Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Stillhet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stillhet. Vis alle innlegg

24 desember 2022

Ettertanke | Den første natten

NYFØDT: Nyfødt Johannes, født 16. desember 2011.
Dette er ettertanken som stod på trykk i Vårt Land en uke senere
.

I anledning julehøytiden løfter jeg opp igjen en andakt som stod på trykk i Vårt Land 23.12.2011.


Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud. 


I forrige uke ble jeg dratt inn dit. Det har seg nemlig sånn at forrige fredag fødte jeg en sønn, og etterpå var det umulig å sove.

SPESIELL VENTETID: "Jeg hadde gått høygravid
sammen med Jomfru Maria gjennom hele advent,
mens jeg ventet både på barnet og Barnet."
(Foto: Selvportrett) (Med genser på, altså.)
Jeg hadde gått høygravid sammen med Jomfru Maria gjennom hele advent, mens jeg ventet både på barnet og Barnet. Nå var han kommet.

Snøen dalte forsiktig utenfor. Stille natt, hellige natt. Den første natten med det nyfødte barnet. Lille Johannes lå der helt i ro. Pustet så stille som bare de bittesmå gjør. Jeg hadde kjent sparkene hans under hjertet i mange måneder, og nå åpnet det seg. Alle sanser var våkne.

Det var da jeg lyttet til «Mitt hjerte alltid vanker». Jeg vet ikke om noen andre salmer som drar meg helt inn i stallen – helt inn i dypet av den aller helligste natten – på den måten som Brorsons salme gjør. Han lar undringen få møte underet. Hele sangen er bygd opp rundt det ufattelige: Kontrasten mellom den funklende himmelsalen og den mørke stallen, mellom Guds herlighet og Jesu fattigdom.

Brorson står tett inntil krybben og skjønner ikke hvorfor «Gud av himmerike» måtte komme inn i all denne smerten og elendigheten. Jeg skjønner det ikke jeg heller, men Brorson lar meg få komme inn i stallen og undre meg sammen med ham. Finnes det noe bedre enn å stå der i nattemørket og se på Jesus? «I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4).

Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg: Ingen er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet. Må Gud gi deg en velsignet julenatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. desember 2011 og her på bloggen 25. desember 2012

19 desember 2020

Når du overveldes av juleforberedelsene

"Jeg har bragt min sjel til ro
og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor
når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg.
Vent på Herren, Israel,
fra nå og til evig tid!"
Salmenes bok 131, 2-3

"Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly." (Sal 36,8)

(Dessuten får jeg assosiasjoner til Maria og Jesus-barnet når jeg ser dette bildet. Så nydelig!)

Foto: Flickr Creative Commons/Rafal Kiermacz



Bare fem små dager igjen til julaften. Er du litt stressa og overveldet av alt julestyret? Les denne lille teksten.


Prayer for those overwhelmed by Christmas: 
Stop. 
Sit down. 
Rest a bit. 
Imagine that you're in God's presence. 
Because you are. 
Now just be with God. 
And let God be with you.
Fr. James Martin, S.J.


Første gang publisert på bloggen 19. desember 2016

24 januar 2020

Bli med på retreat til Iona 25. april-2. mai 2020

Iona Abbey.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For litt over et år siden var jeg på keltisk retrett på Iona, organisert av fr. Haavar Simon Nilsen. Hvis du skynder deg, kan du få en av de siste plassene på årets retrett på Iona, 25. april - 2. mai 2020.


Å reise på retrett er å svare JA når Jesus sier "Kom med meg til et stille sted og hvil dere litt". Retrett er å gå i dybden og finne ut hva som rører seg der, i dypet av deg. Hvis du er rastløs og synes stillhet er vanskelig, betyr det at du har ekstra behov for det. Da er det et eller annet du trenger å ta tak i og finne ut av. Det er noe Gud vil deg.

