Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Bønn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bønn. Vis alle innlegg

12 mars 2024

Ettertanke | Ingenting kan skille oss

Jesus sammen med alle de hellige i himmelen.
Foto: Det gresk-ortodokse Antiokia-patriarkatet

Fire år før komponisten W. A. Mozart døde, skrev han til sin døende far om hvordan døden er «det sanne målet for vårt liv» og «nøkkelen til vår sanne lykksalighet». 

Hvordan kunne den vitale 31-åringen hevde det? Fordi: I Jesus finnes det ikke noen motsetning mellom død og liv. Jesus sier det helt tydelig: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve, om han enn dør» (Joh 11,25)

Karmelittmunken Wilfrid Stinissen har skrevet en fantastisk, liten bok om døden og evigheten. Der lærer han bort ars moriendi – kunsten å dø. Boken har fått tittel etter et sitat av St. Therese av Lisieux, som sa: «Jeg dør ikke – jeg går inn i livet». Stinissen skriver blant annet: «Når Mozarts musikk er så guddommelig, skyldes det, tror jeg, blant annet at det har lykkes ham å integrere døden i sitt liv. I hans musikk hører man at ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet, og minst av alt døden (jf. Rom 8;35,38)».

Døden kan ikke skille oss fra Kristus. Tvert imot er døden et personlig møte med Jesus Kristus. Å dø er å få høre Jesus som sier: «La oss dra over til den andre bredden» (Mark 4,35). Døden er bare en overgang. En dør. En dør mellom to verdener.

Når vi dør, får vi gå i fotsporene til Jesus, han som sa: «Jeg går til Faderen» (Joh 14;12,28 og 13; 1,33,36). Der er han nå, hos Faderen. Og hva gjør han der? Han «sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss» (Rom 8,34). Bibelen sier svært tydelig at Jesus er vår fremste forbeder (Heb 7,25; Heb 8,1f; Heb 9,11f; Heb 9,24; Rom 8,34; 1. Joh 2,1).

Når protestanter lurer på «dette mystiske forholdet» som katolske og ortodokse kristne har til de hellige i himmelen, så pleier jeg å begynne i nettopp dette avsnittet i Romerbrevet 8, for alt hviler logisk på disse premissene: Oppstandelsen fra de døde. At Jesus er vår forbeder. Og at de troende, oppstandne, er ett med Jesus.

Så, her er det jeg sier: «Dersom du dør først av oss to, og du er forenet med Jesus når han ber for meg – kommer du da til å stå med armene i kors og si «Nei, jeg kan ikke være med på å be for Ragnhild, for jeg er protestant?» Jeg lover at hvis jeg dør først, skal jeg fortsette med å be for deg og alle andre som ønsker og trenger min forbønn.»

Apostelen Jakob oppmuntrer oss til å be for hverandre. «Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye» skriver han (Jak 5,16). Jakob setter ikke noe punktum ved døden, fordi døden ikke er noe punktum for den som dør i Kristus.

Det er ikke vanskeligere enn det. Vi er én kirke sammen, i himmelen og på jorden. Jesus har ikke to kirker med adskilte skott. Vi hører sammen, vi som er i Jesus. Ingenting kan skille oss som er forenet med ham. Ikke en gang døden.

Tror du på oppstandelsen og det evige liv? Tror du på at Jesus ber for oss, her og nå? Tror du på at det er kraft i bønn? Det gjør jeg. Og her er tingen: Hvis jeg spør min mor om å be for meg, tilber jeg henne ikke – og det gjelder enten hun er på Paradis (der hun nå bor) eller når hun senere er i Paradis, sammen med Jesus.

Albert Einstein sier: «Det er kun to måter å leve livet på: Enten som om ingenting er et under, eller som om alt er det.» Jeg velger det siste alternativet. «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 8,38-39) Amen!



«Jeg dør ikke – jeg går inn i livet» av Wilfrid Stinissen.
Dette er en helt fantastisk - og fantastisk viktig - bok.
Du får kjøpt den i alle bokhandler/nettbokhandler, men jeg anbefaler at du kjøper den hos St. Olav bokhandel.


11 mars 2024

Ettertanke | Tilfluktstårnet på Selja

Munkenes tilfluktstårn på Selja står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, fra den katolske seljumannamessen i 2021

I over 900 år har det stått der, tilfluktstårnet på den hellige øya Selja. Her ute ved Stadt, på et av Norges mest værharde steder, har munkenes eldgamle tårn bestått orkantesten gjennom ni århundrer. Hundrevis av vinterstormer har kommet rett inn fra havet i vest, men aldri har tårnet falt, her hvor Kirken i Norge ble født.


Ikke en gang danskekongen klarte å få ned klosterkirkens tilfluktstårn. Folkene hans plukket fra hverandre klosterbygningene stein for stein, og de stjal med seg de vakre steinene, søylene og buegangene til Stjerneborg i Danmark. Men tilfluktstårnet klarte danskene aldri å få has på. Det står der i full høyde den dag i dag, som et mektig symbol på at Kirken aldri skal falle.

Når jeg leser dagens bibeltekst, tas jeg umiddelbart med ut til den høye himmelen og det store havet ved Selja – her hvor jeg stadig vekk møter Herren, Den høyeste over hele jorden, han som samler vinden i sin hule hånd, han som lukker vannet inne i kappen sin, han som er et sikkert vern for alle dem som tar sin tilflukt til ham.

