Velkommen til katolsk Seljumannamesse 8. juli 2014

PILEGRIMSMÅL: Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Etter seljumannamessen i klosterkirkeruinen blir det piknik og god tid til å oppleve "heilagstaden", besøke den hellige hulen og drikke helbredende vann fra den hellige kilden.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Tirsdag 8. juli, på selveste Seljumannamesse, feires det katolsk messe i klosterruinene på den hellige øya Selja - "der Kyrkja i Noreg vart fødd".

Seljumannamesse er festen for Vestlandets skytshelgen Sta. Sunniva og hennes ledsagere.

- Vi har bestilt en egen båt ut til Bø på Selja klokken 12.00.  Derfra går vi i prosesjon til klosterruinene der vi feirer messe umiddelbart. De som vil ta båten direkte til klosterruinene kan gjøre det. Vi kommer til å feire messe uansett hvordan været blir, forteller p. Ole Martin Stamnestrø, sokneprestadministrator i Vår Frue menighet i Ålesund og ansvarlig for messen.
 

1000 år gammelt pilegrimsmål

Selja er Norges eldste pilegrimsmål. Hit har pilegrimene søkt seg i over 1000 år. Kom og finn ut hvorfor!

Etter messen blir det piknik og god tid til å oppleve "heilagstaden", besøke den hellige hulen og den hellige kilden. Båten tilbake til fastlandet går direkte fra klosteret klokken 15.30. Turen tilbake tar 15 min.

Etter Selja-turen blir det vesper (kveldsbønn) i St. Jetmund kirke i Vanylven kl. 16.30, med etterfølgende kirkekaffe på Åheim kl. 17.00.

Alle velkommen

MESSE: Et glimt fra Selja, fra den katolske Seljumanna-

messen i 2012 da Dom Alois Brodersen feiret messen.

Foto: Eva Biwand

Du trenger slett ikke være medlem i Den katolske kirke for å bli med på seljumannamessen, alle er hjertelig velkommen, uavhengig av trostilhørighet.

Påmelding

- Båten har begrenset kapasitet, så vi ber om at alle som ønsker å bli med melder seg på så snart som mulig, sier p. Stamnestrø til Sta. Sunniva-bloggen.

Båtbilletten betales kontant på Turistkontoret på kaien i Selje, og koster 200 kr tur-retur.
Påmelding kan sendes til alesund@katolsk.no. Ved spørsmål kan du kontakte p. Stamnestrø på mobilnr. 994 96 331.

«Den heilage øya»

Selja, «den heilage øya», er Norges eldste pilegrimsmål. Dette er stedet der Kirken i Norge ble født, og den åndelige gravitasjonskraften her er til å ta og føle på. Selv ikke-troende som besøker Selja fornemmer stedets hellighet.

KLOSTERET: Kloster- og helgenanlegget sett fra sjøen.
Menneskene i venstre hjørne av bildet står i kø for å
komme inn i hulen "der Kyrkja i Noreg vart fødd".
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Selja ligger i Nordfjord, like ved Stadt. Hulen der St. Sunniva og Norges første martyrer ble funnet regnes for å være landets eldste kirketak. Minnedagen «Seljumannamesse» er 8. juli.

Olav den Hellige knelte i bønn i hulen i 1015. Et av Norges aller første kloster, et benediktinerkloster, ble også bygget her, og var aktivt fra ca. år 1100 og frem til reformasjonen. Selja var dessuten bispesete for Vestlandet i hundre år, fra 1068 til 1170.

Selja er fortsatt et troens kraftsentrum i Norge og et helt spesielt, hellig sted.

Praktisk informasjon

Mens pilegrimsøya heter Selja, heter tettstedet på fastlandet Selje (med e). Selje ligger helt ut mot Stadthavet og har et egenartet kulturlandskap, lune viker, kritthvite sandstrender, idylliske øyer og et flott turterreng. Se en fin video fra Selja på YouTube her.

Alle pilegrimer ordner mat og overnatting selv. Det er ikke mulig å kjøpe mat ute på øya. På Selje kommunes nettside finner du nyttig informasjon om Selje og om transport- og overnattingsmulighetene. Seljumannamesse er høysesong i Selje, så det er lurt å bestille overnatting nå med én gang.

