Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Samfunnsengasjement. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Samfunnsengasjement. Vis alle innlegg

05 september 2023

Fast tradisjon: Å stemme på bursdagen

Så glad blir jeg av å få stemme på KrF. Annethvert år er det valg i september, derfor har det blitt en fast tradisjon at jeg forhåndsstemmer på bursdagen min.

Fin dag! Feiret bursdagen min i dag med 1. å forhåndsstemme på KrF (jeg står på 6. plass på bystyrelisten), 2. fine gaver og 3. deilig sjokoladekake med vaniljekrem.


Hvis jeg kan ønske meg noe til bursdagen, så vil jeg bli glad for å høre at du stemmer på KrF. Dersom du stemmer på et annet parti (og bor i Oslo), ønsker jeg meg en slenger til Oslo KrFs førstekandidat Øyvind Håbrekke.
 
Mennesker uten sterke stemmer trenger talsmenn som KrF. Den stemmen må ikke forstumme. I Oslo er det ikke garantert at KrF får inn en eneste bystyrerepresentant i år, i følge meningsmålingene. Hver eneste stemme teller! I den siste meningsmålingen manglet KrF 118 stemmer på å få inn én representant. Dette er selvsagt innenfor feilmarginen, men det sier likevel mye om hvor lite som skal til for å vippe KrF helt inn.

Jeg stemmer KrF fordi Oslo ikke er det samme uten at et kristent parti er med i bystyret. Hvem skal da tale friskolenes sak inn i et stadig mer sekularisert bystyre? Hvem skal passe på at det ikke kuttes i sykehjemsprestene? Vi bo i en by der partiene ikke en gang har noen livssynspolitikk! Uten KrF i bystyret: Hvem skal da rekke opp hånda når noen (for n'te gang) foreslår å kutte i støtten til kirker og ideelle organisasjoner? Hvem skal sørge for at et nytt, borgerlig byråd får et varmt hjerte for de fattige og de svakeste blant oss? 

De borgerlige blå trenger et bankende, gult KrF-hjerte med på laget. Høyres tidligere statsminister Jan P. Syse sa alltid at Høyre og Kristelig Folkeparti får fram det beste i hverandre – og seg selv – når de samarbeider: Høyre husker at livet handler om mer enn penger, mens Kristelig Folkeparti blir minnet om at livet/politikk også handler om verdiskaping og penger.

Som Henrik Syse formulerer det: "Kristendemokratiet og den konservatismen som preger partiet Høyre, er nære søsken i den europeiske politiske familien, med felles historiske erfaringer og med vektlegging av enkeltmenneskets verdighet kombinert med en sterk erkjennelse av fellesskap og sammenheng."

Vil du at din stemme skal gjøre et skikkelig stort utslag? En ekte forskjell? Stem på KrF! 

Bursdagskake som er stor nok til en familie på sju. Fra minstejenta Maria (9) fikk jeg boken "Istedenfor våpen" av grev Folke Bernadotte (Gyldendal forlag, 1948). Hun hadde pyntet og pakket den inn selv (avbildet).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

27 februar 2023

En helg i solidaritet med Ukraina

Det var bred politisk deltakelse i fakkeltoget til støtte for Ukraina på ettårsdagen for invasjonen 24. februar. I bakgrunnen toner Utenriksdepartementet flagg.

Det var sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon, 24. februar 2023.


Du så kanskje det store fakkeltoget i Oslo på Dagsrevyen? Der gikk politikere i front, med bred politisk støtte til Ukraina. I følge politiet deltok 4000 personer i solidaritetsmarkeringen som startet med appeller og musikk foran Stortinget. Fakkelttoget gikk deretter forbi Slottet, Utenriksdepartementet og den ukrainske ambassaden, før det endte ved Nobels Fredssenter.

I dag var jeg på en nydelig salgsutstilling av ikoner malt av ukrainske kunstnere som har flyktet til Norge. En bilderapport fra helga følger under her.


Øverst fra venstre: 1. «Solidaritet. Samhold. Styrke.» står det på fanen.

2. Venstres stortingsrepresentant Ola Elvestuen holdt en klar appell om fortsatt, konkret støtte til Ukraina.

3. Overraskelsen: Ukrainas Eurovision-kandidat 2023 Jeffery Augustus Kenny med elektronicabandet Tvorchi fra byen Ternopil var flydd inn til Oslo for å synge på solidaritetsmarkeringen.

4. «Det trengs mer solidaritet med Ukraina, ikke mindre» sa Oslos ordfører Marianne Borgen.
Alle fire foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Folkehavet på Eidsvolds plass. Nede i venstre hjørne takker jeg Ola Elvestuen for Venstres tydelige støtte til Ukraina. På grunn av kulden var det bare tre partier som fikk taletid under arrangementet: De to styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Og Venstre. 
Foto: Caroline Serck-Hansen

Sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon. Oslo KrF og KrFU var selvsagt med!
Foto: Tom Rune Orset, TV 2, publisert med tillatelse


Fakkeltoget ble også med i NRK Dagsrevyen.
Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen


Hele 4000 personer trosset minusgradene og gikk i det fredelige fakkeltoget.

KrF-ere foran Nobels Fredssenter. Fra venstre: Sigurd Flø Gustad, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset, meg og Trine Lise Aasheim fra Oslo KrF fylkesstyre, Ylva Bang fra sentralstyret i KrFU og Marie Knutsen Lid, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset.

Etter høymesse og kirkekaffe med vårruller i St. Olav menighet søndag, la vi veien innom St. Olav bokhandel i Akersveien.

Litt lengre oppi Akersveien ligger den russisk-ortodokse Hellige Olga menighet.
Her var det siste dag i en salgsutstilling av nydelige ikoner, malt av to ukrainske kunstnere som har kommet til Norge som flyktninger. Alle ikonene er malt i Norge etter krigens utbrudd.
Bildet viser ikonostasen i kapellet (ikke utstillingen).

Kristi dåp.
Jeg elsker dette ikonet, malt av Oksana.
Fargene er enda vakrere i virkeligheten enn på dette bildet. Rammen rundt har mer av det samme rødskjæret som er i fjellet.
Det er det vakreste ikonet av Herrens dåp som jeg noen gang har sett.

SE på det detaljnivået! Fiskene i vannet, gullvirvlene i Jordan-elven, de avstemte fargene, helt vidunderlig!

Men det er i ansiktene at en ikonmaler virkelig avslører hvor dyktig hun er.
SE på de gode ansiktene!
Dette ikonet har jeg lyst til å se på i timesvis.
Det er et ikon som leder meg inn i bønn, og nærmere Jesus. Hvis jeg nå bare kan klare å finne 8000 kroner, så kan det velsigne familien så lenge jorden består.
Ordet betatt eller forelsket er egentlig for svakt til å beskrive min opplevelse av dette ikonet. Det er likevel ikke et eie-begjær jeg kjenner på. Jeg har møtt på nok av det opp gjennom årene til å gjennomskue "havesyken" når jeg blir truffet av den.
"Kjærlighet ved første blikk" er mer beskrivende. Det føles som vi hører sammen. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal finne 8000 kroner. Jeg fatter ikke hvordan Gud skal fikse det. Vel, enten gjør han det, eller så er det noen andre som blir velsignet.

