29 juli 2017

Ettertanke | Hellig Olavs såkorn

KRISTI MARTYR: «Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» (Joh 12,24)

Denne eldgamle fanen henger i St. Olav domkirke kun på olsokdagen. Den broderte teksten sier: "Hellig Olav, Kristi martyr, bed for Norge"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, olsok 2017

«Helliget vorde ditt navn, ikke mitt.
Komme ditt rike, ikke mitt.
Skje din vilje, ikke min.»


Slik ba FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld, og slik er jeg sikker på at Hellig Olav også ba – vikingen Olav, som 19 år gammel fikk en radikal kristen omvendelse under vekkelsen i Normandie i det Herrens år 1014.

Det gikk ikke alltid så bra eller slik som det skulle for Olav, han som hadde vært viking og barnesoldat siden han var tolv år. Han brukte slik makt som det var vanlig at konger brukte på hans tid. Han fikk barn utenfor ekteskapet og rotet livet til. Men han gav ikke opp. Han visste at han hadde et kall, at den kristne troen var sann, og at han selv var troens redskap, og ikke omvendt.

Politisk vant ikke Olav noe på å arbeide for at Guds rike skulle komme i Norge. Han gav oss nemlig kristenretten, «Hellig Olavs lov», som forsvarte de svake og gjorde slutt på den sterkestes rett i Norge. Dermed kom Olav i konflikt med de sterkeste, de som ellers ville ha vært hans naturlige allierte. Det førte til Olavs politiske undergang og til hans evige seier.

På denne dagen, 29. juli i år 1030, kastet Olav fra seg sverdet og alt sitt eget, og overga seg helt i Guds hånd på Stiklestad. Slik ble han en martyr for troen i Norge; for at kristentroen skulle bli noe mer enn bare et tynt ferniss over et splittet og brutalt ættesamfunn.

Biskop Bernt Eidsvig sier: «Da han førte sin lille hær til kamp på Stiklestad, visste han at det meste tydet på at han ville tape slaget. Håp og tro og kjærlighet fikk ham til å skue videre. Han godtok å være Guds såkorn i Norges jord.»

Martyrene er alltid Kirkens såkorn. Sigrid Undset skriver om hvordan Hellig Olav var «sædkornet som ble valgt til å legges i Norges jord, fordi det passet til jordsmonnet og været her». Det var ikke et foredlet såkorn, men primitivt og kraftig og næringsrikt.

Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere og at Han er mektig til å gjøre nettopp det.


Olavs omvendelse til en sann og dyp kristen tro gjorde at folket kjente igjen Jesus i ham. Det var det som gjorde ham til en helgen og til et lysende forbilde for kristne – ennå i dag.

Når til og med Olav Haraldsson kunne bli hellig og helt Guds, kan vi det også. Det gjelder bare å aldri slutte med å be:

Helliget vorde ditt navn, ikke mitt.
Komme ditt rike, ikke mitt.
Skje din vilje, ikke min,
i mitt liv
og i dette landet.



Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. juli 2017 da Joh 12,24-26 var dagens bibeltekst

15 juli 2017

Sankta Sunniva på plass på Selja

Foto: Ragnhild Aadland Høen

Ah, føles herlig. Både Sankta Sunniva og vi har endelig kommet oss fram til Selja, "den sæle/salige øya" - øya der du virkelig blir salig.


Tusen takk til den anonyme giveren som har sørget for at den nydelige Sunniva-statuen fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider endelig har funnet veien til Selja der hun hører hjemme! En stor takk også til St. Elisabeth-søstrene på Nordstrand som hjalp oss å få fraktet Sta. Sunniva fra St. Olavs by til St. Hallvards by. Deretter har vi altså i dag kjørt henne til hennes eget kongerike: den hellige øya Selja i Nordfjord, like ved Stadt. Norges eldste, hellige sted.

Denne Sunniva-statuen er en replika i 1/3-størrelse av statuen du kan se på vestfronten av Nidarosdomen i Trondheim. Å få nettopp denne statuen fra St. Olavs by hit til Selja er en veldig fin måte å få Norges kvinnelige skytshelgen (Sunniva) og Norges mannlige skytshelgen (Olav) til å henge ekstra sammen på ❤️

10 juli 2017

Om å se Kristus i hver enkelt elev

Faksimile: Avisen BA.no


St. Paul katolske gymnas i Bergen er den videregående skolen i hele Norge hvor færrest elever dropper ut av studieforberedende fag.