Denne retretten på Iona med dominikanermunken Haavar Simon Nilsen har min varmeste anbefaling! Jeg var med forrige gang, og skulle gjerne vært med denne gang også hvis det bare hadde passet. Iona er et helt fantastisk, hellig sted!

Her kan du lese de tre bloggpostene jeg har rukket å lage fra Iona så langt:
(Iona Del 4 med mange bilder fra det gamle benediktinerklosteret er nesten klar, men er ikke publisert ennå.)

Her på St. Dominikus klosters nettside kan du lese mer om årets retrett på Iona. Skynd deg å melde deg på, det er bare tre rom ledig nå!


BISHOP'S HOUSE: Nydelig. Rett og slett. Her bodde vi i en uke. Det første som møter deg i inngangspartiet er det vakre St. Columba-kapellet (i midten).

Lykkelige pilegrimer/retrettdeltakere på Mhachair på Iona.

Dette bildet er tatt fra den lille haugen der eremitthytta til St. Columba stod. Utsikt mot øst, mot Sound of Iona. I forgrunnen til høyre står St. Martin's Cross.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

21 januar 2019

Iona | Del 2: Bishop's House

Det gjenoppbygde benediktinerklosteret på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Vi bodde på retrettstedet Bishop's House, et vakkert sted med nydelig utsikt og et fantastisk fint kapell: St. Columba's Chapel.


Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

Jeg tok mange bilder hver eneste dag på Iona. Å fotografere hjelper meg til å virkelig se det jeg ser og være der jeg er. I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine. (Dessverre la jeg Nikon-kameraet igjen hjemme, så alle bildene er tatt med iPhonen min.)

Her i "Iona | Del 2" kommer bildene fra Bishop's House. I del 3 kommer bildene fra øya i vest og i sør. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!

Bishop's House sett fra vestsiden. Nydelig sted, ikke sant? Rosevinduet i midten hører til St. Columba-kapellet. Kapellet er med andre ord det første du møter når du går inn hoveddøren.
Det første vi gjorde da vi kom fram, var å sette oss i kapellet. Et deilig sted å lande.

"Bishop's House was founded in 1894 by the Lord Bishop of Argyll and the Isles Alexander Chinnery-Haldane, to be a centre of Prayer, Study, Contemplation and the Eucharist on the island of Iona – a charter we still uphold" skriver Bishop's House, som er tilknyttet den episkopale kirken (= det den anglikanske kirke heter utenfor England).
Jesus og Jomfru Maria i et av kapellvinduene.

St. Columba i det andre kapellvinduet.


Mitt rom. Nettopp ankommet. Et enkelt, deilig rom med utsikt til hagen og sjøen. Og sengen var akkurat passe myk. Ikke for hard. Ikke for myk.
Fantastisk vær da vi ankom. Utsikt mot blå sjø, blå himmel og en grønn hage, hvem kan ønske seg mer?



Ja, jeg leser bøker med penn. Det er på den måten jeg husker best, og finner tilbake til sitater som jeg husker ca hvor stod i en bok 15-20 år etterpå.

Til høyre ligger den katolske bønneboken - et must  - og den lille katolske bønneboken - også et must.

Til venstre ligger en rosenkrans som er laget i Israel og kjøpt på Santa Sabina-dominikanerklosteret i Roma.
Jeg tok med meg bønnekort hjemmefra.
Fra øverst til nederst:
"I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jer 30,15) Et godt motto for en retrett - og for livet.
Erkeengelen St. Raphael, en av de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen. Raphael betyr "Gud leger".
Alltid i midten: Jesus. Jesus på korset, med St Benedikts medalje bak. Kjøpt i London.
Den gode hyrde leder meg til vann der jeg finner hvile.
Hellig Olav - et bønnekort fra den katolske Olsokfeiringen i Nidaros.
Johannes Døperen - et bønnekort fra den katolske Gammeljonsok-feiringen i Røldal.



Dagen etter ankomst våknet vi til herlig vestlandsutsikt med regn, måker og frisk vind. Steinene i vinduet kommer fra strendene i sør og vest (jeg kommer tilbake til de strendene i del 3).