"Jeg vil be for farfar. Jeg fikk ikke bli kjent med ham, siden han døde før jeg ble født, men jeg er glad i ham for det." Sitat Maria, 8,5 år.

Ett til glimt fra Hellige Olga kapell. Menigheten er russisk-ortodoks og har flere ukrainske flyktninger som medlemmer.

Hellige Konstantin sammen med hellige Helena som er min fermingshelgen og som jeg tok fermingsnavn etter.

En tur hjemom før det bar ut igjen.
Jeg får ikke sagt hvor inderlig klar jeg er for at det skal bli vår nå.
Det hjelper å se på tulipaner og ferskenblomster som blomstrer på bar kvist.

Turen bar videre til Deichman Bjørvika, Norges største bibliotek. Det er skam å melde første gang jeg var der. Her ser jeg ut mot Operataket i solnedgang. Det var spesielt å merke hvor mange ukrainske barn og kvinner som var på Deichman. Ukrainske bøker var også godt synlig over alt, inkludert på barneavdelingen.

Maria astronaut svever på Deichman.
Snart har hun fullført ni runder rundt solen.
Velsignede lille Maria. Hvilken verden kommer du til å se?

Les også:

14 februar 2023

På vei til landsmøtet i KrF | Hvor skal KrF gå?



Jippi! På Valentinsdagen fikk jeg både gjenvalg til fylkesstyret i Oslo KrF, en stor bukett KrF-fargede roser og den tingen jeg ble aller mest glad for: Jeg ble valgt inn i Oslo-delegasjonen til KrFs landsmøte i april. Hipp hurra!


Jeg har planlagt i lang tid å skrive en kronikk om nestledervalget i KrF, men det er vanskelig å finne tid. Da var det en mye enklere løsning å bli intervjuet i noen minutter, og vips gjorde noen andre skrivejobben for meg. Her kan du lese intervjuet som Dagen gjorde med meg i forrige uke (hvis du er abonnent på Dagen - det bør du være.)

Jeg har fortsatt håp/planer om å skrive en kronikk, men det får bli senere.

I mellomtiden kan jeg dele med dere det jeg har skrevet og sagt andre steder.

Stemmeseddelen. Jeg var delegat 7 til årsmøtet. Fikk med meg hjem solsikkefrø som barna skal få plante.

Abort

Her er saken: KrF trenger en ny nestleder, som vil bli valgt på landsmøtet til KrF 21.-23 april. De to kandidatene det står mellom er Jorunn Gleditsch Lossius, fylkesleder i Agder, og Ida Lindtveit Røse, fylkesleder i Viken.

Her er problemet vi står overfor: Sterke krefter i KrF forsøker å endre KrFs abortpolitikk og vil av vi skal gå inn for selvbestemt abort. Dette jobber de for av prinsipielle årsaker - ikke bare av taktiske "vi får uansett ikke endret loven"-årsaker. Disse KrF-erne har slukt alle de vanlige, sekulære argumentene for abort, og mener at fri abort er den beste abortlovgivningen en nasjon kan ha.

Ida Lindtveit Røse er den fremste representanten for denne leiren. Hun vil at vi i KrF skal forlate vårt ja til livet-standpunkt i abortsaken. I 2016 da hun var KrFU-leder fikk hun KrFU til å gå inn for selvbestemt abort. Nå vil hun gjøre det samme med KrF. Også i Aftenposten har hun offentlig bekreftet sitt abortsyn: "Jeg støtter selvbestemt abort innen uke 12". Og nå: "Jeg har ikke endret syn" bekrefter hun til Dagen.

Når det gjelder hva som skal være KrFs kjernesaker, er Jorunn tydelig, mens Ida snur kappen etter vinden, avhengig av hvem hun vil please. Forklaring følger.

Dagen spør: Hvis du bare kan nevne tre, hva er KrFs kjernesaker?

Jorunns svar: "Oi! Det er vanskelig. Men det må bli familie, menneskeverd og et samfunn bygget nedenfra."

Idas svar til Dagen: "Barn og familie, at samfunnet skal bygges nedenfra, og at vi er et verdibasert der menneskeverdet står fast." [skrivefeilen er Dagens, ikke min]

Idas svar til Dagbladet: "Hun sier at hennes tre hovedsaker blir familiepolitikk, en helsetjeneste å stole på og en styrket næringspolitikk."

Jeg tror Ida på at familiepolitikken er det viktigste for henne - og jeg er enig i at det er en kjernesak for KrF.

Men sammenlign resten av de to variantene der. Hvis menneskeverdet var Idas hovedsak på ekte, hadde hun nevnt det over alt - slik jeg gjør. Men det er klart; menneskeverd er et ord som egner seg godt til pynt i Dagen. 

For øvrig: Menneskeverdet står ikke fast når hun ved lov vil ta fra alle mennesker menneskeverdet fram til svangerskapsuke 12.

Kilder: Dagen og VG


(Saken fortsetter under bildet.)

Foto: skjermdump fra dagen.no

"Det er bare et nestledervalg"

Jeg har brukt mye tid på debatt om nestledervalget i helga. Hva jeg mener kan du lese mer om her i Facebook-posten min som har offentlig visning (du trenger altså ikke være min FB-venn for å lese den). Jeg vet at ikke alle er på Facebook, så jeg skal gi dere litt oppsummering her. 

En innvending jeg får, er av typen "Det er bare et nestledervalg. Overdriver du ikke viktigheten av dette valget, det er jo uansett landsmøtet som bestemmer, og Ida har sagt at hun skal følge landsmøtet?"

Her er tingen: Hvis vår stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein hadde signalisert at han er klar for å bli partileder etter Olaug Bollestad, ville ikke dette nestledervalget betydd så mye. Alle ville ha stemt på ham.

Men han sa nei sist, ingen aner hva han vil, og alle vet hva den abortliberale Ida Lindtveit Røse vil. Hun vil bli partileder. Der ligger hele hunden begravet.

En partiledelse er ikke et sekretariat for landsmøtet. Partiledelsen har tung innvirkning på hva landsmøter bestemmer. De peker et sted og de leder et parti i en retning.

Ida peker i feil retning - bort fra livets vei. Jeg vil ikke følge henne dit. 

I tillegg: Det er et reelt problem for KrF at hverken vår leder eller nestleder har ytret et eneste kritisk ord mot KrFUs snuoperasjon i abortsaken.

Hvem representerer da oss verdikonservative i partiledelsen, hvis denne tausheten toppes med en Ida som i neste stortingsperiode ønsker å få landsmøtet med på en helt annen abortpolitikk enn den vi har i dag? Når to i ledelsen er ganske så nøytrale (?), da blir det tredjemann som blir den utslagsgivende for om totalsummen vipper over til den ene eller den andre siden.