Jeg trenger bare å lukke øynene, så er jeg tilbake i det lune tårnet på Selja den sommeren jeg sang for en som gikk gjennom harde angrep fra den onde: «Du er mitt skjulested, du gir mitt hjerte fred, du synger din seierssang for meg når jeg er redd, jeg er trygg hos deg. La den svake si: Jeg er sterk i styrken fra min Gud.» (Tekst: Michael Ledner, etter Salme 32.)

Her er tingen: Djevelen vil ha deg til å tro at han har makten, og han vil innbille deg at du er alene, for da er du mye lettere å ta. Ikke tro på ham. Han er løgnens far (Joh 8,44). Lytt heller til sannheten og kraften i den gamle sangen:
«Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
I prøvelsens stunder, og tenk hvilket under, at aldri alene er du!
Gud er på tronen ennu, og Han kommer sine i hu.
Hør Hans løfte til meg: Jeg kan ei glemme deg!
Gud er på tronen ennu!»
For noen år siden dro jeg på en pilegrimsreise til den hellige øya Iona i Hebridene. På denne lille øya bygget den hellige Columba (521-597) et kloster som skulle bli berømt over hele kristenheten. Alene der på den vakre, eviglange sandstranden på Iona, leste jeg høyt St. Columbas bønn:
«Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.

What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.»
Jeg leste ordene om og om igjen, helt til de sank ned i dypet av hjertet, og aldri forsvant ut igjen. Der er de ennå.

Den som går med Gud, er aldri alene, hverken på Ionas strand eller i prøvelsens stund. Derfor starter jeg denne dagen med å søke kraft og ly under Den høyestes vern:
«Jeg går frem i dag ved treenighetens kraft,
i troen på den trefoldige,
i tillit til den ene,
han som skapte jorden
og formet himmelen.»
Amen!
Utdrag fra bønnen «St. Patricks brynje» av den hellige Patrick av Irland (389-461). Norsk oversettelse: Vidar Kristensen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 7. mars 2024, da Ordspråkene 30,4-6 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Lytt til sangen "You are My Hiding Place"

You are my hiding place
You always fill my heart
With songs of deliverance
Whenever I am afraid
I will trust in You
I will trust in You
Let the weak say I am strong
In the strength of the Lord
I will trust in You
 

"Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand."
St. Columba av Iona

Video fra Iona og Staffa


Tre og et halvt år etter at jeg var på Iona, nådde jeg endelig målet mitt om å lage en video med bønner og bilder fra Iona og Staffa. Her kan du se den.


I denne videoen finner du 68 bilder fra Iona og 6 bilder fra eventyrøya Staffa. Lydopptaket er gjort på en av strendene nord på Iona, med ganske kontinuerlige innslag av de herlige vindkastene fra havet. Først leser jeg bønnen St. Patricks brynje og St. Columbas bønn Alone with none but Thee, my God. Deretter synger jeg den keltiske velsignelsen Må din vei komme deg i møte på norsk og engelsk; May the road rise up to meet you.



NB: Klikk gjerne på "Se den på YouTube". Klikk deretter på tannhjulet i det høyre hjørnet for å velge HD 1080 oppløsning, og klikk på ikonet helt til høyre (et ikon som består av fire hjørner) for å få fullskjermvisning. Panoramabildene i denne videoen egner seg best for stor visning.


Den som går med Gud, er aldri alene.
Pax Christi!


21 desember 2023

Ettertanke | Den mørkeste dagen



I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.


I dag, den 21. desember, på årets mørkeste dag, ber Kirken over hele verden «O Oriens»-bønnen:
«Å, Solrenning,
Du glans av det evige lys, rettferds sol.
Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.»
I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. Vi venter på at «han skal bringe fred» (Mika 5,4). 

O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Gud skal gripe inn, at vi skal få se Gud, at Jesus skal komme til oss.

I disse siste, intense adventsdagene er angen av Det gamle testamente sterk. Vi påkaller Jesus med de store messianske frelsertitlene: O Sapientia (Å Visdom), O Adonai (Å Herre), O radix Jesse (Å Jesse rot), O clavis David (Å Davids nøkkel), O Oriens (Å solrenning), O Rex gentium (Å folkenes Konge), O Emmanuel (Å, Gud med oss).

Pater Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg varmt anbefaler at du leser på katolsk.no i dag. Her er tre utdrag:
«Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi i Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes «gud», ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud.»
«Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel.»

«Grunntonen i antifonene er det som er hele adventstidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv». 


Alle de sju O-antifonene avsluttes med de samme tolv ordene. Bli med hele Kirken og be dem i dag: «Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 21. desember 2018, da Mi 5,1-4a var dagens bibeltekst

Disse to bildene tok jeg på jobben 21. desember 2017: Solen sett fra taket på Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken. Ikke et eneste filter er brukt, annet enn Guds eget. Magisk lys!
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Lytt til dagens bønn her:





Les også her på bloggen:

18 desember 2023

Julemysteriet: 3. dag av julenovenen

KJÆRLIGHET: "Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden;
der hvor det er hat forblir verden i mørke.
I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på."
(Pave Benedikt XVI i dagens julebetraktning)

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts tredje betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den tredje betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!


Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 3. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005


”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys” (Jes 9,1)


Ordet ”lys” gjennomtrenger hele liturgien i [Jule]nattens Messe. Det kommer igjen i utdraget fra den hellige Paulus’ brev til Titus: ”For Guds nåde er blitt åpenbart” (Tit 2,11). 
I den greske originalen uttrykker ”har åpenbart seg” det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet ”ser et stort lys”. (…) 

Evangeliet beretter at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og ”lyste om dem”. Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden. (…) 

Lyset er en kilde til liv. Men først, lys betyr kunnskap; det betyr sannhet, i kontrast til falskhetens og ignoransens mørke. Lyset gir oss liv, det viser oss veien. 

Men lys, som en varmekilde, betyr også kjærlighet. Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. 

I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.


LES OGSÅ:

Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene

JESUSBARNET: … og hun fødte sin sønn, den førstefødte…

Fra Den katolske kirkes katekisme om Trosbekjennelsens ord: 

…som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria…
Guds Sønn ble menneske. Hvorfor ble Ordet kjød? (§ 457-460)
1. Ordet ble kjød for å frelse oss ved å forsone oss med Gud.
2. Ordet ble kjød for at vi skulle kjenne Guds kjærlighet.
3. Ordet ble kjød for å være for oss et forbilde på hellighet.
4. Ordet ble kjød for å gi oss ”del i den guddommelige natur”.
Les mer i Den katolske kirkes katekisme.  

”Troen på Guds Sønns sanne inkarnasjon er kristendommens særmerke” (§463)


Hva er jul? Hva feirer vi i julen? Hvem er dette barnet og hvorfor ble han født? Fordyp deg i julens mysterium med Pave Benedikt XVIs betraktninger over Kristi fødsel.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet nedenfor er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Julenovenen starter 16. desember, og varer til og med 24. desember, men du kan slenge deg med når som helst.


Slik ber du novene til Jesusbarnet


1. Mitt hjerte alltid vanker
Ett vers synges hver dag.

2. Lesning fra Pave Benedikt XVIs juletekster
Disse tekstene har du kunnet lese her på Sta. Sunniva-bloggen siden 2012. Listen med de ni betraktningene over julemysteriet finner du nederst i dette innlegget. 
Nytt fra 2021: Du kan nå også lytte til betraktningene på St. Rita radio. Du kan lytte til novenen her. Betraktningen og bønnen er nydelig lest av pater Erik Andreas Holth i St. Paul menighet. (red.anm. 2023: lenken til radioen fungerer ikke lenger, jeg har skrevet til EWTN for å få nye lenker. Oppdaterer bloggposten når jeg har fått svar.)

3. Stillhet for å meditere over teksten 
Ta deg tid til stillhet og ettertanke.

4. Avslutningsbønn og påkallelse
La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens.
Ved ham, Kristus vår Herre.
Nos cum Prole pia benedicat, Virgo maria!
(Med ditt Barn velsign oss, Jomfru Maria!)

Under her følger nå "Mitt hjerte alltid vanker" samt listen med lenker til betraktningene over julemysteriet, én for hver dag.

MITT HJERTE ALLTID VANKER

1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
der samles mine tanker i deres hovedsum.
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,velsignet julenatt.

2. Du mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott.
Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
Der kan jeg best besinne hvori min ros består.
Når Jesu krybbes minne, meg rett til hjertet går.

3. Akk, kom, jeg vil opplukke mitt hjerte, sjel og sinn,
med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.

Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over julemysteriet 

Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre (og uavhengig av novenen) dersom du ønsker det.

Den norske oversettelsen er en uoffisiell norsk oversettelse ved Karmelittnonnene i ”Totus Tuus”, Tromsø og pater Ole Martin Stamnestrø.

Første gang publisert på bloggen 16.12.2013. Oppdatert med info om St. Rita radio 16.12.2021.

12 oktober 2023

Hvorfor og hvordan be rosenkransen?

ROSENKRANSEN: Rosenkransbønnen er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Det er en kraftfull bønn. Slag har blitt vunnet, familier har blitt berget, hjerter har blitt omvendt og syndere har blitt helgener fordi de ba rosenkransen.
Foto: Roger Smith/Flickr Creative Commons

Oktober er rosenkransmåneden, derfor passer det godt å løfte opp igjen denne bloggposten om rosenkransen fra 7. oktober 2021.

I denne bloggposten finner du svaret på hvorfor og hvordan du ber rosenkransen. Men aller først vil jeg dele med deg en liten andakt om bønnens makt den 7. oktober 1571, ved et av de mest avgjørende øyeblikkene i Europas kristne historie  for nøyaktig 450 år siden i dag. Dette øyeblikket er hele grunnen til at oktober er rosenkransmåneden.


Ettertanke | Når du er under angrep


På denne dagen i 1571 fant et av de helt avgjørende sjøslagene i Europa sted. Ved Lepanto i Hellas stod en forsvarsflåte fra det kristne* Europa overfor en langt mektigere tyrkisk angrepsflåte. Pave Pius V visste at den kristne flåten var materielt underlegen muslimene, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen. Mens slaget sto ble rosenkransen bedt i gateprosesjoner i Roma.

I seierens time skal den hellige pave Pius V, som var hundrevis av kilometer unna, ha stått opp fra et møte, gått bort til et vindu og utbrutt med en overnaturlig utstråling: «Den kristne flåten er seierrik!» mens han gråt av takknemlighet til Gud.