Den enkleste måten å reise fra Bergen til Selja, er med Norled-hurtigbåten. Hurtigbåtturen tar fem timer. Kjører du egen bil, tar det om lag seks timer å kjøre fra Bergen til Selja (inkludert to ferger), se kjørerute her. Fra Oslo til Selja tar det åtte timer å kjøre, se kjøreruter her. Fra Trondheim til Selja tar det sju timer å kjøre, se kjørerute her. Reisen til Selja er lang for de fleste, men jeg kan forsikre om at det er vel verdt turen!

DEN HEILAGE ØYA: Selja er Norges eldste pilegrimsmål og et helt spesielt, hellig sted. Den åndelige gravitasjonskraften her er til å ta og føle på.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den lutherske feiringen

Søndag 6. juli klokken 11 arrangerer den lokale, lutherske seljumannamessekomiteen en stor gudstjeneste på Selja, der blant annet koret St. Hallvardsguttene deltar. Verdt å få med seg! Komiteen steller også i stand et flott kulturprogram med kirkekonserter. Jeg vil spesielt anbefale konsertene med St. Hallvardsguttene i Selje kyrkje (på fastlandet) lørdag 5. juli kl. 18, og i den nydelige St. Jetmund kirke (Åheim) kl. 16.00. Du kan lese hele programmet deres her: www.seljumannamesse.no.


Velkommen til Selja – der Kirken i Norge ble født

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

• "- Det regner velsignelse her på Selja" - reportasje fra den katolske feiringen av Seljumannamesse på Selja i 2012
• Prekenen ved Seljumannamesse på Selja 2013 - p. Ole Martin Stamnestrøs preken, med bilder fra prosesjonen og messen
• Prekenen ved Seljumannamesse på Selja 2012 - Dom Alois Brodersens frimodige forsvar for Sta. Sunnivas historisitet
• "Sta. Sunniva og Selja" - litt om Norges første helgen og Norges eldste pilegrimsmål
• "Fin NRK-reportasje fra Selja" - se den her
• "Dramatiske, uimotståelige Selja" - med bilder fra Selja og Ervik
• "Poetica: Selja" - vakkert dikt om Selja (av Frode Thorup)

LES MER PÅ KATOLSK.NO:

• "Selja - Norges første pilegrimsmål"
• "Norges klostre i middelalderen - Selje kloster"
• "Den hellige Sunniva" - helgenbiografi

 

PRAKTISK INFO OM SELJE:

• "Opplev Selje" - her finner du gode tips om overnatting, turtips og severdigheter i Selje kommune

Store familier, mange prestekall

STORE FAMILIER: Over halvparten av de amerikanske prestestudentene kommer fra familier med minst fire barn.
Skjermbilde fra bloggen Liturgy Man

Store katolske familier produserer prester på løpende bånd. Over halvparten av de amerikanske prestestudentene kommer fra familier med minst fire barn.

"Big Catholic families produce vocations to the priesthood at disproportionately higher levels than the majority of smaller Catholic families", skriver Brian Williams på bloggen Liturgy Guy.

Store familier overrepresentert 

Dette fastslår Williams med utgangspunkt i flere års undersøkelser fra det amerikanske forskningsinstituttet Georgetown’s Center for Applied Research in the Apostolate (CARA). Hvert år utfører CARA en spørreundersøkelse blant de amerikanske presteordinandene.

I 2013-undersøkelsen gjorde CARA disse interessante funnene:

• Hele én av fem presteordinander (20%) kom fra familier med seks barn eller flere. 
• Over halvparten av ordinandene (52%) kom fra familier med fire eller flere barn. 
• I tillegg kom én av fire (24%) fra familier med tre barn.  
• Bare én av fem presteordinander (21%) kom fra en "normalt stor" familie med to barn.

Interessant, ikke sant?

Levende tro

Størrelsen på de amerikanske familiene som fostrer prestekall skiller seg radikalt fra snittet blant kirkemedlemmene i USA. Det kan imidlertid fort være at prestesønnfamiliene er representative for det som amerikanerne kaller "faithful famillies", det vil si gode, katolske familier der foreldrene "tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som Den katolske kirke tror, lærer og forkynner" - og der foreldrene lever den troen. Det lover jo godt for fremtiden til Den katolske kirke i USA.

Du kan lese mer om den amerikanske statistikken på bloggen Liturgy Guy.

