tag:blogger.com,1999:blog-9219971021512926286.post6916361404734243988..comments2023-11-26T02:10:24.054+01:00Comments on Sta. Sunniva av Selja: Glem vintermørket med retrett i BirgittaklosteretRagnhildhttp://www.blogger.com/profile/06690872235065026700noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-9219971021512926286.post-44735272274483790782013-07-07T14:10:28.247+02:002013-07-07T14:10:28.247+02:00Jeg vokste opp i NLM. Og hadde meget gode barndoms...Jeg vokste opp i NLM. Og hadde meget gode barndoms- og ungdomsår der. Og dette det "myndige lekfolk" lar seg ikke diktere av statens profeter. Men allikevel, det ble for overåndelig. Ikke det at de er meget praktisk anlagt og gjør masse praktisk arbeid i Guds rike. Men det nesten totale fraværet av bilder og religiøse symboler. Visstnok skulle dette være uttrykk for en "direkte-adgang" til Jesus. Men samtidig måtte man være supersterk åndelig for å kunne være skikkelig kristen. Jeg arme menneske er ikke så sterk, jeg trenger å se ting, bilder, gjøre ritualer (f.eks. korse seg), la kristendommen komme inn i denne vår verden. Og det skarpe skillet mellom "verdslig" og "åndelig" tid. "Nei, nå lar vi denne diskusjonen være, nå skal vi be". Et år i ungdomsforeningen i NLM i Trondheim opphevet imidlertid dette skillet. samtale og samvær vekslet frem-og-tilbake mellom disse to, fikk all tid til å være en, hvor Gud også er. Dette var en av tingene som banet vei for meg inn i Kirken. DnK skal jeg ikke si mere om enn at jeg kaller den organisasjonen for SRV. Videre: jeg har alltid likt kunnskap. I NLM var det en generell yrkesetikk som rådde: i det du gjør, skal du gjøre godt arbeid. Men det å like akademia, kunnskap, studier, forskning i seg selv, var ikke bra. Det tok luven av det aller viktigste; Kristus selv. I den katolske kirke opplever jeg en mye mere positiv holdning til akademia, studier og det gjør at jeg føler meg mye emre hjemme her. Med HELE meg.Anonymousnoreply@blogger.com