I dag vet vi at Lepanto-seieren hindret en tyrkisk invasjon av Europa og var avgjørende for Europas kristne historie. Derfor ble oktober til rosenkransmåneden, og 7. oktober er minnedagen for «Vår Frue av Rosenkransen».

Rosenkransbønnens betydning som fredsskaper er ikke noe enestående for Lepanto. Også i 1716 var rosenkransen sentral i forsvaret mot muslimsk ekspansjon i Europa, da en tyrkisk hær ble stoppet og slått ved Peterwardein i det nåværende Serbia. Det samme skjedde i Wien i 1683, da en rosenkransmobilisering førte til at den tyrkiske/ottomanske angrepshæren ble drevet bort. Og i 1955, da de sovjetiske okkupasjonsstyrkene overraskende trakk seg ut av Østerrike, skjedde det etter en massiv rosenkransmobilisering.

Rosenkransbønnen er så effektiv som fredsskaper fordi den er en Jesusmeditasjon der du sammen med Maria går inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. Når du ber rosenkransen fordyper du deg i Kristi mysterium, i Jesus, han som er vår fred (Ef 2,14).

Derfor: Når du er under angrep av et eller annet slag, så be. Be om fred. Be uavlatelig. 

«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» (1. Pet 5,7)

«Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.» (Salme 146,5-6) Amen!

 Denne andakten ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen den 7. oktober 2014 da Sal 146,5-10 var dagens bibeltekst. 7. oktober 2021 ble bloggposten utvidet slik at den i stedet ble til "Hvorfor og hvordan be rosenkransen".


* Bare en liten fotnote: 

Jeg er vár på å ikke bli "for katolsk" når jeg skriver i Vårt Land, derfor stod det "en forsvarsflåte fra det kristne Europa" på trykk i avisen. Men: Forsvarsflåten var egentlig fra det katolske Europa. Selv om slaget stod ved den greske byen Lepanto, var skipene verken greske eller fra andre ortodokse land, de var heller ikke fra protestantiske land, de var fra Den hellige liga

Det var pave Pius V som hadde tatt initiativ til dannelsen av Den hellige liga, som var en felles flåtestyrke ledet av keiser Karl Vs sønn, Don Juan de Austria (Johannes av Østerrike). Skipene var primært fra Spania, Venezia, Genova og Malteserordenen. Det var Den katolske kirke; paven og de katolske landene som reddet Europa i 1571, rett og slett. 

Uten seieren ved Lepanto kunne Europa i dag vært som det muslimske Midtøsten. Med andre ord: I dag er en god dag å takke Gud for at vi fortsatt er frie til å leve som kristne og som frie mennesker i Europa.
 

Den hellige Padre Pio sier:
"Love the Madonna and pray the rosary,
for her rosary is the weapon against the evils of the world today."


Hvorfor be rosenkransen?


Hvorfor ber vi rosenkransen? Biskop Robert Barron har laget en fin, liten video på under tre minutter som forklarer det.



Det er mysteriene som er selve hjertet i rosenkransen

Rosenkransbønnen er en syntese av evangeliet. Det er en Jesusmeditasjon der vi mediterer over ulike mysterier, ulike hendelser, i Jesu liv og frelseshistorien. Sammen med Maria går vi inn i og gjenopplever de viktige øyeblikkene i frelseshistorien. 

Gjennom selve den konkrete kransen får sjelen og ånden hjelp av kroppen til å holde fast ved bønnen og forbli i den. Dersom du sporer av i tanken, hjelper hånden deg tilbake. Rosenkransen disiplinerer deg. Repetisjonene roer ned tankene. Ved å fordype deg i mysteriene forankrer du bønnen din i evangeliet, i Guds ord, og ikke i din egen fantasi.

Rosenkransen er, som allerede nevnt, et effektivt våpen i kampen mot det onde - i verden, og i ditt liv. Den bringer fred - i verden, og i ditt liv. "Rosenkransen er åndelig medisin", sier pave Frans.

Men rosenkransens dypeste funksjon finner du i mysteriene, som drar deg inn i en stadig dypere relasjon til Jesus. Det er dette Maria, Herrens tjenerinne, alltid gjør når vi nærmer oss henne: Hun fører oss til Jesus. 

Ved å se på Jesus blir du omdannet i hans bilde og blir mer og mer som ham. Det er denne likedannelsen med Jesus, denne helliggjørelsen, som er rosenkransens aller dypeste funksjon. "Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd." (2. Kor 3,18)

Det endelige målet for rosenkransbønnen (og for hele den guddommelige frelsesplanen) er at vi skal komme inn til Den Hellige Treenighets fullkomne enhet (jf. Den katolske katekismen, §259-260).

Be rosenkransen hver dag

Pave Paul VI anbefalte rosenkransbønnen som familiebønn. "A family that prays together, stays together."

Maria selv oppfordrer oss til å be rosenkransen hver dag, så selvsagt er også det min anbefaling. Men det gjelder her som ellers i bønnelivet: Be som du kan, og ikke som du ikke kan. Klarer du ikke å få bedt hele rosenkransen, så be en dekade. Be iallfall Hill deg, Maria minst én gang om dagen.

Og her er en anbefaling som gjelder spesielt deg som kjenner på uro: Be gjerne rosenkransen i det du sovner. Det følger med en spesiell fred av å be rosenkransen. Ta Maria i hånden og la henne hjelpe deg med å sovne i Guds fred.