For meg er alle menneskers rett til å leve den aller viktigste politiske saken. Slik er det fortsatt for svært mange av KrFs politikere og velgere.

Nå ser det ut til at vi kan få en partiledelse der vårt syn - dette som er selve partiets DNA - ikke lenger er representert eller blir kjempet for.

Menneskeverdet var altså ikke en gang med i listen da Ida Lindtveit Røse lanserte seg selv og nevnte sine/KrFs tre viktigste saker for Dagbladet. Så hvilken plass er menneskeverdet på? 4. plass? 6. plass? 14. plass? "Menneskeverd i sentrum" ligger an til å bli et minne fra svunne tider hvis ikke delegatene til landsmøtet våkner opp.

Hvis Ida blir valgt og leder KrF inn i abortdødens skygge: Hvordan skal jeg da føle meg representert, og føle at dette fortsatt er mitt parti med en partiledelse jeg kan stole på? Jeg har til gode å få et godt svar på det.

Jeg tipper hele situasjonen føles like absurd for meg som om jeg var Rødt-delegat og ble bedt om å stemme på en kapitalist som nestleder fordi "joda, du kan stole på henne, hun lover å følge det som landsmøtet bestemmer". Ville de ha gjort det? Nei. Så hvorfor skal jeg gjøre det?



Vebjørn Selbekk skriver i Dagens leder: "Forskjellen i synet på ufødt liv kunne knapt vært større mellom de to kandidatene som nå kjemper om nestlederjobben i Kristelig Folkeparti.

Ikke alle valg av nestledere i et politisk parti får så betydning for hvilken retning partiet skal gå i.

Det hender rett som det er at folk trer inn og ut av slike verv uten at de er reelle kandidater til å gå videre helt til topps. Akkurat det har vel vært tilfellet med senere års KrF-nestledere som Bjørg Tysdal Moe og Ingelin Noresjø." Men poenget er at i dette nestledervalget så kommer valget til å ha noe å si for hvilken retning partiet går i framover.


Å svikte KrFs abortsyn er dødsens alvorlig

Her er et utdrag fra mitt svar til Trude Brosvik fra Vestland KrF.
  • Hun skriver: "Hadle Rasmus Bjuland har eit godt svar på Selbekk sin konsirerande leiar i Dagen i dag."
Mitt svar: Nei, Hadles innlegg "Selbekks konspirasjonsteorier er bare skremmende" var ikke noe godt svar. Og nei, Vebjørn Selbekks leder var ikke "konspirerende". Den typen stempling er en stygg og usaklig kritikk som man bruker når man mangler ekte argumenter.
  • Hun skriver: "Det verkar som om de som meiner Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius er einaste trygge nestleiarkandidat meiner at alle vi andre sviktar KrF sitt abortsyn om at eit befrukta egg allereie er eit liv. Vi gjer ikkje det"
Mitt svar: Jeg mener at det å gå inn for selvbestemt abort er å svikte KrFs abortsyn. Det er å snu fullstendig opp-ned på KrFs abortsyn! Jeg mener også at det å gi ledermakt til en som mener dette, er å svikte KrFs grunnprinsipp, nemlig det menneskesynet som sier at alle mennesker er like mye verdt og har samme rett til å leve.

Det er ikke troverdig overfor hverken oss selv eller velgerne hvis vi sier at "alle mennesker har en ukrenkelig rett til å leve fra unnfangelsen av, men denne retten til å leve skal ikke være lovfestet eller reell for andre enn de som er eldre enn svangerskapsuke 12."

Denne måten å snakke på er fullstendig inkonsekvent og henger ikke på greip! Hvis jeg har en ukrenkelig rett til å leve, så skal ingen, ikke en gang min mor, ha lov til å ta livet av meg. Det skjer ingenting magisk i svangerskapsuke 12 som gjør at man blir et menneske med rett til å leve da. (12 ukers-grensen ble satt i 1978 av operasjonstekniske hensyn. Før uke 12 kunne man bruke vakumsug, etter uke 12 måtte man føde.)



KrF - et ensaksparti?

Hvis du leser i kommentarfeltet mitt på Facebok, vil du se at jeg blir beskyldt for å fremme KrF som et ensaksparti. Det er løgn. Jeg har aldri ment eller hevdet at KrF skal være et ensaksparti, hverken nå eller tidligere. 

Men ja, jeg mener at det kristne menneskesynet er KrFs aller viktigste ideologiske prinsipp, og at det er ikke er mulig for oss å forlate det uten å ta skade på vår sjel.

Likevel: Dette valget av partiledelse handler ikke bare om én sak. Det er mye større enn som så.
Som jeg sa i intervjuet med Dagen: Det finnes KrF-ere som er abortliberale, men som likevel ønsker å ha Jorunn Gleditsch Lossius som nestleder på grunn av hennes tydelighet. De er lei av at KrF skal være et parti som prøver å bli likt av alle. Fordi: Ingen parti kan bli likt av alle og samtidig samle stemmer.

Jeg gir min fulle støtte til Jorunn som ny nestleder i KrF fordi Jorunn er den samlende kandidaten som vil klare å vinne nye velgere samtidig som hun tar vare på KrFs verdibevisste velgere.

KrF har gjort en grundig kartlegging blant sine velgere og medlemmer.
– Den viser at veldig mange av våre medlemmer er sterkt verdiforankret. De er særlig opptatt av spørsmål knyttet til menneskeverd og tro. Det er en av hovedgrunnene til at de er i KrF. De verdsetter tydelighet og engasjement i disse spørsmålene, sier Jorunn til Vårt Land.

Jorunn er den kandidaten som er til å stole på i nettopp disse spørsmålene - samtidig som hun er en bredt engasjert politiker som er opptatt av å vinne nye velgere. Det ser KrF-laget, og derfor stemmer vi på henne.

Høringsrunden i KrFs fylkeslag viser at geografi ikke er det eneste saliggjørende kriteriet for KrF-erne. Spørsmålet styrene har stilt seg i høringsrunden, er: Hvem representerer oss? Hvor vil de lede oss? Hvem av dem peker på en retning vi har troen på? Og for min del ser spørsmålet slik ut: Skal vi være et folkeparti med kristen profil, eller skal vi skal være et mer sekulært parti og forlate våre røtter for å ikke støte noen og bli likt av målgruppen "alle"?

I tillegg: Jorunn kan vise til konkrete resultater, i motsetning til Ida Lindtveit Røse. Med Jorunn som toppkandidat gjorde Agder KrF en heftig god valgkamp, og ble det eneste fylket som gikk FRAM i stortingsvalget! Tenk det! Dette må vi ha mer av - over hele landet! Heia Jorunn!

Jeg tror oppriktig at Jorunn har har mye å bidra med i KrF-ledelsen – både i å tenke strategi, bygge organisasjon og fronte partiet på en slik måte at flere vil stemme på KrF. Min stemme går til Jorunn. Uten tvil!