Ettertanke | Han lar din vilje skje

DOMMEDAG: Malt av den italienske renessansekunstneren Fra Angelico i ca. år 1431.
Foto: Wikimedia Commons

Dagens bibeltekst handler om store ting: Guds rettferdige dom over det livet vi velger. 

«Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.» (Rom 2,6-8)

Hm. Hva skjedde her? Er det ikke lenger troen som frelser oss? Jo, selvsagt. Vi blir frelst «bare av nåde» – ved troen. Men tro handler ikke om tekniske ord og from hjerneaktivitet. Tro er åpenhet for Gud. Tro er liv. Tro er å overgi seg til Gud og si ja til ham. Og med livet vårt kan vi si ja eller nei til Gud. Vi kan åpne oss eller lukke oss for ham. Når vi gir etter for det som er mot Guds vilje (synden), da lukker vi oss for Guds nåde og sier nei til Gud – med livet vårt. Når vi angrer, blir nei-et vårt forvandlet tilbake til et JA.

Vi er skapt av Gud fordi han elsker oss og vil leve evig med oss. Han elsker oss imidlertid for høyt til å kunne tvinge oss inn i noe evig samliv med ham. Dermed er det eneste viktige spørsmålet i dette livet: Hva vil du egentlig? Vil du leve med Gud? Eller ikke? Den engelske forfatteren C. S. Lewis sier: «Det finnes til slutt bare to typer mennesker; de som sier til Gud "skje Din vilje", og de som Gud til slutt vil si "skje din vilje" til.»

Utgangspunktet ditt og forhistorien din betyr absolutt ingenting for Jesus. Spørsmålet han stiller er hva du vil gjøre nå. Hvilken framtid vil du velge? Det er du som bestemmer. Alt du trenger å gjøre er å si JA til ham. Ja, jeg VIL tro. Det er ikke alt jeg skjønner, men JA, jeg vil være din, jeg vil leve sammen med deg, du som elsker meg, du som alltid har elsket meg.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 25.10.2011 da Rom 2,1-11 var dagens bibeltekst

Fagert er landet du oss gav

FREMTIDEN: Det er få dager i året hjertet renner sånn over av takknemlighet og fremtidshåp som det gjør den 17. mai. Be for Norge i dag! Og be gjerne for den herlige gjengen min også :)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
(Nyfødte Maria sov da bildet ble tatt før barnetoget i dag, 17. mai 2014)

Helene Bøksle sang nettopp "Fagert er landet" på TV2 - sangen som er en eneste lang bønn til han som "er oss så kjærleg ein Fader". Nydelig.

Sjelden har jeg hørt denne salmen sunget med en slik ekthet og inderlighet som det Helene Bøksle gjorde på TV 2 i dag. I tillegg sang hun så langsomt (så akkurat passe langsomt) at vi fikk tid til å virkelig lytte og la hver eneste linje synke inn, én etter én.

Jeg har dessverre ikke lydsporet til Helene Bøksle, men ta og les og virkelig lytt til denne kraftfulle salmeteksten i dag, på selveste 200-årsdagen for Norges Grunnlov.

Fagert er landet du oss gav,
Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav,
Soli ho sprett og ho glader,
signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud,
over vårt Noreg i nåde.

Likjest vårt folk i mager jord
skjelvande blomen på bøen,

står utan livd i vind frå nord

tett innmed kanten av snøen.

Herre, du ser med miskunn ned,

folket vårt gjev du livd og fred,

er oss så kjærleg ein Fader.

Tidi ho renn som elv mot os,
fort skifter sumar med vetter.
Fader, ver alltid Noregs los,
radt til dei seinaste ætter!
Herre vår Gud, vårt Noregs Gud,
varda vårt land frå fjell til flud.
lær oss å gå dine vegar!

Signa då, Gud, vårt folk og land,
signa vårt strev og vår møde,
signa kvar ærlig arbeidshand,
signa vår åker med grøde!
Gud, utan deg den vesle urt,
veiknar og visnar, bleiknar bort,
ver du oss ljoset og livet!

Av Anders Hovden, 1907

Les også:

• Den vakreste dagen (fjorårets 17. mai-blogginnlegg): "I dag er dagen da Gud dukker opp over alt. Gud signe vårt dyre fedreland! Fagert er landet Gud oss gav! Norske mann i hus og hytte takk din store Gud! Gud sign vår Konge god!"