"The Holy Rosary offers us a summary of the Gospel, and leads us, in an easy and accesible way, to prayer from the heart." Den hellige pave Johannes Paul II

Utdrag fra pave Johannes Paul IIs apostoliske brev om rosenkransen, Rosarium Virginis Mariae:

"Rosenkransen er min yndlingsbønn. En fantastisk bønn! Fantastisk i sin enkelhet og sin dybde. [...] Enkel, men allikevel dyp, forblir den ved det tredje årtusens begynnelse en bønn av stor betydning. Det er dens skjebne å frembringe en rik høst av hellighet. […]

Rosenkransen er, selv om den åpenbart er mariansk i karakter, i sin kjerne en kristo­sentrisk bønn. I sine nøkterne elementer rommer den hele dybden av Evangeliets fullstendige budskap. […]

Rosenkransen, hvis den blir gjenoppdaget i sin fulle betydning, går inn i selve hjertet i det kristne liv. Den tilbyr en velkjent og likevel fruktbar åndelig og opplærende mulighet for personlig kontemplasjon, formasjon av Guds folk og den nye evangelisering. […]

Men den viktigste grunnen til å sterkt oppfordre til å be rosenkransbønnen er at det representerer det mest effektive middel for å fostre de troende til hengivelse til kontemplasjon over det kristne mysterium. […] Mer presserende enn noensinne [er det] at våre kristne samfunn blir ’ekte bønneskoler’. […]

I rosenkransens åndelige reise, som er basert på konstant kontemplasjon over Kristi ansikt – i selskap med Maria – blir dette krevende ideal om å likedannes med ham etterstrebet gjennom et samkvem som kan beskrives som et vennskap. [...] I den prosessen det er å bli likedannet med Kristus, betror vi i rosenkransen oss selv på en spesiell måte til den salige Jomfrus moderlige omsorg. Hun som er både Kristi Mor og et medlem av Kirken, dens ’opphøyede og på alle måte enestående medlem’[…], er på samme tid ’Kirkens Mor’. Som sådan føder hun stadig barn for sin Sønns mystiske Legeme. Hun gjør det ved sin forbønn, der hun ber om Åndens uuttømmelige utstråling over dem. Maria er det fullkomne bildet på Kirken som Mor.

Kristus er den høyeste lærer, åpenbareren og den som blir åpenbart. Det er ikke bare et spørsmål om å tilegne seg det han lærte oss, men om å ’lære ham’. I denne sammenheng, kan vi ha en bedre lærer enn Maria? Fra den guddommelige side er Ånden den indre lærer som leder oss til Kristi fulle sannhet (jfr. Joh 14,26; 15,16; 16,13). Men blant menneskene kjenner ingen Kristus bedre enn Maria. Ingen kan lede oss inn i en dyp kjennskap til hans mysterium på en bedre måte enn hans Mor."

Hvordan be rosenkransen?


Hvordan ber du rosenkransen? Fr. Ketih Fournier gir en god forklaring på det i denne fine videoen.


Her er en kort, skriftlig oppsummering av hvordan du ber rosenkransen:


Rosenkransen består av et kors og en krans av perler. Kransen er delt i fem ledd, fem dekader. Én stor perle og ti små perler utgjør til sammen en dekade (du kjenner ordet igjen fra engelsk decade; et tiår). Rosenkransen har altså fem dekader.

Det er vanlig å be rosenkransen for en spesiell intensjon, for eksempel for noen du kjenner som sliter og som trenger din forbønn - eller for hele Norges omvendelse, for den del - hva det nå måtte være Gud som legger deg på hjertet, fordi det er på Hans hjerte.

Vi starter ved korset med å gjøre korsets tegn mens vi sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen." Slik blir vi minnet på hvem det er vi tilhører. Ved "I Faderens" berører du pannen din, ved "Sønnens" berører du brystbeinet/magen, og ved "og Den Hellige Ånds navn. Amen." berører du først venstre og så høyre skulder.

Her ved korset ber vi så den apostoliske trosbekjennelsen. Dette er en fantastisk måte å starte en bønnestund på, ved å bli minnet på hvem det er vi tror på og tilber: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige. Allerede der merker jeg at rosenkransen begynner å gjøre sin virkning. I den allmektiges hender kan jeg hvile. Deretter kommer selvsagt hele resten av trosbekjennelsen. Fantastisk. Vi tror på Jesus Kristus, som ble menneske for vår skyld, som led, død og ble gravlagt, og som vant over døden og synden, og stod opp igjen fra de døde. Halleluja!

På den store perlen ber vi Fader vår - gjerne for pavens bønneintensjoner. Disse finner du alltid på forsiden av katolsk.no, og her: https://www.katolsk.no/praksis/bonn/bonneintensjoner/. Nå i oktober 2021 er pavens intensjon: "Misjonsintensjon: Om misjonerende disipler. Vi ber om at alle de døpte må engasjere seg i evangelisering og delta i oppdraget, ved å vitne gjennom et liv fylt av evangeliets kraft." I november 2021 vil paven at vi skal be for alle som lider av depresjon eller utbrenthet, og slik fortsetter det. Hver måned er det en ny intensjon.

På de tre små perlene etter korset ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. På disse tre, første, små perlene er det vanlig å be for intensjonen om at Jesus skal gi oss mer av de tre guddommelige dydene: Mer tro (1. perle), mer håp (2. perle) og mer kjærlighet (3. perle). Avslutt den 3. perlen med Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc).