Til høyre i vinduet henger Sta. Sunniva. Hun måtte selvsagt være med til Iona.

Den hellige Sunniva på besøk på Iona. Originalen er malt av kunstneren Kjell Stig Amdam.

Troen kom til begge de hellige øyene Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland.

Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 

Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 

Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".


Jesus og hans mor, Jomfru Maria, hang på rommet da jeg kom.

Legg merke til hånden til Maria. I ikonkunsten peker hun alltid på Jesus.

Jesu høyre hånd er hevet til velsignelse. Han ser deg og velsigner deg. De to samlede fingrene representerer Jesu to naturer: Han er sann Gud og sant menneske. De tre øvrige fingrene representerer treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hver dag holdt bror Haavar spennende foredrag om keltisk spiritualitet. Jeg tok notater, men har dessverre ikke tid til å skrive dem ut her. Det får bli noen drypp her og der :)

Jeg tror knapt det var et foredrag uten at noen fikk ham til å ta et kved. Blant annet sang han den nydelige folketonen "Langt inn på ville heii" som du kan høre Sondre Bratland synge her på Spotify.

Kapellvinduet ut mot gangen er inngravert med en nydelig bønn av St. Columba:

Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.


(host=en hærstyrke)
"We gather together
to be alone with Christ"
står det på inngangsdøren til kapellet.

Veldig passende for et retrettsted. (Jeg synes ikke det hadde passet like godt på en kirkedør i en menighet. Hva synes du?)
Vi feiret messe hver dag. Herlig! Søndagen feiret vi messe her i St. Columba kapell. De andre dagene feiret vi messen i Catholic House of Prayer, mens vi hadde morgenbønn og kveldsbønn her i St. Columba kapell.

Lesepulten. Solen representerer evangeliets lys som kom til Iona gjennom St. Columba og hans venner.

Alteret. Båten som St. Columba ankom Iona med. Korsformet mast trenger vel ikke forklares.

Bak: Soloppgangen. Solen går opp over verden hver gang presten løfter opp den runde hostien (nattverdbrødet) her ved alteret.
Detalj fra alterringen.

Individuelle kneleputer i benkeradene. I den katolske liturgien kneler vi ofte gjennom messen.

Detalj fra prestens stol. Vakkert trearbeid.

Duen representerer Den Hellige Ånd. Her i St. Columba kapell gir den også assosiasjoner til Columba. På irsk heter Columba nemlig "Columcille", som betyr "Kirkens due".

Kapellet sett fra alteret.

Morgenlys. Når du våkner opp til et sånt lys, er det bare til å løpe ut i hagen og fange det. (Foto-grafi kommer av gresk og betyr "å skrive med lys".) Mitt vindu er nr. 3 fra venstre på bildet.

St. Columba på østfronten av kapellet.


Morgenlys. Solen står opp i øst. Morgenutsikten fra vinduet mitt.
"Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam"

"Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day."

Av St. Beda den ærverdige (673-735) 




Kveld. Solnedgangen sett fra vinduet mitt. Iona og naboøya Mull har mye rød granittstein i stedet for grå granitt. Det blir spesielt tydelig når solen går ned. Stilig!

Nydelig kveldsstemning fra St. Columba kapell.


Bli med neste gang?


Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona fredag 24. april til søndag 3. mai 2020. (Merk: Til neste år).


Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019. 

Min varmeste anbefaling! 


Les også:


Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Keltisk bønn | St Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona


02 desember 2018

Ettertanke | Det store og lille mennesket

STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

Her er Johannes Aadland Høen (1,5 år) avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2013

Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».


Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ble du svimmel nå?
Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort:  
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske – at du husker på det, 
et menneskebarn – at du tar deg av det? 
Du satte ham lite lavere enn Gud 
og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter».
Vil du ha en spesiell opplevelse nå i advent? Ta turen ut under den stille stjernehimmelen. Betrakt verdensrommet, les Salme 8 og tenk på julemysteriet. Da slår det deg at vi mennesker er noen små men ytterst betydningsfulle prikker i universet. Vi er «kronet med ære og herlighet». Vi er sentrum for universets største redningsaksjon. Gud valgte å bli menneske bare fordi han elsker oss så høyt – verdifulle er vi.

Ta gjerne med deg dette diktutdraget av Jan Magnus Bruheim på stjerneturen din:
«I stundi fri og freda
står tanken stjernestill
og speglar seg i gleda
over at du finst til.» 
De ordene gjelder begge veier – både fra Gud til deg og fra deg til den personlige, treenige, hellige, ufattelig store og elskende Gud.

Knel ned der ute ved evighetens fot og lytt til det grenseløse rommets stillhet. Gud vil møte deg i stillheten. Kle godt på deg og ha en velsignet advent!


Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. desember 2013 da Sal 8,1-10 var dagens bibeltekst. Publisert her på bloggen da. Bloggposten ble oppdatert med diktet av Hans Børli (under her) 3. desember 2018.



Jeg tenker at denne ettertanken hører sammen med dette diktet av Hans Børli:

Under himmelen

Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen stod alltid
åpen over meg.
Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske. Jeg har
erkjent storheten i dét
å være så uendelig liten.
Hans Børli

Du liker kanskje også:

  • Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt.
    Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
  • Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8 
  • Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
  • Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham -  "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."

29 august 2018

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

HOLY ISLAND: Den forjettede øya Iona på vestkysten av Skottland. I to dager har jeg vært på reise for å komme hit, og i 14 år har jeg ventet. Benediktinerklosteret på Iona er fra 1200-tallet og ble gjenoppbygd av et økumenisk fellesskap på 1900-tallet.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det var i 2004 at jeg stod på ferjekaien og ikke kom meg ut til den hellige øya Iona - øya der Kirken i Skottland ble født. Iona har mange likhetstrekk med Selja. Endelig er jeg her, på en retrett med temaet keltisk kristendom.


Å reise til Iona er litt som å reise til Selja: Du må reise langt og lengre enn langt, og det finnes ingen snarveier. Fredag 25. august etter jobb satte jeg meg på flyet til Edinburgh, og tok flybussen til Glasgow der vi overnattet på Millennium Hotel. Morgenen etter var det bare to minutter å gå til jernbanestasjonen Queens. Togturen fra Glasgow til havnebyen Oban tar tre timer. Derfra reiser du en time med ferge over til øya Mull, deretter halvannen time med buss over Mull, til du kommer til fergestedet over til Iona. Den siste fergeturen tar bare et kvarter.

Jeg kom til Iona 27 timer etter at jeg hadde dratt hjemmefra. Konklusjon: Hvis du skal til Iona må du virkelig ville dit. Det er ikke et sted du bare dropper innom. Iona ligger langt fra alt. Akkurat derfor bør du dra dit.

Å vente i 14 år

Allerede i 2004 da jeg var redaktør i Sjømannskirkens magasin, anbefalte pilegrimsgeneralen Eivind Luthen meg varmt å reise til det hellige, eldgamle pilegrimsstedet Iona. 

I forbindelse med en reportasjereise i Skottland kom jeg så langt som til Oban. Dessverre hadde vi sett skjevt på fergeruten, og gikk dermed glipp av den eneste fergen som kunne ha sørget for at jeg rakk tilbake til flyet i tide. Siden det har jeg visst at jeg bare må til Iona en dag. En vakker dag. Den dagen er nå.