JA, VI ELSKER: Denne CD-en tror jeg du vil like.
Artwork Morten Lindberg / Front Cover Photo Maciej Duczynski (fra Trollstigen, Romsdalsalpene)

Ja, vi elsker

 

Har du en CD med Norges nasjonalsanger? Ikke det? Da har jeg et tips til deg.

CD-en "Ja, vi elsker" som koret Schola Cantorum nettopp har utgitt i samarbeid med Forsvarets stabsmusikkorps får nemlig de varmeste anbefalinger fra Vårt Lands eminente kulturjournalist Olav Egil Aune. Finnes det noen avisjournalist i Norge som har mer peiling på klassisk musikk enn Olav Egil Aune? Tror ikke det, nei. Når han anbefaler musikk, er den virkelig verdt å lytte til.

Da jeg stakk innom Platekompaniet denne uken var de helt utsolgt for denne CD-en, så i dag har jeg like godt bestilt den fra nettsiden deres.

Ja, og bare så det er nevnt: "Fagert er landet" er selvsagt en av sangene som fremføres. Her er hele sporlisten:

• Kongesangen
• Bojarenes indtogsmarsch
• Mellom bakkar og berg
• Norsk rapsodi nr. 1
• Vi ere en nasjon, vi med
• Norsk kunstnerkarneval
• Gud signe vårt dyre fedreland
• Hyldningsmarsj
• Sønner av Norge
• Kronprins Olavs honnørmarsch
• Norge i rødt, hvitt og blått
• Kong Haakon Den ViIdes Honnørmarsch
• Fagert er landet
• Valdresmarsj
• Ja, vi elsker dette landet

Gratulerer med dagen, kjære Norge!

Oppdatering 16. mai 2018: Her kan du lytte til "Ja, vi elsker"-albumet på Spotify.

Les også:

Gud signe vårt dyre fedreland

Frispark: Med 40 i feber i barnehagen

SYKT SAMFUNN: "Vi har havnet tilbake på 1800-tallet der industrialiseringens kvinner ble tvunget til å forlate barna sine for å forsørge dem."
Faksimile: Dagen 4. 1.2014

Hva hadde du tenkt dersom du fikk følgende melding på e-post og sms fra barnehagen der barnet ditt går: 

”Vi opplever nå flere barn som har opp imot 40 i feber. Noen blir sendt i barnehagen og har fått febernedsettende før de kommer. Vi oppfordrer dere til å ha barna hjemme og la dem bli friske. Sender med skriv om når barnet bør være hjemme fra barnehagen."

Sylvi Ailin Greiner i morsrolleorganisasjonen Tid for barn opplevde nøyaktig dette før jul. Og ikke nok med det: Det er ikke første gang hun får denne beskjeden heller. Hva sier det om samfunnet vårt?

Alle foreldre ønsker det beste for barna sine. Likevel havner vi altså i denne fullendte skvisen mellom arbeidsliv og omsorgen for barna våre. Var det sånn vi ville ha det? Var det denne «friheten» vi ville ha? Er vi frie, friske og fornøyde nå? Er dette bra for barna? Er det bra for foreldrene? Eller er det kanskje noen tegn i tiden som tyder på at vår måte å organisere arbeids- og familielivet på ikke er så sunn?

Her er noen fakta: Norges kvinner ligger helt i verdenstoppen når det gjelder deltakelse i arbeidslivet, og i Europa-toppen når det gjelder antallet barn vi føder. Norske kvinner har med andre ord Europa-rekordmange barn og jobber rekordmye utenfor hjemmet. Er det rart at vi også har et rekordhøyt sykefravær?

I NAV-rapporten «Arbeid og velferd 2 - 2013» bekymrer etaten seg over at økningen i legemeldt sykefravær på grunn av symptomene slapphet eller trøtthet er på hele 69 prosent fra år 2000 til 2012. I 2012 stod disse symptomene alene for 40 prosent av alle sykemeldinger, uten at pasientene hadde en klar medisinsk diagnose.

