Kvar eg enn i verda vankar, 
    Lat meg bli som sonen din. 
    Lat meg leva deg til æra, 
    heidre Noreg, far og mor, 
    andre folk til hjelp få vera, 
    og så lyde lova vår.

    Her på kmspeider.no kan du laste ned noten og lytte til et lydspor av Speiderbønnen.

    Merket for Oslo - med byens skytshelgen St Hallvards piler og møllestein ❤️

    Fire nye merker som Johannes fikk på sommeravslutningen venter på å bli sydd på - og den nye stjernen for å ha gått ett år på speideren. Stolt kar. Fra før hadde han merker om St. Georg (med draken oppe til høyre), trygg knivbruk, brannsikkerhet, førstehjelp og mange flere. Stor stas.

    01 juni 2021

    Ettertanke | Keystone Singers

     
    "Uten sluttsteinen faller hele buen sammen. Sluttsteinen er steinen som løfter og holder alt sammen. Slik er Jesus. I livet. Og i Kirken."
    Foto fra borgen Hochosterwitz i Sankt Georgen am Längsee i Østerrike.


    I 1968 startet et eventyr i hjembyen min Haugesund. På 90-tallet hadde fenomenet vokst til å bli et av de største korene i hele Norge. Tre busser måtte til for å frakte Keystone Singers på turné til Østerrike og Ungarn da jeg sang i tensingkoret. 


    Jeg husker fortsatt det gigantiske slottet og de kule bilene i Budapest, hvor våte vi ble i regnet i vakre Salzburg og hvor magisk det var å synge nydelige «Vitae Lux» under en stor, åpen stjernehimmel.

    Vi het Keystone Singers fordi Jesus er the keystone som omtales i Apostlenes gjerninger: 
    «Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4,10-12)
    Vi lærte at hjørnesteinen var en stor stein som vanligvis ble lagt i det nordøstre hjørnet, som den første steinen i en bygning. Dette var den viktigste steinen i bygningen. Den ble lagt i helt nøyaktig vinkel både vannrett og loddrett, slik at alt annet kunne konstrueres ut fra den. Slik er Jesus. I livet. Og i Kirken. 

    Når du har den rette hjørnesteinen, rett plassert, blir resten riktig. Det blir et bra hus. Og et bra liv. Ting blir rett.

    Senere oppdaget jeg at keystone faktisk ikke betyr hjørnestein. I dagens bibeltekst, i 1. Pet 2,6, bruker Peter det greske ordet akrogoniaios, som ofte oversettes med hjørnestein eller corner stone. Men det kan også oversettes med keystone.

    På norsk heter the keystone sluttsteinen. I arkitekturen er sluttsteinen den øverste, midtre steinen i en bue eller en dom. Sluttsteinen er den siste steinen som legges, og den symboliserer helhet og det fullkomne. Ofte er sluttsteinen spesielt vakker. I kirketak kan den ha Jesu ansikt.

    Sluttsteinen er den steinen som låser hele buen/domen sammen og gjør det mulig for de andre steinene å sveve i luften uten å falle. Den gjør buen i stand til å bære vekt. Uten sluttsteinen faller hele buen sammen. Sluttsteinen er steinen som løfter og holder alt sammen. Slik er Jesus. I livet. Og i Kirken.

    «Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus». For: «dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.» (1. Pet 2; 4, 9)

    «Halleluja! Lovsyng Herren, min sjel! Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv, synge og spille for min Gud så lenge jeg er til. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.» (Salme 146, 1 f.f.)

    Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. mai 2021 da 1 Pet 2,4–10 var dagens bibeltekst


    Jesus. Sluttsteinen i St. Anna-kapellet i Malborg i Polen, fra 1300-tallet. 
    Foto: Der Hexer/Wikimedia Commons

    Jesus. Sluttsteinen i kirken Església Sant Llorenç i Lleida i Katalonia, Spania. 
    Foto: Paul M.R. Maeyaert/Wikimedia Commons

    Jesus. Sluttsteinen i taket i katedralen i Barcelona.
    Foto: Euku/Wikimedia Commons