Det viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet (UDIR), skriver Bergensavisen/BA.no.

Jeg er stolt av landets eneste katolske videregående skole, og spesielt av rektor Petter Gjessing som frimodig gir denne forklaringen til BA:

– Jeg tror noe av forklaringen kan ligge i at vi er en skole som har fokus på mer enn kognitiv læring, vi gir også elevene en åndelig utvikling. Det er viktig for oss å se Kristus i hver enkelt elev og på den måten løfte hver enkelt frem.

Amen, Petter Gjessing! Keep up the good work!

Hva kjennetegner katolske skoler?

Hva er det som kjennetegner katolske skoler? Jeg siterer fra St. Paul skoles hjemmeside:
En katolsk skole har Kristus i sentrum og finner et pedagogisk program i fortellingen fra Lukas 2,52, hvor Jesus som 12-åring stod fram i tempelet: «Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.» Fortellingen peker på utvikling av fire sider av mennesket: Det fysiske, det intellektuelle, det religiøse og det sosiale menneske.
Her kan du lese om verdigrunnlaget til St. Paul gymnas.  Under avsnittet "Livet har en mening" står blant annet dette: 
"En god skole vil formidle mer enn konkrete svar på umiddelbare problemstillinger, den vil også vekke nysgjerrighet for de dypeste spørsmål vi kjenner. 
Samfunn som i stigende grad kan være dominert av relativisme og eksistensiell tomhet, understreker nødvendigheten av skoler som er basert på evangeliets verdier. (Pave Johannes Paul II, ved Villa Flaminia skole, 23.02 1997). I disse verdiene ligger håpet om en retning og mening med livet enhver er avhengig av for et fullgodt liv. For mange vil det kristne håp være grunnlaget for å orientere seg i verden og å se mening med livet."

Noe for noen du kjenner?

St. Paul gymnas har 250 elever, og de tar inn 90 nye elever hvert år. De ønsker seg flere elever fra områder utenfor Bergen. Mange unge må uansett flytte for å begynne på videregående, og St. Paul gymnas har et godt og trygt opplegg med blant annet hybler tilgjengelig på skolens område. Kanskje det vil være et godt alternativ for noen du kjenner?


Les også andre saker her på bloggen om katolske skoler:


08 juli 2017

Seljumannamesse | Be om et nytt kloster på Selja

Stille tilbedelse av Jesus før messen i St Olav domkirke, Seljumannamesse 8. juli 2017.

I dag, 8. juli, feirer vi Seljumannamesse, til minne om Norges første helgener: Sankta Sunniva og seljumennene, som led martyrdøden på Selja. Be om at det skal komme et nytt kloster på Selja!


Her kan du lese Sunnivalegenden - slik jeg fortalte den ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja.
Historien om den hellige Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går.

Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse


Be om et nytt kloster på Selja

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født, gjennom martyrenes blod. Et av de aller første klostrene i Norge, et benediktinerkloster, ble grunnlagt på Selja, Norges eldste pilegrimsmål. Klosteret ble bygget tidlig på 1100-tallet og var i drift frem til reformasjonen i 1537. Klosteret på Selja er den best bevarte benediktinerklosterruinen i Norge, og Selja er fortsatt et av de største pilegrimsmålene i Norge.

I dag og alle dager:
Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
Be for Norges omvendelse!


SANKTA SUNNIVA: Det finnes noen ytterst få norske, katolske smykker. Så få er de at det nesten føles som en moralsk plikt å informere om dem. Her er min favoritt: Sankta Sunniva-smykket fra BergArt i Nordfjordeid.

Glassmaleri av den hellige Sunniva i St Olav domkirke i Oslo. Hennes attributter er steinen/berget hun ble drept av (martyrsymbol) og liljen (jomfrusymbol).
Alle andre foto enn klosterfotografiet: Ragnhild H. Aadland Høen

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

07 juli 2017

Tips til sommerlektyre om Hellig Olav, reformasjonen og den første kristne tid i Norge


Sigrid Undsets bok "Hellig Olav - Norges konge" og pater Olav Müllers lille bok om Den katolske kirkes historie i Norge er begge så lette å lese at du rekker å sluke dem på én dag.