Norske kvinner har et markant høyere sykefravær enn menn og forskjellene øker stadig. I år 2000 hadde kvinner 53 prosent høyere fravær enn menn. Tolv år senere hadde forskjellen økt til 79 prosent. Og NAV-analysen blir verre: Hvis du ser på sykefravær som skyldes «symptomer og plager» (uten klar diagnose) hadde kvinner i 2012 mer enn dobbelt så høyt fravær som menn. NAV-rapporten viser at bruken av symptomdiagnoser har økt for både kvinner og menn, men mest for kvinner i alderen 30-49 år. Utviklingen i sykdomsstatistikken er med andre ord alarmerende, spesielt for kvinner i den fasen av livet der vi har barn.

Statistikken er nådeløs. Den viser at dess flere barn en norsk kvinne har, jo høyere risiko har hun for sykefravær. Kvinner i full jobb er spesielt utsatt: Vi gjør det som feministene, NHO og politikerne forventer av oss og det som arbeids- og boligmarkedet krever av oss. Gjør vår plikt i arbeidslivet, gjør vår plikt i familien. Tyner oss til det ytterste hver dag (og natt). Men regnskapet i kroppen går jo ikke opp. Det gjør ikke det.

Den totale arbeidsbyrden på en vanlig norsk kvinnekropp i alderen 30-49 år går generelt ikke opp i dag. Derfor endte den tidligere nevnte Sylvi Ailin Greiner på sykehus før jul. Den yrkesaktive moren hadde alle symptomer på hjerteinfarkt, men det var ikke det hun hadde. Kroppen hennes var bare fullstendig utmattet.

På tidforbarn.no skriver læreren åpenhjertig: «Man presser seg og presser seg til kroppen sier fra om at det er nok. Jeg hadde vært sliten lenge. En tid før dette holdt jeg på å besvime på Sørlandssenteret. Jeg skulle treffe min familie, vi skulle kose oss med pizza med tante og onkel. Jeg skulle bare på toalettet med min datter før vi møtte dem. Der sank jeg sammen. Jeg måtte legge meg på det skitne dogulvet for ikke å bli borte. Jeg måtte berolige min datter om at jeg bare var trøtt.
Jeg prøvde å sende en sms til mannen min, om at han måtte komme, og jeg lurte på hvorfor han ikke kom. Jeg var for omtåket til å merke at jeg hadde ikke trykket på send-knappen. Jeg kom meg etter hvert på det møkkete dogulvet. Til slutt kunne vi rusle ut. Det føltes ille, og det oppleves ille å skrive om det. Men noen må snakke høyt om dette, ellers hardner arbeidslivet enda mer til. Det blir mindre og mindre rom for foreldrerollen, og hvem skal ivareta barna da? Kanskje noen vil foreslå sykesal i barnehagen? Hvem vet?» Ja, hvem vet.

Vi har mye å takke kvinnefrigjøringen for: Stemmeretten, lik tilgang til utdanning og yrkesliv, lik lønn for likt arbeid – i det hele tatt; at kvinner har fått nøyaktig de samme rettighetene i samfunnet som menn har.

Likevel: Frie er vi ikke blitt, er vi vel? I dag er det bare de økonomisk privilegerte som har reell frihet til å velge. Vi andre er tvunget ut av hjemmet enten vi vil eller ikke, helt til vi knekker. Uten to fulle inntekter er familiene sjanseløse på boligmarkedet i byene i 2014.

Vi har havnet tilbake på 1800-tallet der industrialiseringens kvinner ble tvunget til å forlate barna sine for å forsørge dem. Det er til å grine av – noe jeg også gjør, spesielt når jeg leser om de stakkars småtassene som forlates i barnehagen, solid medisinert med febernedsettende Paracet for at barnehagen ikke skal oppdage hvor sykt det lille barnet egentlig er.

Et så absurd fenomen vitner hardt og brutalt om stor desperasjon og fortvilte foreldre. Det vitner kort og godt om et sykt og barnefiendtlig samfunn – et samfunn med 40 i feber.

Det var ikke sånn det skulle bli. Var det? 

Første gang publisert i avisen Dagen lørdag 4. januar 2014

Ettertanke: Kom, Hellige Ånd

FRIHET: Den Hellige Ånd bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den.
Foto: izarbeltza/Flickr Creative Commons

I tenårene var jeg rimelig engstelig for Den Hellige Ånd, for hva kunne vel ikke skje hvis jeg gav ham lov til å gjøre hva som helst med meg? Da ville jeg jo på en måte bli ”besatt”? Tenk hvis jeg plutselig begynte å snakke i tunger på bussen? Skrekk og gru.