Til å stole på: Jorunn Gleditsch Lossius.
Foto: KrF

Veien videre: Valgkomite og landsmøte

Jeg ønsker ryddighet i den videre prosessen. Akkurat nå venter vi på innstillingen fra valgkomiteen til landsmøtet. Jeg håper at flertallet i vår ikke-representative valgkomité ikke overkjører det som utgjør minst halvparten av delegatene til landsmøtet.

Hvordan kan jeg si at de ikke er representative? Fordi da ville de ha vært delt i 50-50 slik resten av partiet er. I stedet står vi nå i en reell fare for å få en ren innstilling av Ida, på grunn av måten komiteen er sammensatt.

Høringene i KrF gav dette resultatet:
  •  Fylkeslagene i Oslo, Vestland og Nordland har alle levert delt innstilling og anbefaler altså at begge to innstilles.
  • Ida Lindtveit Røse anbefales av Rogaland, Innlandet, Troms og Finnmark, KrFU og hjemfylket Viken. (Funfact: I Rogaland stemte kun 11 av 28 styremedlemmer på Ida. Det var stort forfall til dette møtet.)
  • Jorunn Gleditsch Lossius anbefales av Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, KrF Kvinner og hjemfylket Agder.
  • Trøndelag peker på Karin Bjørkhaug.
Mitt fylkeslag (Oslo) var delt fullstendig på midten, med fire stemmer til Ida og fire stemmer til Jorunn. Fylkeslederen i Oslo kunne ha brukt sin dobbelstemme til å lage en ren innstilling av Jorunn, men valgte i stedet å gjøre det rette: Å gi en delt innstilling. Det var voksent gjort og vitner om klokskap. En klokskap vi må bare håpe og be om at også valgkomiteen innehar.

Hvis KrF skal ha håp om å gå videre samlet som ett parti etter dette valget, er vi nødt for å ha en god prosess, der ingen føler seg urettferdig behandlet og overkjørt. Høringsrundene viser at fylkeslagene er delt fullstendig på midten om nestledervalget. Den samlende løsningen fra komiteen er derfor delt innstilling. Høringssvarene må ha noe å si. Hvorfor skal vi ellers ha høring?

 
Det er åpent hvem som blir ny nestleder i KrF. Dette er min soleklare favoritt. Du kan lese intervjuet med Jorunn Gleditsch Lossius her på vl.no (kun for abonnenter).
Foto: Faksimile fra vl.no

Lese mer om abort?

Jeg har skrevet mye om abort her på bloggen tidligere. Akkurat i dag vil jeg anbefale deg å lese innlegget mitt Vern om livet. All den kritikken som jeg retter mot Kirkens Nødhjelp der, er like gyldig når den rettes mot KrF-ere som går inn for selvbestemt abort.

05 februar 2023

Hvor mange halvsøsken er det greit at donorunnfangede barn får?

Foto: Skjermdump fra nrk.no

Hvor mange halvsøsken er det greit at mennesker unnfanget ved donor får? Tankesmien Skaperkrafts faglige leder Øyvind Håbrekke deltok i Dagsnytt 18 og mener spørsmålet går langt dypere enn den statistiske risikoen for at halvsøsken får barn sammen, som er eneste kriterium i dag. 


I debatten utfordrer Øyvind Håbrekke myndighetene til å anerkjenne at donorunnfangedes opplevelser må veie tungt. Se debatten på NRK TV!

Her er min mening: Dagens donorpraksis i Norge bryter ikke bare med barnets behov, men også med deres rettigheter. 

Norge har ratifisert FNs konvensjon om barnets rettigheter. Den slår fast at barnet skal ha: «så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.» (artikkel 7.1) Kilde: FNs barnekonvensjon, regjeringen.no

Voksnes behov for å få biologiske barn kan ikke trumfe barnets rett til å kjenne og få omsorg fra sine foreldre.

Det ligger en stor selvmotsigelse i at nettopp voksne som SÅ gjerne ønsker seg et barn som biologisk er deres eget ikke er i stand til å se og anerkjenne barnets samme behov for biologisk tilknytning til sine foreldre.

Flere voksne donorbarn tør etter hvert å sette ord på dette nå – hvordan det føles, og hva de har blitt fratatt, slik det fremkom hos NRK i forrige uke, i saken om donorunnfangede "Julie". Les intervjuet med henne her: "Julie" har 20 halvsøsken. - Jeg føler meg masseprodusert

 Det er ingen menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å kjenne til sitt biologiske opphav, sier donorunnfangede "Julie" til NRK.
Foto: Skjermdump fra nrk.no

Menneskerett å kjenne sine foreldre

Julies svar til NRK er treffende. Her er hennes svar til journalistens spørsmål:
 Bør ikke hensynet til de barnløse også veie tungt?

– Jeg mener helsetilbudet til barnløse bør styrkes slik at de får mer hjelp til å takle sorgen over å slite med infertilitet. Det er ingen menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å kjenne til sitt biologiske opphav.

FNs barnekonvensjon artikkel 7.1: "Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem."
Foto: Skjermdump fra regjeringen.no


Hva mener Den katolske kirke om sæddonasjon?


Hva mener så Den katolske kirke om ufrivillig barnløshet og sæddonasjon? Katekismen støtter Julies perspektiv: Det viktige er barnets rettigheter, ikke de voksnes. Barnets rettigheter er ukrenkelige og gitt dem av Gud. "På dette området er det bare barnet som sitter inne med rettigheter" (§2378) Enhver teknikk som bringer en tredjeperson inn "(sæddonasjon, eggdonasjon, leie av livmor) er dypt uhederlige." (§2376)


Barn er en gave

2373. Den Hellige Skrift og Kirkens tradisjonelle praksis ser store familier som et tegn på Guds velsignelse og foreldrenes storsinn.

2374. Ektepar som oppdager at de er ufruktbare, rammes av stor lidelse. "Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort..." (Gen 15, 2.) "La meg få barn! Ellers dør jeg," roper Rakel til Jakob, sin mann (Gen 30, 1).

2375. Forskning for å avhjelpe sterilitet hos mennesker bør oppmuntres, på betingelse av at den står "i menneskets tjeneste, tjener dets umistelige rettigheter, dets sanne og hele vel, i samsvar med Guds plan og vilje".

2376. Teknikker som medfører adskillelse av foreldreopphav ved at en tredje person bringes inn (sæddonasjon, eggdonasjon, leie av livmor) er dypt uhederlige. Slike teknikker (inseminasjon og kunstig befruktning ved en annen person) krenker barnets rett til å fødes av en mor og en far det kjenner, og som lever sammen i ekteskap. De utgjør et brudd på "eneretten til å bli far og mor bare ved hjelp av hverandre".

2377. Dersom slike teknikker (inseminasjon og kunstig befruktning ved egen partner) praktiseres innenfor ekteskapet, er de kanskje mindre skadelige, men de forblir moralsk sett utillatelige. De skiller den seksuelle handling og forplantningen fra hverandre. Den handling som gir opphav til barnets eksistens, er ikke lenger en handling hvor de to gir seg hen til hverandre, den "legger fosterets liv og identitet i legers og biologers hender, og lar teknikken overta styringen med menneskets opphav og bestemmelse. Et slikt maktforhold er i seg selv i strid med den verdighet og likhet som foreldre og barn skal ha felles".