Det keltiske fra vest

Iona og Selja har mange likhetstrekk:
  • Begge er hellige øyer. 
  • Begge er viktige, nasjonale pilegrimsmål med over 1000 år lange pilegrimstradisjoner. 
  • Begge var helt sentrale under kristningen av henholdsvis Skottland og Norge. 
  • Iona er øya der Kirken i Skottland ble født. Selja er øya der Kirken i Norge ble født.
  • Begge beskrives som "thin places": Steder der hinnen mellom himmel og jord er ekstra tynn.
  • Begge hadde sterke klostre som fungerte som aktive misjonsstasjoner i århundrer. 
  • Begge steder har sine martyrer. 
  • Begge øyene er grønne, frodige, små og ligger ytterst i havgapet mot vest. 
  • Begge er forbundet med keltisk kristendom. 

Troen kom til Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland: 

Keltisk retrett

Den retretten jeg er på her på Iona (eller retreat, om du foretrekker newnorsk), handler om nettopp keltisk kristendom, og er organisert og ledet av fader Haavar Simon Nilsen O.P. Han tilhører den kontemplative og apostoliske ordenen Ordo Predicatorum, altså prekebrødrene, bedre kjent som dominikanerordenen.

I tillegg til bror Haavar er vi 18 deltakere: 4 katolske og 14 ikke-katolske. Vi bor på retrettstedet Bishop's House, like ved siden av Iona Abbey. Dagsprogrammet og opplegget er veldig fritt, men med en fast dagsrytme/rammeverk:

  • Vi starter hver dag med morgenbønn i St. Colomba kapell klokken 8.40.
  • Deretter spiser vi frokost i stillhet klokken  9.
  • Etter frokost holder bror Haavar et foredrag i 30-40 minutter, før vi går over til plenumsamtale der alle som vil kan stille spørsmål eller si det de vil si.
  • Klokken 13 spiser vi lunsj sammen i stillhet eller hver for oss (du kan få packed lunch hvis du vil)
  • Klokken 17 feirer vi katolsk messe i Catholic House of Prayer.
  • Klokken 19 spiser vi en deilig, velsmakende middag i stillhet, avsluttet med en dessert med samtale.
  • Klokken 20.15 ber vi kompletorium/kveldsbønn i St. Colomba kapell.
  • Resten av døgnet bruker du som du vil. 

Stille måltider

Hvorfor vi spiser i stillhet? Ah, det er så deilig, du burde oppleve det. Greia er: Å reise på retrett er å sette av dager til fordypning av din relasjon til Gud. Ved at du er i stillhet, er du hele tiden er i posisjon til å lytte. 
Du ber - hele tiden, også under måltidene. Kristen bønn er jo ikke monolog, det er dialog. Du er med andre ord i samtale under måltidene, du er det bare ikke med de som tilfeldigvis sitter ved siden av deg. Selv om Gud ikke sier noe til deg akkurat nå, kan det være han har noe viktig å si til den som sitter ved siden av deg, så ikke forstyrr.

Det er mange måter å bruke tiden på under en retrett på Iona: I bønn i kapellet eller på rommet. I bønn i naturen. I bønn i det gjenoppbygde Iona Abbay. Du ber mens du leser i Bibelen, i inspirerende helgenbiografier, i bøker skrevet av helgener eller andre oppbyggelige bøker. Det er også fint å gå turer og komme nær Gud i naturen, enten du går alene eller i en pilegrimsflokk.

Når du kommer du deg ut og går, kommer du til deg selv, og det er alltid et bra utgangspunkt for å møte Gud. Han er der jo hele tiden. Det er vi som ikke er til stede. Retrett er å øve seg i å være til stede. Gud kan bare møte meg hvis jeg er der.

Se det du ser. Være der du er.

Jeg tar mange bilder hver eneste dag her på Iona. Det er en av måtene som funker for meg, som hjelper meg å virkelig se det jeg ser og være der jeg er.  I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine.

Å fotografere er å skape noe. Det er god rekreasjon. Re-kreasjon. Altså gjen-skapelse. Det trenger jeg: Å bli gjenskapt av Guds gode skaperhender. Det trenger vi alle av og til, sier Kirken. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året. Hvis du ikke har tid til en hel uke, så ta en helg eller langhelg. Litt er bedre enn ingenting.