Heldigvis forstod jeg mer etterhvert. For hva er det egentlig Den Hellige Skrift sier om Ånden? Jo, at ”Hvor Herrens Ånd er, der er frihet” (2. Kor 3,17). Guds hellige, varsomme Ånd går bare inn der han blir invitert. Han er ikke en kraft som besetter deg og kontrollerer deg som et viljeløst redskap.

Ånden bruker aldri tvang. Han er Gud. Ingen respekterer din frie vilje mer enn han som har skapt deg med den.

I snart 2000 år har Den Hellige Ånd gitt oss alle de nådegavene som har bygget opp Kirken. Selv om nådegavene er mange og forskjellige, forener de Guds barn til ett, fordi «alt dette gjør den ene og samme Ånd » (1. Kor 12,11).

Her er tre ting som er viktig å si om nådegavene:

1. Egentlig er de Guds. Du selv er bare satt til å forvalte dem. Så: Ta imot dem og bruk dem, til Guds rikes beste. 
2. De er gaver gitt av nåde, ikke etter fortjeneste. Vær takknemlig for dem, ikke stolt. 
3. Bibelen sier at vi skal “strebe etter nådegavene”. Med andre ord: Ikke vær redd for verken Den Hellige Ånd eller gavene hans. Be ham om å fylle deg. Gi ham lov til å gi deg alt det han han vil gi deg.

Den katolske kirke ber oss om å påkalle Den Hellige Ånd hver dag, særlig ved begynnelsen eller slutten av alle viktige gjøremål. Bli med og be med Kirkens bønn i dag:

“Kom, Hellige Ånd. Fyll dine troendes hjerter, og tenn i dem din kjærlighets ild.” Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 19.08.2011, da 1 Kor 12,4–11 var dagens bibeltekst

DUEN: Rett over pavens lærestol i Peterskirken, er det et stort glassmaleri av Den Hellige Ånd, avbildet som en due.
Foto: Seejo Sebastine/Flickr Creative Commons

Hvorfor avbildes Den Hellige Ånd som en due?

Den Hellige Ånd avbildes som en due i kirkekunsten på grunn av det som skjedde da Jesus ble døpt av døperen Johannes i Jordan-elven. Da åpenbarte både Faderen, Sønnen og Ånden seg sammen på denne måten:

"Hele folket lot seg nå døpe, og Jesus ble også døpt. Mens han sto og ba, åpnet himmelen seg, Den hellige ånd kom ned over ham i skikkelse av en due, og en røst lød fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.» (Luk 3,21-22)

Polemikk og kunsten å være kristen på nettet

VIKTIG BISKOP: Kirkelæreren og kirkefaderen den hellige Athanasius av Alexandria (296-373) var en stor apologetiker (forsvarer av troen). Han verdsettes høyt innenfor både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke.

 

I går var det minnedagen for kirkefaderen Athanasius, kjent som den briljante polemikeren som greide å bekjempe den populære biskopen Arius' vranglære om Jesus.

I den anledning har bloggen iBenedictines publisert en interessant artikkel om polemikk og tips til hvordan man kan kommunisere godt med meningsmotstandere på nettet, her: "Polemics and the Art of Being Christian Online". Anbefales!

Respektfullt og omsorgsfullt

Jeg hadde spesielt sansen for det siste avsnittet:

"We will never argue anyone into belief in God; we can only try to show something of God’s holiness and love and pray that he will draw others to himself. That doesn’t mean that we allow errors to go uncorrected or fail to stand up for what we believe; it does mean that we don’t mistake love of a fight for love of the truth. Putting someone down isn’t the best way of raising them up, is it?

Truth matters; and it is precisely because truth matters that I think we should be reverent and charitable in our attempts to defend and spread the truth we have been privileged to know, especially online where it is more difficult to convey nuance or relax tension. That is part of the art of being a Christian online. It is also, unless I’m very much mistaken, part of the secret of successful polemics, too."

Les mer:

• Les hele innlegget her: "Polemics and the Art of Being Christian Online" 
• Les biografien om St. Athanasius på katolsk.no