"Forplantningen mister moralsk sett sin særegne fullkommenhet når den ikke er villet som frukt av den ekteskapelige handling, det vil si ektefellenes særlige forening. (...) Bare ved å ta hensyn til det bånd som finnes mellom betydningen av den ekteskapelige handling og enheten i mennesket, kan forplantningen finne sted i samsvar med menneskets verdighet".

2378. Å få barn er ikke en rett, det er en gave. "Ekteskapets fremste gave" er et menneske. Barnet kan ikke betraktes som et stykke eiendom, noe som ville følge av en påstått "rett til barn". På dette området er det bare barnet som sitter inne med rettigheter: retten til "å være frukt av foreldrenes særlige ekteskapelige handling, og også retten til å bli respektert som menneske fra unnfangelsesøyeblikket av".

2379. Evangeliet viser at sterilitet ikke utelukkende er et onde. Ektepar som, etter å ha prøvd alt det legevitenskapen rettmessig kan tilby, lider av sterilitet, må forene seg med Kristi kors som er kilden til all åndelig fruktbarhet. De kan vise storsinn ved å adoptere barn som er blitt forlatt, eller ved å utføre krevende former for tjeneste overfor andre mennesker.

28 august 2022

Noe godt som det er verdt å kjempe for

Maria og jeg foran Stortinget 24.08.2022.

Da jeg vokste opp, opplevde jeg verden som et forutsigbart og stabilt sted der ting gikk bedre og bedre. De siste årene har det verdensbildet fått seg noen ganske solide sprekker. Med Putins angrepskrig mot Ukraina ble ting skrudd enda mer til. 


Det aller siste er at Norad-sjefen roper varsko om et historisk vendepunkt: Verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle neste år. Og Natos generalseretær advarer mot Putins planer i nord. Bare for å nevne noen få ting.

Hva gjør du da? Du engasjerer deg i politikken og gjør det du kan - til enhver tid. Akkurat nå i august betød det for min del å ta initiativet til at Oslo KrF skulle stille opp og gi vår støtte til Ukraina på deres uavhengighetsdag 24. august. Denne dagen var det også nøyaktig et halvt år siden Putin gikk til full angrepskrig på Ukraina 24. februar 2022.

Vi ble en fin gjeng fra KrF som først deltok på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget. Deretter gikk vi i demonstrasjonstog til den russiske ambassaden der KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holdt en veldig god appell. Jeg gjengir den nederst i bloggposten, i tillegg til at du kan se videoen der.

Men før det: Noen ord fra katolske Tolkien om å kjempe for det gode, og et avsnitt om biografier fra 2. verdenskrig som har formet mitt samfunnsengasjement.


Maria løftet flagget så høyt hun kunne - med gul genser og blå sløyfe i håret.
Hun har et stort og varmt hjerte for barna i Ukraina, og passer på at vi ber for Ukraina hver kveld.

Full of darkness and danger they were

I urolige tider henter jeg fram den katolske forfatteren J. R. Tolkiens ord, lagt i munnen på hobbiten Samwise Gamgee i trilogien Ringenes Herre:

"It's like in the great stories, Mr. Frodo. The ones that really mattered. Full of darkness and danger they were. And sometimes you didn't want to know the end. Because how could the end be happy? How could the world go back to the way it was when so much bad had happened? 

But in the end, it’s only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer. Those were the stories that stayed with you. That meant something, even if you were too small to understand why. 

But I think, Mr. Frodo, I do understand. I know now. Folk in those stories had lots of chances of turning back, only they didn’t. They kept going, because they were holding on to something. That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” 

Dette er den evangeliske grunnfortellingen: Uansett hvor intenst mørket er, uansett hvor intens djevelskapen er, så vil verdens historie ende med at det går bra til sist. Lyset er sterkere enn mørket. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det gode vil seire.


Helgen før Ukraina-demonstrasjonen varmet jeg opp ved å lese på nytt to bøker: "Det angår også deg", Herman Sachnowitz' fortelling fra et av de uhyggeligste kapitlene i menneskehetens historie, samt "Og tok de enn vårt liv", sagaen om Morset-familiens sterke kristne tro, store offer og motstandskamp under krigen. Det føles absurd å ligge trygt på en solseng på terrassen og lese om dette ytterste, djevelske mørket, men samtidig er det jo nesten SÅ mye lys som må til for at man skal klare å gå inn i dette mørket.

Utsnitt av bokhyllen hjemme, avdelingen for biografier fra 2. verdenskrig.

Det angår også deg

Allerede på ungdomssskolen leste jeg «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz, «Og tok de enn vårt liv» om Morset-familien, «Fange i natt og tåke» av Trygve Bratteli, «Jeg vil leve» av Oscar Magnusson, «Benådet» av Gunnar Hellesen, «Natt og tåke» av Kristian Ottosen, «Seilas gjennom natt og tåke» av Arne Brun Lie, «Ni liv» og selvsagt Anne Franks dagbok (jeg var tross alt ungdomsskoleelev). For å nevne noen. Jeg leste også mange flere biografier fra 2. verdenskrig (for eksempel alle av Max Manus), men dette er de som satte sterkest spor i meg. 

Vi hadde et veldig godt skolebibliotek på Håvåsen ungdomsskole i Haugesund. I dag har jeg sørget for å sikre meg disse bøkene til min egen bokhylle, takket være muligheten til å kjøpe bøker fra alle Norges antikvariater gjennom Antikvariat.net.

Som 17-åring besøkte jeg konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sammen med klassen min, og som 19-åring besøkte jeg Yad Vashem, The World Holocaust Remembrance Centre. Alt dette - både det jeg leste og det jeg så med egne øyne - gjorde uutslettelig inntrykk, og har medvirket til å forme mitt politiske engasjement.

Selv om jeg har vært fullt klar over hvor ondt mennesket er helt siden jeg som nesten-et-barn leste øyenvitneskildringene fra 2. verdenskrig, så har jeg tenkt på denne djevelskapen som noe som tilhører fortiden i siviliserte samfunn. Det er jeg ikke like trygg på lenger.

Både Dagen og Vårt Land melder nå at russiske jøder flykter til Israel i hopetall. Hele 20.500 av Russlands rundt 165.000 jøder skal ha flyttet til Israel siden mars, melder BBC. I tillegg har tusenvis av russiske jøder reist til andre land enn Israel. Det gjør sterkt inntrykk å lese, og kan være et stygt varsel om hva som er i vente. 

Jødene er som sivilisasjonenes kanarifugler. I tidligere tider hadde arbeiderne med seg kanarifugler i gruvene for å få et tidlig varsel om farlige gasser. De reagerte nemlig på gassene før et menneske kunne merke dem. Erfaringsmessig er det slik at hvis jødene begynner å forlate et land, er det et symptom på noe verre, det er et forvarsel om et større sivilisasjonssammenbrudd som vil ramme flere enn bare jødene. Jeg beklager at jeg høres så pessimistisk ut nå, men dette er tegn i tiden som det er vanskelig å ikke si noe om.