På de store perlene annonserer vi det neste mysteriet og ber Fader vår. Vi lever oss inn i mysteriet både mens vi ber Fader Vår og på hver eneste, lille kule i den neste dekaden ("dekade" er navnet på de ti små kulene).

På de små perlene ber vi, Hill deg, Maria-bønnen. 

På den siste, lille perlen i en dekade, etter Hill deg, Maria, ber vi Lovprisningsbønnen (Ære være Faderen etc). Deretter er det i dag vanlig å be Fatima-bønnen.

Helt til slutt, på den aller siste, lille perlen (etter Hill deg, Maria, lovprisningsbønnen og Fatima-bønnen) ber vi Hill deg, dronning (Salve Regina) og avslutter med å gjøre korsets tegn.

Hvor lang tid tar det å be rosenkransen?

De første gangene du ber rosenkransen, bruker du nok minst 30 minutter. Når du har bedt rosenkransen mange ganger, kan det være at det bare tar deg ca. 20 minutter. Men husk: Det er ikke et mål å gjøre det fortest mulig. Målet er ikke å be fort. Målet er å be inderlig, med innlevelse og kjærlighet.

Rosenkransbønn skal ikke være en mekanisk fremsigelse av bønner. Husk hva Jesus sier: "Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord." (Matt 6,7) Rosenkransen er ikke en magisk greie. Den er kristen bønn, der du tilbringer tid sammen med din beste venn: Jesus.

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier Den katolske kirkes katekisme (§2560). 

"Etter mitt skjønn er den indre bønn intet annet enn å omgåes i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den vi vet elsker oss", sier Teresa av Avila. Dit er det rosenkransen vil lede oss, til kontemplasjonen, til et inderlig vennskap med Jesus, han som elsker deg.

I familien vår har vi mange rosenkranser som er vakrere, men dette er den beste til å be med om kvelden, før jeg sovner. Rosenkranser i tre er laget med tråd i stedet for metallkjeder. Det betyr at de ikke gir metallukt på hendene hvis du holder dem i timesvis - noe som fort skjer når du sovner med en rosenkrans i hendene. Jeg pleier å våkne med rosenkransen fortsatt i hånden neste morgen.
En annen ting jeg liker med denne rosenkransen er at kulene lar seg flytte på 
så lett. De har litt rom å bevege seg på, som på en kuleramme. Slike rosenkranser tåler også mer belastning enn de vakrere, skjørere, mer forseggjorte rosenkransene som er fine å bruke på dagtid. Hver til sitt bruk.


Rosenkransens mysterier

Her følger mysteriene vi mediterer over, med bibelhenvisninger, slik at du kan lese dem i din egen bibel eller på bibel.no. Deretter kommer bønnene vi ber. 

Praktisk tips: Du finner oversikten over de ulike mysteriene også i den gratis appen Katolsk som du kan laste ned her. I appen klikker du da på "Bønnebok" i toppmenyen, deretter "Rosenkransbønner".

Gledens mysterier

(bes gjerne på mandager og lørdager)

Engelen Gabriels budskap til Maria (Luk 1,28-38)
Marias besøk hos Elisabeth (Luk 1,39-56)
Jesu Kristi fødsel (Luk 2,1-21)
Jesus blir båret frem i tempelet (Luk 2,22-38)
Jesus blir gjenfunnet i tempelet (Luk 2,41-52)

Smertens mysterier

(bes gjerne på tirsdager og fredager)

Jesu dødsangst i Getsemane (Luk 22,39-44)
Jesus blir hudstrøket (Joh 19,1)
Jesus blir tornekronet (Joh 19,2-3)
Jesus bærer sitt kors (Joh 19,17-24)
Jesus blir korsfestet og dør (Joh 19,25-37)

Lysets mysterier

(bes gjerne på torsdager)

Jesus døpes i Jordan (Matt 3, 13-17)
Jesus fremstår under bryllupet i Kana (Joh 2, 1-11)
Jesus forkynner Guds rike og kaller til omvendelse (Mark 1, 14-15)
Jesus forklares på berget (Luk 9, 28-36)
Jesu innstifter nattverden (Matt 26, 26-29)

Herlighetens mysterier

(bes gjerne på onsdager og søndager)

Jesu oppstandelse fra de døde (Joh 20,1-10)
Jesu himmelferd (Apg 1,6-11)
Den Hellige Ånds komme (Apg 2,1-12)
Marias opptagelse i himmelen (Åp 11,19-12,1)
Marias kroning i himmelen (Åp 12,1)

Her er bønnene vi ber i rosenkransen

Trosbekjennelsen

Bes ved korset

Jeg tror på Gud Fader, den Allmektige, himmelens og jordens Skaper,

og på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,
som fór ned til dødsriket, sto opp på den tredje dag fra de døde,
fór opp til himmelen, sitter ved Gud Faders, den Allmektiges høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme de levende og de døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, den hellige katolske Kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, kjødets oppstandelse og det evige liv.

Amen.

Fader vår

Bes ved de store perlene

Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød. Og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde. Amen.

Hill deg, Maria

Bes ved de små perlene

Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, (Luk 1,28)
velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42)
Hellige Maria, Guds mor, (Luk 1,43)
be for oss syndere, nå og i vår dødstime. (Jak 5,16)

Amen.

Lovprisningsbønn

Bes etter hvert ledd av rosenkransen

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet.