Å reise på retrett er å svare JA når Jesus sier "Kom med meg til et stille sted og hvil dere litt".  Retrett er å gå i dybden og finne ut hva som rører seg der, i dypet av deg. Hvis du er rastløs og synes stillhet er vanskelig, betyr det at du har ekstra behov for det. Da er det et eller annet du trenger å ta tak i og finne ut av. Det er noe Gud vil deg.

Flere glimt på bloggen

Jeg håper å få laget flere poster her på bloggen fra Iona. Dessverre er internettforbindelsen så dårlig her at det er vanskelig å få publisert bilder på bloggen. Men jeg kommer til å prøve, iallfall.

De første dagene har vi vært helt uten internett (vi har ikke en gang 4G/3G/E!). Det har jo vært en effektiv måte å kople ut på, kan du si. Spesielt for en som meg, som har en digital kommunikasjonsjobb som krever at jeg hele tiden er på. Nå er jeg helt av. Allerede før jeg dro hjemmefra avinnstallerte jeg Facebook-appen på mobilen. Det var deilig.


NÅ har jeg helt fri. Nå er jeg bare Ragnhild, barn av Gud.


REISEGLIMT: På fergen over til Mull serverer de skikkelig god fish&chips (anbefales!) - og et veldig kult munkebrygg.

SKOTSK BORG: Fergen passerer Duart Castle på vei til Mull. Det er utrolig mange flotte, eldgamle bygninger å se også på togturen fra Glasgow til Oban.
MULL: Her er kartet over Mull, øya som fergen fra Oban går til. Du ser hvor fergen ankommer oppe i høyre hjørne. Iona ligger helt nede til venstre, altså helt ytterst i vest mot storhavet.

YES, nå er vi på Mull! "Discover Iona, Mull and Staffa" står det på bussen. Den går på veeldig smal vei. Hvis du synes det er skummelt, bare setter du deg litt langt bak. Tips: Finn deg en plass i andre etasje for å få best mulig utsikt. For øvrig: Ja, det er en helt ekte dominikanermunk du ser i bakgrunnen der.


SÅ mange mennesker var det som gikk av Iona-fergen da vi skulle over. Iona er et veldig populært reisemål.


NÅ er Iona nær, nå. Til høyre Iona Abbey, et stort benediktinerkloster fra 1200-tallet som ble gjenoppbygd på 1900-tallet. Det har vært kloster på Iona helt siden St. Columba og hans tolv venner ankom for over 1400 år siden, i det Herrens år 563.

VAKKERT. Vakkert.

HER legger fergen til land på Iona. Idyllisk.

Dette er et av de første husene du kommer til, like ved fergekaien. I et hus til venstre, med de oransje blomstene, bor den karismatiske katolikken og legbenediktineren Joan (85). Hun er en av drivkreftene som har fått Catholic House of Prayer ("Katolsk Bedehus", altså) opp og gå på Iona. Catholic House of Prayer er et lite retrettsted med et vakkert kapell og 5-6 soverom. 
Dette og de neste bildene er fra promenaden på vei fra kaien til Bishop's House.

Mange skjønne, små hager å hvile blikket på.
Ah. Sjelebot.
KLOSTERET: Iona Abbey er nærmeste nabo til retrettsenteret Bishop's House.

BISHOPS HOUSE: Nydelig. Rett og slett. Det første som møter deg i inngangspartiet er St. Columba kapell (i midten). Her skal vi være i over en uke. Vi er SÅ heldige. SÅ velsignet.
Alle foto: Ragnhild Helena Aadland Høen
(Bare ta kontakt hvis du ønsker å bruke bildene til noe og trenger dem i større format.)

Bli med neste gang?


Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona lørdag 25. april til lørdag 2. mai 2020.


Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019.

Min varmeste anbefaling! 

Oppdatering 24. januar 2020: Det er nå bare tre rom igjen til denne retretten 25. april - 2. mai 2020. Her kan du lese mer om den nye retretten og melde deg på.