Fotoalbumside fra da jeg var i Yad Vashem påsken 1996. Med håndskrift står det:
"YAD VASHEM: Martyrenes og heltenes minnelov - Yad Vashem - ble vedtatt i Knesset i august 1953. I nærheten av Herzberget lagde man så et minneområde for ofrene fra andre verdenskrig: 6 millioner jøder, hvorav 1,5 millioner jøder var barn...
Barna har en egen minnesal der det er helt mørkt, med noen få (5) stearinlys i midten. Ved hjelp av speil blir det 1,5 millioner små lyspunkter.
Døgnet rundt leses barnas navn opp i speiltunnelen. Det tar mange år mellom hver gang et barn nevnes om igjen..."
KrF-ere fra Oslo og Viken deltok på den store solidaritetsmarkeringen for Ukraina.

Vi holder fast ved dette: "That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” (J.R.R. Tolkien)


Oslo KrFs fylkesleder Lilly Kristin Langnes løfter opp Ukrainas nasjonalblomst, solsikken.

Solsikkene var plukket på selvplukk til inntekt for barn i Ukraina.

Sterkt å markere Ukrainas uavhengighetsdag sammen med så mange ukrainere og så mange norske organisasjoner. Vi står sammen for Ukrainas fred og frihet!

Klart for avgang. Et enormt langt flag gikk først i toget.

Toget passerer slottsbakken.

Vera Olsnes (til venstre) er ivrig KrF-er og hører til i St. Hallvard katolske menighet. Her går vi sammen i Drammensveien på vei til den russiske ambassaden.

Solidaritet med Ukraina.

Framme. Den russiske ambassaden er den hvite bygningen bak trærne rett frem på bildet.

Fint å bli løftet høyt opp når folkemassen er stor og det er vanskelig for deg å se fordi du er i barnestørrelse

KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holder appell nær den russiske ambassaden.

I dette videovinduet kan du lytte til Dag Inge Ulsteins appell:


Her er hans manus, kontrollert mot fremføring.

Kjære venner! Kjære brødre og søstre!

Det er er sterkt å få stå her sammen med dere i dag, på uavhengighetsdagen: Å gå sammen og gråte sammen og rope om fred, frihet, sannhet og rettferdighet.

Ukrainas barn lider.
Mer enn en tredjedel av Ukrainas barn er fordrevet fra sine hjem.

Mer enn halvparten av Ukrainas barn hadde ikke noen skole å komme tilbake til etter sommeren.

Russland har bortført og tvangsadoptert hundrevis av ukrainske barn til fremmede russere. Revet bort fra foreldrene sine, transportert milevis unna sin familie, sitt land, sitt folk – og sin trygghet.

Mer enn tusen barn – mer enn tusen barn! – er drept eller såret av Russlands bomber.
Ja, nesten hvert eneste ett av Ukrainas 5,7 millioner barn er påført traumer av Russland.
Putins terror rammer en hel generasjon.
Krigen som har herjet i langt mer enn et halvt år i dag – den må stoppes NÅ!

Så, Putin – stopp bombingen!
Stopp folkerettsbruddene!
Stopp nedslaktingen av sivile!
Stopp terrorbombingen av ukrainske byer!
Stopp ødeleggingen av barns framtid!

Så vet vi at det også finnes modige russiske stemmer som står opp mot regimet, som risikerer både liv og frihet i møte med denne ondskapen.

Vi vil likevel rette en oppfordring til russiske stemmer, og spesielt til kirkens ledere i Russland:
Stå opp for sannhet!
Stå opp for fred og forsoning.
Stå opp for menneskeverd og nestekjærlighet.

Si nei til vold, si nei til hat , si nei til undertrykking.
Historiens dom vil være hard over ledere som innynder seg hos makta – og legitimerer overgrep, vold og undertrykking.

I dag feires uavhengighetsdagen i bomberom. Men vi ser fram til dagen når Ukrainas barn igjen skal få feire uavhengighet, frihet og fred med fest i gatene!

Vi står sammen. Vi står sammen med Ukrainas barn. Vi står sammen med Ukraina.

Slava Ukraini! Leve Ukraina!


Les også andre bloggposter om Ukraina:

23 august 2022

Solsikker for Ukraina

Solsikker i morgensol.

I morgen, 24. august, er det Ukrainas uavhengighetsdag. 


Det er også nøyaktig et halvt år siden krigen i Ukraina startet 24. februar 2022. 

Jeg ser fram til å delta på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget klokken 17 onsdag den 24. august. Solsikkene står her og varmer opp fram til det - morgen og kveld 🌻🌻🌻


Solsikker i mildt kveldslys - uten noe filter.
Refleksjonen fra et av nabovinduene sendte kveldssolen inn til solsikkene i går kveld.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Slik ser en samfunnsengasjert katolsk kristen ut en kveld i august. 
Ca. alt som kan krype og gå av organisasjoner i Oslo er med som medarrangører, og vi i Oslo KrF er selvsagt én av dem.


Programmet

Her er dagens program den 24. august 2022:

Eidsvolls plass kl. 17.00 – 17.50:
• Ingebjørg Bratland åpner med den den ukrainske nasjonalsangen.
• Et minutts stillhet for ofrene i krigen.
• Appeller fra Den ukrainske forening i Norge, Norsk-ukrainsk venneforening og den ukrainske ambassaden.
• Appeller fra norske politikere, blant annet Erna Solberg, Raymond Johansen og Ola Elvestuen.
• Appell fra ukrainske flyktningeungdommer.
• Ukrainsk sang ved FolkeMelodi. De vil også avslutte med den ukrainske nasjonalsangen.

Demonstrasjonstog kl. 17.50 – 18.15:
Markeringen fortsetter mot den russiske ambassaden, med sang og musikk underveis.

Avslutning Drammensveien kl. 18.15 – 18.45:
Markeringen avsluttes med taler fra partier, organisasjoner og musikk i Drammensveien.
Kom, kom og bli med!


Les også her på bloggen:

19 mai 2022

Nasjonaldagen | Preken og bilder fra St. Olav og St. Sunniva på slottsbakken

Så nydelig! Aspirantkoret, barnekoret og ungdomskoret i St. Olav katolske domkirkemenighet fikk synge for hele Norge på selveste 17. mai.
Foto: Skjermdump fra NRK1

17. mai 2022 ble en festdag som vil leve i hjertene våre. Her følger manuset til pater Josef Ottersens sterke preken på nasjonaldagen, samt bilder og video fra både St. Olav domkirke, St. Sunniva skoles deltakelse i barnetoget og St. Olav domkirkes barne- og ungdomskors sang på slottsbakken for NRK1.


Det er alltid stas å synge på 17. mai. Det er ekstra stas å få synge for hele Norge. Under ledelse av den dyktige dirigenten Kristine Dingstad (daglig leder i St. Olav forlag og bokhandel) fikk aspirantkoret, barnekoret og ungdomskoret i menigheten vår sammen avslutte hele 17. mai-sendingen fra NRK, både i selve den direktesendte formiddagssendingen og i høydepunktene på kvelden.