Amen.

Fatima-bønnen

Bes etter lovprisningsbønnen
Dette er bønnen som barna lærte fra Jomfru Maria i Fatima

Å, Jesus, tilgi våre synder, fri oss fra helvetes ild, før alle sjeler til Himmelen, spesielt dem som trenger din nåde mest. Amen.

Salve Regina | Hill deg, Dronning

Bes som avslutning

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss. 
Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.
Amen.

Salve Regina på latin

Salve, Regina, Mater misericordiae:
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.

Vita, dulcedo, et spes nostra, salve.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!

Ad te clamamus, exsules, filii Hevae.
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn. 

Ad te suspiramus, gementes et flentes in hac lacrimarum valle.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal. 

Eia, ergo, Advocata nostra, illos tuos misericordes oculos ad nos converte.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.   

Et Jesum, benedictum fructum ventris tui, nobis post hoc exsilium ostende.
Og når vår utlendighets tid er forbi, vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt. 

O clemens, O pia, O dulcis Virgo Maria.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.



“To recite the Rosary is nothing other than to contemplate
the face of Christ 
with Mary
.” 
(Pave Johannes Paul II i hans apostoliske brev “Rosarium Virginis Mariae")
Her: Jesu ansikt ved det fjerde av Gledens mysterier: Herrens fremstilling i tempelet.

Hjelpemidler


Den vakre boken "Rosenkransens mysterier" med nydelige illustrasjoner av den italienske renessansekunstneren og dominikanermunken Fra Angelico - til hjelp når du ber rosenkransen.


31 mai 2023

Ettertanke | To fostre møtes | Ave Maria av Franz Biebl

ANGELUS: I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag. På dette bildet møtes Jesus og Johannes Døperen for første gang, mens de begge er på fosterstadiet. Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)

Kanskje tenker du at dagens bibeltekst handler om at Maria besøker Elisabeth? Det gjør den for så vidt, men først og fremst handler den om to fostre som møtes.

31. mai feirer vi minnedagen for Jomfru Marias gjesting hos Elisabeth, derfor løfter jeg denne bloggposten fra 2018 opp igjen i dag.

De to hovedpersonene i fortellingen er Jesus som er på fosterstadiet, og fosteret Johannes som blir hoppende glad når han får besøk av Guds Sønn: «Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd», roper Elisabeth høyt til Maria (Luk 1,44).

Johannes var seks måneder eldre enn Jesus. Det betyr at Jesus var yngre enn tolv uker da de to fostrene møttes første gang.

Gud må se uendelig stort på det lille fosteret. Han valgte selv å bli det. Gud ble en befruktet eggcelle, et embryo, et foster – et menneske i alle livets faser. Han ble et menneske, kort og godt. På ekte, helt fra unnfangelsen av. Inne i en jente i tenårene. Inne i Maria.

De kristne har alltid visst at Gud ble kjød i det øyeblikket Jomfru Maria sa sitt «fiat», sitt «la det skje». «La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). Derfor er Herrens Bebudelse en av kirkeårets største dager.

Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden. «Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)

I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag,
året rundt, med sine tre ganger tre klokkeslag. Angelus-bønnen er grunnen til at Den norske kirke fortsatt har 3x3 klokkeslag i sine høymesser.

I middelalderen falt nordmenn på kne i tilbedelse på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. Fortsatt kimer Angelus-klokkene fra katolske kirker i Norge – morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming.

Angelus betyr engel på latin.
I de første tre slagene sier engelen Gabriel: «Vil du?» 
I de neste tre slagene svarer Maria ja. 
I de siste tre slagene blir Kristus unnfanget. 
Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:
«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. mars 2018 da Luk 1,39-45 var dagens bibeltekst



FØR DE BLE FØDT: Bibelen forteller at Johannes Døperen (t.h.) var fylt av Den Hellige Ånd allerede mens han var et foster. Her tilber Johannes sin Herre Jesus Kristus mens de begge er i mors liv (Luk 1,41-44). Jesus (t.v.) løfter hånden til velsignelse, mens Johannes Døperen (t.h.) kneler i tilbedelse.

Foto: Utsnitt av samme bilde som ovenfor


Fosteret i Bibelen


”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg.” Jeremia 1,5


”Helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd.” Lukas 15,1 - engelens budskap om Johannes Døperen

”Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” Lukas 1,41-44

”Herren har kalt meg fra mors liv. Mens jeg var i min mors indre har han nevnt mitt navn.” Jesaja 49,1

”Så sier Herren, din forløser, Han som formet deg fra mors liv” Jesaja 44,24

”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” Salme 139,13-16

Her kan du høre mannskoret Chanticleer fremføre Ave Maria av Franz Biebl:




Her er hele Angelus-bønnen

Leddene merket V/F bes av presten/den som leder bønnen.
R/A bes av resten.

V Angelus Dómini nuntiávit Maríæ.
F Herrens engel brakte Maria det glade budskap. (Luk 1,26-38)

R Et concépit de Spíritu Sancto.
A Og hun unnfanget ved Den Hellige Ånd. (Luk 1,35)

V Ave, María, grátia plena, Dóminus tecum; benedícta tu in muliéribus, et benedíctus fructus ventris tui, Iesus.
F Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Luk 1,28), velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Luk 1,42) 

R Sancta María, Mater Dei, ora pro nobis peccatóribus, nunc et in hora mortis nostrae. Amen.

A Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime (Jak 5,16). Amen.

V Ecce ancílla Dómini.
F Se, jeg er Herrens tjenerinne. (Luk 1,38)

R Fiat mihi secúndum verbum tuum.

A Det skje meg etter ditt ord. (Luk 1,38)

V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...

R Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...

V Et Verbum caro factum est.
F Og Ordet ble kjød. (Joh 1,14)

R Et habitávit in nobis.
A Og tok bolig iblant oss. (Joh 1,14)

V Ave, María, ...
F Hill deg, Maria...

A Sancta María, ...
A Hellige Maria, ...

V Ora pro nobis, sancta Dei Génetrix.
F Be for oss, Guds hellige mor. (Jak 5,16)

R Ut digni efficiámur promissiónibus Christi.

A At vi må bli verdige til Kristi løfter. (2. Tess 1,11)

V Orémus.
Grátiam tuam, quaésumus, Dómine, méntibus nostris infúnde; ut qui, ángelo nuntiánte, Christi Fílii tui incarnatiónem cognóvimus, per passiónem eius et crucem, ad resurrectiónis glóriam perducámur. Per eúndem Christum Dóminum nostrum. Amen.

F La oss be: Vi ber deg, Herre, fyll våre hjerter med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.

Det er vanlig å avslutte Angelus-bønnen med å synge Salve Regina. I påsketiden (fra 1. påskedag til pinse) brukes i stedet Regina Cæli.



Stans opp der du er når du hører Angelus-klokkene kaller til bønn.
Maleriet Angelus (1857–59) av Jean-François Millet
Originalen henger i dag hos Musée d'Orsay i Paris.

Foto: Wikimedia Commons

Angelus i Franz Biebls versjon


"Ave Maria" av Franz Biebl (1906-2001) er uvanlig fordi den ikke bare består av Ave Maria. Den inneholder også nesten hele Angelus-bønnen. Lytt!


"Ave Maria" er engelens hilsen til Maria: "Hill deg, Maria". "Ave Maria" er også en kjent katolsk bønn:
Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg (Engelens hilsen, Luk 1,28), 
velsignet er du iblant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. (Elisabeths hilsen, Luk 1,42)  
Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime ("Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye", Jak 5,16).
Amen.

Lytt til Franz Biebls Ave Maria og bli bergtatt du også. Følg gjerne med på Angelus-teksten over her mens du lytter, hvis du ikke synes det er for forstyrrende.

Det finnes over 70 innspillinger av Franz Biebls Ave Maria på Spotify. For at du skal slippe å høre gjennom alle, har jeg gjort det for deg. Det er tre innspillinger som får pallplass. 

Slik har jeg valgt dem ut:

  • Ikke for raskt. (Det er mange som stresser og faller ut der.) 
  • Ikke for sent. (Mange som faller ut der også).
  • Rent. Helt rent. Ikke noe fomling og nesten-treff på tonen (overraskende mange som faller ut der også). Jeg må kunne slappe helt av.
  • Klang. Romklang som i en kirke. Og god klang i stemmene, så klart.
  • Bare mannsstemmer
  • Eller bare kvinnestemmer. Denne sangen er bare finest sånn. Lyden/uttrykket blir mye renere da. Jeg falt iallfall ikke for en eneste av "blandakor"-innspillingene.
  • Ikke skingrende med for mye vibrato. 
  • Ikke nasal solist. Eller for selvhøytidelig/pompøs solist.
  • Mykt og bestemt. Ikke utflytende, tungt eller dvaskt, og ikke for hakkete, stivt, hardt og dirigert.
  • Det skal være ekteikke tilgjort. Ikke for "flinkt". Med det mener jeg:

  • Det skal høres ut som en bønn. Som om de virkelig mener det de synger. Men ikke med overdreven innlevelse heller. Det skal ikke høres ut som at de fremfører et musikkstykke for et publikum. Det skal høres ut som om de synger en bønn som om ingen hørte dem. Fordi: da leder de deg inn i bønn.

  • Det skal være så vakkert at jeg får gåsehud en eller annen gang underveis.

Og jeg fant faktisk bare tre innspillinger som tilfredsstilte disse kravene.



Her er de tre beste innspillingene av Franz Biebls Ave Maria:

1. Chanticleer - Chanticleer er et av verdens fremste mannskor. Deres innspilling er selve definisjonen på hvordan denne sangen skal høres ut - etter min mening. Hvis ikke disse klarer å lede deg inn i bønn er jeg usikker på om det er håp for deg. Neida. Men overjordisk vakkert er det definitivt. Løfter sjelen høyt, høyt opp i himmelen.

2. Akademiska Damkören Lyras - Ah, den diskanten som synger overstemmen alene! Gåsehudvakkert. Hun er bare til å bli lykkelig av. Verdt pallplassen alene. Men de synger heldigvis nydelig de andre i koret også. Ikke la deg narre av navnet på koret: Dette er ikke en akademisk flinkisfremføring. Dette er bønn.

3. The Dale Warland Singers - Definitivt den nest beste Spotify-innspillingen gjort av menn. Du bør høre denne før du hører Chanticleer. Sammenlignet med alle korene lengre nede på lista er denne en vinner. Vakker sang, herlig klang og ingenting feil. Definitivt verdt å bruke 6,5 minutter av livet på. (Men Chanticleer er altså enda mer himmelsk.)