Til og med en fembarnsmor rekker faktisk det, viser det seg. Nydelig Oslo-sol og god katolsk litteratur er rett og slett en glitrende kombinasjon - også hjelper det at Undsets bok er på bare 63 sider og pater Müllers bok er på 56 sider 😉

Sigrid Undset: "Hellig Olav - Norges konge" 

Det er fra denne boken det kommer, Sigrid Undset-sitatet du kanskje har hørt om hvordan Hellig Olav var "det stedegne sædekorn, som Gud valgte at lægge i Norges jord, fordi det passet for jordsmonnet og veiret her" (side 58).

Sigrid Undsets bok fikk jeg kjøpt gjennom min yndlingsnetthandel: Antikvariat.no Vær rask, akkurat nå er det faktisk fire eksemplarer av boken til salgs der!

(Hvis du søker i fritekst på Sigrid Undset Hellig Olav vil du få treff også på hennes bok "Norske helgener", den også er det verdt å sikre seg!)


Pater Olav Müller SS.CC: Olav den Hellige - Olav Haraldsson

Et annet tips til en god og lettlest bok om Hellig Olav er pater Olav Müllers lille biografi Olav den hellige - Olav Haraldsson (koster bare kr. 98,-). Den er virkelig god! Du kan også lese boken gratis på katolsk.no og gjennom appen Katolsk - en uunnværlig app som jeg generelt anbefaler på det varmeste! Jeg anbefaler deg å laste ned både appen Katolsk og appen Katekismen som du finner her.




Pater Olav Müller: Et streiftog gjennom Den katolske kirkes historie i Norge fra den første misjonstid til nyere tid

Denne lille, lettleste og spennende innføringen i kirkehistorien besvarer det interessante spørsmålet om hvordan kristendommen egentlig kom til Norge. Dessuten forteller den om reformasjonen i Norge sett fra katolsk synsvinkel. Fortellingen om reformasjonen har ikke mange likhetstrekk med den lutherske jubileumsversjonen vi blir presentert for i år, for å si det sånn. 

Denne boken fikk jeg gratis i St Eystein bokhandel som ligger i St Olav domkirke i Trondheim. Du får den også gratis i St Olav bokhandel i Oslo (de har dessverre sommerstengt i juli). Du kan også laste den ned som PDF-dokument her 😊


REFORMASJONSHISTORIE: En smakebit fra p. Olav Müllers streiftog gjennom scenene som utspant seg da danskekongen fratok nordmennene den katolske tro ved tvang. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen 


Karl Gervin: Det store bruddet - Reformasjonen i Norge

Dersom avsnittet om reformasjonen i Olav Müllers bok gir mersmak, vil jeg sterkt anbefale boken "Det store bruddet - Reformasjonen i Norge" av den lutherske teologen og idéhistorikeren Karl Gervin (utgitt på Andresen & Butenschøn forlag i 1999).

Reformasjonen i Norge har neppe noen gang blitt behandlet like fordomsfritt som i denne boken. Gervin beskriver både bakgrunnen for reformasjonen, grunnlaget for den i Norge, selve gjennomføringen og ettervirkningene helt opp til vår egen tid. “Hos oss skulle så mye bli skåret bort, at kirken sto fattig tilbake”, skriver Karl Gervin.

Reformasjonen i Norge var en endring styrt ovenfra, fra danskekongen i København. Motstanden var til dels stor, og det foregikk dramatiske scener rundt omkring i landet da Norge ble fratatt den katolske tro med tvang.

Denne boken har jeg lest tidligere år, og jeg gir den min varmeste anbefaling. Du trenger definitivt ikke å ha teologiske studier bak deg for å lese denne boken. Alt du trenger, er å være nysgjerrig på Kirkens historie i Norge, og å være forberedt på at reformasjonshistorien slett ikke ser ut slik du trodde. Boken er på 176 sider med mange illustrasjoner. En bok som er lett å lese og lett å like!

Boken er dessverre utsolgt fra forlaget, men du får lånt den på biblioteket. Deichmanske bibliotek i Oslo har for eksempel fem eksemplarer av "Det store bruddet". Kanskje er du også så heldig at denne skatten etter hvert dukker opp på Antikvariat.no...

SYNLIG FORSKJELL: Fylden av troen versus redusert variant. Vi ble frastjålet så inderlig mye da reformasjonen kom til Norge.
(Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen, ved Universitetsmuseet i Bergen, de kulturhistoriske samlinger)


Les også her på bloggen:

  • P. Olav Müller er en skattet skribent, og har en omfattende produksjon av artikler og foredrag. Du kan lese mange av dem gratis her på katolsk.no.