Men før det, hadde vi alle sunget masse i høymessen i St. Olav domkirke på morgenen: "Fagert er landet", "Gud signe vårt dyre fedreland", "Gud, sign vår konge god", "Ja, vi elsker" - full pakke. For en velsignelse å få synge så mye velsignelse ut over landet vårt! 

Kjærlighet og nød

Jeg elsker Norge, alltid. Mottoet mitt er det samme som kongenes: Alt for Norge! Men det er ekstra lett å komme i kontakt med den takknemligheten og kjærligheten til og nøden for fedrelandet mitt på en dag som denne. I sum snakker vi altså om en solid dose ømhet. Det gjør at dette er en dag da tårene triller ofte hos meg - og hele tiden i messen. Vi må be for Norge!

Som pater Josef Ottersen sa det i sin preken denne dagen: "For det er mye i dagens samfunn som ligner det mørket som kristningen her i landet forsøkte å rydde opp i for tusen år siden. Vi må kjempe for en frihet som betyr noe mer enn å være som strå som svaier i vinden og følger tidsånden.Vi må kjempe for en fred som ikke er av denne verden." [...] "Dette er en dag for takknemlighet og jublende glede. Men det er også en dag for å be intenst for vårt land." Amen! Begge deler må med på denne dagen. Nasjonaldagen. Norges dag.

Under følger hele prekenen og årets bilde- og videorapport fra nasjonaldagen i vakre Oslo.

Vi er velsignet med at pater Josef Ottersen er både skoleprest ved St. Sunniva skole og kapellan i St. Olav menighet. Etter å ha holdt dagens preken i St. Olav menighet gikk han fremst i toget bak St. Sunniva skoles fane.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Aller først: Manuset til prekenen som pater Josef Otteresen holdt i St. Olav domkirke i Oslo 17. mai 2022. I første avsnitt oppsummerer p. Josef kjapt det som har skjedd i bibeltekstene vi hørte før prekenen. Deretter går han over til å snakke om nasjonaldagen, fedrelandssalmen, om å leve uten Gud og om Kristus som gir landet håp om lys og fred. 

Alle uthevinger i teksten er mine.

Preken 17. mai 2022


     Apg 14,19-28: Veien til Guds rike går gjennom mange trengsler.
     Joh 14,27-31a: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. 

Av p. Josef Ottersen

Apostlene blir forfulgt for å forkynne evangeliet, Paulus ble steinet og de trodde han var død. Jesus advarer mot denne verdens fyrste – samtidig som han gir oss løfte om sin hellige fred, som ikke er av denne verden. 

Tekstene vi hørte er for tirsdag i påsketiden, men jeg synes ikke det var nødvendig å plukke ut noe annet for nasjonaldagen. Lukas skriver at veien til Guds rike går gjennom mange trengsler. Nasjonen vår har også gått gjennom mange trengsler, men det er viktig å skille mellom fremgang som er av denne verden og det som er bygging av Guds rike på jord.

På nasjonaldagen feirer vi at vi er et selvstendig og fritt land med sin egen grunnlov. Det er bra å være stolt av hva vi er laget av og våre grunnleggende verdier. Men vi må passe på at vi ikke bare dyrker vår egen fortreffelighet. Det kan være fristende å peke på vår velstand og si at Norge anno 2022 er bedre enn de fleste andre land eller andre tider. Men det er ikke teknologi eller penger som gjør at noe er godt, det er de hodene, hjertene og hendene som bruker dem. Det handler om menneskene. Hva er det som er godt i menneskene vi ser opp til, eller som har gått før oss?

(Prekenen fortsetter under bildet.)

FEDRELANDSSALMEN: Vi sang fedrelandssalmen av Elias Blix under høymessen 17. mai. Jeg tar med teksten her fordi presten refererer til versene her i sin preken:

"Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma!

Vårt heimland i mørker lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde. 

Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje vera by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja!

No er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen. Um sædet enn gror på ymist lag, det brydder då etter plogen. Så signe då Gud det gode såd, til groren ein gong er mogen!"


Jeg synes Fedrelandssalmen setter ord på alt 17. mai egentlig handler om. Det er Kristus som gir landet håp om lys og fred. Vårt hjemland hadde ligget i mørke i lang tid. Da snakker vi ikke om den såkalt mørke middelalder, men tidligere forsøk på å leve uten Gud. 

Ved Guds nåde og kjærlighet sendte han sitt Ord over høye fjell og trange daler, slik at Kristi lys kunne strømme over landet. Salmedikteren Blix beskriver det poetisk og i overført betydning at det var da det begynte det å gro, og vi kan juble over vårsol og sang i skogen. Men for å bevare sangen, må vi være oppmerksom på stadige ting som truer.

Vi lever i et land hvor det blir stadig mer uglesett å leve med Bibelen som rettesnor for livet. Joda, du kan tro privat, men det skal helst ikke ha noen moralske konsekvenser for livet. 

Vi lever i et land hvor en representant for folkekirken redefinerer kvinners trygghet til å handle om frihet til å ta livet av sine barn. Det er ikke noe nytt at ukristelige verdier applauderes i samfunnet, men det er kanskje et nytt lavmål at kristne ber til Gud om å få ture i vei med vår ondskap.

Vi lever i en verden som er i krig, hvor både unge soldater og uskyldige sivile blir drept på grunn korrupte lederes oppblåste ego.

Vi lever i en verden hvor noen dør av sult hvert femte sekund.
I kveld er det over 800 millioner mennesker som legger seg sultne.

Folk som kaller middelalderen mørk, er som den som ser flisen i andres øyne men ikke bjelken i sin egen. For det er mye i dagens samfunn som ligner det mørket som kristningen her i landet forsøkte å rydde opp i for tusen år siden.

Vi må kjempe for en frihet som betyr noe mer enn å være som strå som svaier i vinden og følger tidsånden.
 
Vi må kjempe for en fred som ikke er av denne verden.
 
Vi må kjempe for en kjærlighet som tar menneskeverdet på alvor, 
at vi løfter hverandre opp når vi faller, at vi kan stole på at menneskene rundt oss er våre brødre og søstre som vil oss vel.

Norge ble definert som nasjon med en grunnlov. Som kristne håper vi at vi også i 2022 gjennom våre gjerninger kan bli gjenkjent på våre fundamentale verdier. At vår sjels grunnvoll, skrevet i våre hjerter, er preget av Guds vilje.

"Herre vår Gud, vårt Noregs Gud", sang vi til inngang. Dette er en dag for takknemlighet og jublende glede. Men det er også en dag for å be intenst for vårt land og våre statsledere, at de opplyst av Sannhetens Ånd, kan se og utføre sitt kall i å gi liv og verdighet til dem de er gitt å beskytte.

Idet vi ber forbønner kan dere gjerne bla opp til Kongesangen nr. 718,
så dere er klar til å synge med når vi ber for kongen og hans hus. 

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.


Det er Norge i rødt, hvitt og blått 🇳🇴 Vakkert pyntet til nasjonaldagen av flinke søster Maria Hong.


Biskop Erik Vardens preken 17. mai 2022

I Trondheim holdt biskop Erik Varden en kjempeflott preken på nasjonaldagen i St Olav domkirke (ja, den heter akkurat det samme som kirken i Oslo). Du kan lese hele her på nettstedet hans Coram Fratribus. En smakebit derfra:
"Grunnloven fra 1814 fastslo, i forhold til kongelig arvefølge, at også ufødte har arverett. Jeg hadde antatt at denne klausul siden var strøket, men da jeg slo opp gjeldende lov for å sjekke, står den jamen ennå, sågar forfremmet fra §8 (i 1814) til §6 i dag: ‘Blant arveberettigede regnes også den ufødte, som straks inntar sitt tilbørlige sted i arvelinjen når han eller hun fødes til verden.’ At loven anerkjenner et fosters personlige integritet, rettigheter og egnethet til å tilregnes ansvar, gjør inntrykk; men her består diskrepans mellom et konstitusjonelt prinsipp og samfunnspraksis, dessverre."


Video fra St. Olav domkirke og slottsbakken


Høymessen ble avsluttet med at alle stod og sang nasjonalsangen. Høytidelig! Mektig! Dette var første gang siden 2019 at vi kunne synge slik på nasjonaldagen. Jeg gjorde et enkelt videoopptak med mobilen av det første verset, og også av det andre verset av "Vi ere en en nasjon vi med" som menighetens barn og ungdommer senere sang på slottsbakken. I denne videoen kan du høre og se begge videoklippene:


Lyden er svak på det 2. verset. Her er teksten de synger:
"Mer grønt er gresset ingensteds,
mer fullt av blomster vevet
enn i det land hvor jeg tilfreds
med far og mor har levet.
Jeg vil det elske til min død,
ei bytte det hvor jeg er fødd,
om man et paradis meg bød
av palmer oversvevet."

Tekst: Henrik Wergeland
Arrangement:  Magnus Odland og hans far Otto Christian Odland, kantor i St Olav menighet


Dagens høydepunkt: Eukaristien. Jesus er verdens lys. Når presten løfter opp Kristus i det forvandlede nattverdsbrødets skikkelse, da er det SOLOPPGANG over Norge - "og ljos over landet strøymde". 

St. Sunniva skoles fane, på vei rett over i barnetoget.

Til og med vinduene til sakristiet er sakrale i St. Olav domkirke. For en nydelig dag det ble!
Moren min kommer fra Odda i Hardanger, derfor har jeg hardangerbunad, som jeg bærer med stolthet og glede. Den samme syersken som sydde bunaden til min mor da hun stod konfirmant, sydde også min bunad til min konfirmasjon. Min mormor sydde denne bringkluten til meg i korssting, samt belte av korssting. Da jeg giftet meg, gikk jeg over til konebelte - med motivet "epleblome", kjøpt hos Øystese gullsmed. Funfact: Det var munkene som lærte folket i Hardanger å dyrke epler og annen frukt.

Etter messen i kirken var det en pause hjemme for oss som ikke skulle gå i barnetoget.

"Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader!
Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, signar vårt land i nord og sud;
såleis di åsyn lyser, Gud, over vårt Noreg i nåde."
(Anders Hovden) 

Å, vi er så velsignet som får bo her. Takk Gud! Så mye lys og luft!

Tusen takk til min mor for de nydelige blomstene!

Viktig å lade litt opp med en bolle før man skal delta i en direktesendt sangopptreden på slottsbakken.

Folkehav! Endelig!
Fordelen med å være så liten at du ikke kan se, er at du kan løftes opp slik at du ser bedre enn alle andre.

Olav og hele St. Sunniva skoles flaggborg passerer oss i flott driv opp slottsbakken. En høytidelig stund!

Skoleprest pater Josef Ottersen til venstre, med katolsk prestebekledning (cassock) og katolsk prestehatt (saturno). I midten i svart dress: Vår flaggbærer Olav (snart 13) som bøyer flagget ned for Kongen og hans hus.
(Foto: Skjermdump fra NRK1)

Det samme øyeblikket sett fra min vinkel. Det er St. Sunniva skole som her bøyer sine flagg for de kongelige på slottsbalkongen. I år var hele kongefamilien til stede: Kong Harald, Dronning Sonja, Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette-Marit, Prinsesse Ingrid og Prins Sverre Magnus.

Her setter flaggborgen til St. Sunniva på plass flaggene sine i selene igjen, imponerende samordnet og fint. Du kan se hele opptaket (77 sekunder) med St. Sunniva skole her: https://tv.nrk.no/se?v=MUHU27000822&t=12564s

Tre av korene fra St. Olav menighet fikk avslutte NRKs direktesending (og senere oppsummeringen) den 17. mai. Få med deg intervjuet med søte Rakel Dingstad fra aspirantkoret her: https://tv.nrk.no/se?v=MUHU27000722&t=5005s

Sunniva stod helt til høyre på bakerste rad. Her er lenke direkte til sangen deres på NRK1 under direktesendingen, "Vi ere en nasjon vi med": https://tv.nrk.no/se?v=MUHU27000222&t=11358s

Klare for å oppleve direktesendingen med koret live. Dette vil vi ikke gå glipp av!

For en skjønn flokk! Norges fremtid ser lys ut.

Slik så det egentlig ut. Kamerafolk, mikrofoner og lys over alt. 17. mai er en dag jeg virkelig er glad for at vi bruker offentlige midler på å fortsette med å ha en seriøs allmennkringkaster i Norge. TV-sendingene deres denne dagen er de viktigste gjennom hele året: De bygger samhold i nasjonen gjennom flotte, felles tv-opplevelser av det fantastiske landet vårt.

Flaggborgen fra St. Sunniva skole er tilbake igjen ved skolen etter over tre timer i barnetoget. Fortsatt blide og fornøyde!

Etter barnetoget var det tilbake til St. Sunniva skole for å spise is og vafler, leke 17. mai-leker og snakke med venner. Her er Maria med den skjønne kontaktlæreren sin Irene.

Etter skolen gikk vi tradisjonen tro over Aker brygge, der vi også tradisjonen tro kjøpte sukkerspinn og kule-is. Og se, vi fikk tak i en heliumballong også! Her er vi snart hjemme.

Ja, vi elsker dette landet. Og ja, vi bor der oppe med den flaggborgen.

Å, som vi trives her vi bor. I dette landet. I denne byen. I denne gata.
Takk, Gud, for Norge.
Takk for troen, håpet, fred og frihet!
Gud, vi ber deg:
Skje din vilje! Komme ditt rike, som i himmelen så og i Norge!

Ja, det gjorde vi sannelig: Oslo tok festen tilbake. Hele Norge tok festen tilbake!
Hipp, hipp, hipp hurra for 17. mai!

Les også: