Google Analytics

onsdag 29. april 2020

Ettertanke | Profeten Katarina

STERK KVINNE: Den hellige Katarina av Siena er legdominikaner, skytshelgen for Europa og én av bare 33 personer som har fått Kirkens hederstittel kirkelærer. Skipet hun bærer på dette ikonet er et symbol på Kirken. Sta. Katarinas innsats var en av de viktigste årsakene til at paven endelig brøt ut av sitt babylonske fangenskap i Frankrike og vendte tilbake til Roma.

Gjennom hele Kirkens historie har Gud oppreist mange sterke kvinner. En av dem er den hellige Katarina av Siena (1347-1380) som har minnedag i dag, 29. april.


Da Den katolske kirke var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon, var det to myndige damer – nemlig Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena – som fikk i oppgave av Gud å bringe paven tilbake til Roma. ”Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!”, skrev Katarina og oppfordret Pave Gregor XI på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap under franskekongen.

Den frimodigheten og det klarsynet som Katarina viste, er profetens klarsyn og frimodighet. Dagens bibeltekst er hentet fra profeten Jesaja som var aktiv under jødefolkets babylonske fangenskap. Kapittel 54 handler om hvordan Herren tar Israel til nåde igjen. Dette var det helt sentrale temaet også i Katarinas forkynnelse.

Hun forkynte Guds nåde og kjærlighet, og oppfordret tilhørerne til å svare på Guds kjærlighet med anger, omvendelse og hengivenhet. mange omvendte seg at tre prester fikk i spesialoppdrag å bare høre skriftemål fra de mange som ble beveget av hennes klare Kristus-forkynnelse.

Som den andre kvinnen i historien, og som den første lege person, ble Katarina senere utropt til kirkelærer i Den katolske kirke, en hederstittel som bare er blitt gitt til 33 personer gjennom 2000 år.

I dag ber jeg om at Gud skal oppreise mange nye Katarinaer som ser profetisk klart og som kan tale Guds ord, direkte til oss, inn i vår tid og vårt samfunn – med kraft og myndighet. Han kan gjøre det!

Første gang publisert i avisen Vårt Land på Sta. Katarinas minnedag i 2009 da Jes 54,7–10 var dagens bibelord. Første gang publisert her på bloggen 30. april 2013.

LES MER:

  • Les biografien om Sta. Katarina av Siena på katolsk.no her
  • Les biografien om Sta. Birgitta av Vadstena på katolsk.no her
  • Jeg kan også varmt anbefale to hefter utgitt på Maximilian Kolbe Utgivelser: "Den hellige Katarina av Siena" av sr. Anne Bente Hadland O.P. og "Den hellige Birgitta og hennes verk" av Klara Mørkeset. Generelt kan jeg varmt anbefale alle helgenbiografiene fra Maximilian Kolbe Utgivelser.

tirsdag 14. april 2020

Primstaven | Sommerdag, snu primstaven i dag

SOMMER, SOMMER: Hurra, i dag kunne vi endelig snu primstaven over til min favorittside: Sommerhalvåret! Lyse dager, kom til meg!
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

14. april er primstavens første sommerdag. Med andre ord: Hvis du har en primstav, så snu den til sommersiden i dag!


Tidligere bodde jeg i Bergen, en by som elsker tradisjoner, spesielt de eldgamle tradisjonene. Det betyr at på denne første sommerdagen sesongåpner Nye Sydnes sjøbad tradisjonen tro. Selv om det bare pleier å være 5-6 grader i vannet den 14.  april (og ofte høljregn) lar bergenserne seg ikke stoppe. Du kan møte de friske baderne her i NRK Hordalands reportasje.

Kirkekalenderen

I kirkekalenderen ble denne dagen også kalt Tiburti og Valeriani, etter de to brødrene Tiburtius og Valerian som led martyrdøden i Roma på 200-tallet. De er historiske skikkelser som ble gravlagt i Praetextatus-katakomben, og graven deres var et populært valfartsmål i middelalderen. Du kan lese legenden om dem på katolsk.no.

Primstavmerket denne dagen er et tre med løv eller en spirende kvist - som et tegn på at det nærmer seg sommer.


 - Hvor kan man kjøpe en primstav?

Det finnes flere steder du kan få kjøpt primstaver. Her kan du lese om noen av dem.


Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en eldgammel primstav fra 1585 (!) i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden. Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim, og de forteller at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398, inkludert en liten bok som forklarer symbolene.

I Bergen pleier de å ha rosemalte primstaver. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: www.norskflid.no/butikker

Finn.no

PRIMSTAVEN:
Her er to av de fire jeg har.
Den mer utsmykkede primstaven som du ser på bildene her er laget av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Finn.no. Det er imidlertid nokså sjelden at det kommer utskårne primstaver for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på Finn siden 2009. Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker. Men det dukker opp noen av og til :)

Museumsutsalg

Antikvitetsbutikker er et annet egnet sted å lete. Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem! Jeg får treff gjennom Google der noen mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om.

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret, eller de kan få det ved bestilling.

I noen familier er det tradisjon at konfirmanten får en primstav i gave til konfirmasjonen. Kanskje noe å tenke på?


Les også:



Første gang publisert her på bloggen 14. april 2013, oppdatert 14. april 2018

søndag 12. april 2020

Ettertanke | Jeg så henne i hagen

DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt.
Freske: "Noli Me Tangere" av Giotto

Det var i Jerusalem jeg så henne. Vi var i «Gordons Golgata»: En frodig hage med gamle, høye trær. Her ligger det en jødisk, eldgammel, tom rullesteinsgrav av den typen Jesus ble lagt i.


Det var en stille, tidlig morgen, før de mange turistene var kommet. Vi hadde feiret gudstjeneste. Sunget. Bedt. DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt. Så høyt at hun skyndte seg til graven mens det ennå var mørkt. Maria fra byen Magdala ved Galilea-sjøen.

Hun hadde fulgt Jesus der han gikk. Rundt omkring i landsbyene og byene. Hele veien til Jerusalem. Helt til Golgata. Og nå var hun altså her, i hagen. Hun klarte ikke å vente lenger.

«Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven.» (Joh 20,1) Ifølge Johannes-evangeliet kommer hun alene, og oppdager at steinen foran graven er rullet bort. Hun løper for å hente Peter og Johannes. Sammen løper de tilbake til graven. Peter og Johannes går inn og ser at graven er tom. Om Johannes står det at «Han så og trodde» (Joh 20,8). Deretter går disiplene hjem.

Maria derimot, blir stående utenfor graven. Gråtende bøyer hun seg inn i graven og ser to hvitkledde engler sitte der Jesus hadde lagt. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør de. Hun svarer: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snur hun seg og ser Jesus stå der, men hun skjønner ikke at det er ham.

Jesus stiller det samme spørsmålet: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Maria Magdalena tror at hun snakker med gartneren, og forklarer hvor forvirret hun er: Noen har tatt Jesus. Er det kanskje han, gartneren, som har gjort det?

Jesus forklarer ingenting. Han sier ikke bebreidende: «Skjønner du ikke at det er jeg som snakker med deg?» Han sier: «Maria». Bare det ene ordet. Navnet hennes. Og hun svarer «Rabbuni». Det betyr Mester.

Ifølge den latinske Vulgata-oversettelsen sier Jesus så til henne: «Noli me tangere». «Rør meg ikke». Fordi tidspunktet er galt; «for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» (Joh 20,17)

Men sa han det? Ifølge kirkefaderen Augustin og flere av dagens katolske bibeloversettelser sier Jesus: «Ikke hold meg fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» Det stemmer bedre med at Matteus forteller at Maria Magdalena «gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham» (Matt 28,9).

Uansett: Maria fra Magdala er det første vitnet. Hun er den som får gå til disiplene og si: «Jeg har sett Herren!» En tidlig, stille morgen. Den dagen verden var blitt ny. I en frodig hage - som en avspeiling av Edens hage. Nær korsets tre. Livets tre.


Å salige stund uten like! «Jeg levende så ham i hagen, og aldri så skjønn jeg ham så.» 


Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 28. februar 2020 da Luk 8,1-3 var dagens bibeltekst

Slik ser den tomme graven i gravhagen ut. Gordons Golgata er ikke det ekte Golgata der Jesus døde, men det er et sted der det er lett å forestille seg hvordan Jesu grav så ut den gang graven lå i en hage - før det ble bygget en stor kirke over den.
Foto: upyernoz/Flickr Creative Commons

Engelens ord står på døren: Han er ikke her. Han er oppstått.
"
Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matt 28,6)
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

The Garden Tomb er eid og drevet av en engelsk stiftelse. Det merkes. Hagen holder definitivt et britisk hagenivå. Nydelig!
Foto: Chris Smith/Flickr Creative Commons

The Garden Tomb er et sted det er lett å leve seg 2000 år tilbake i tid, til da det virkelig skjedde, helt på ekte, så reelt at det flerret verdens historie i to.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons


Dette er Gravkirken i Jerusalem. HER var det det skjedde.
Kirken er bygget over Golgata, der Jesus hang på korset, og over den tomme graven.
Det var keiserinne Helena, som er min fermingshelgen, og som jeg har tatt navnet etter, som sørget for at Gravkirken ble bygd på 300-tallet.

Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons


Israel kalles ofte for Det femte evangelium, fordi i likhet med de fire bibelske evangeliene lar Det hellige land deg få møte Jesus på en helt spesiell måte.

Les andre andakter fra Israel her på bloggen:

lørdag 11. april 2020

Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde

I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."

Bildet er fra
en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.

(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).


Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.

Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»

"FÓR NED TIL DØDSRIKET":
Jesus tramper på dødsrikets porter
og frelser Adam og Eva.
Ved Jesu side står helgener fra
det gamle og det nye testamentet:
Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen.
I bakgrunnen andre mennesker som
Jesus har frelst.
Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.

Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.

For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.

Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.

Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»


Første gang publisert her på bloggen påskeaften 2013



BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet
, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter,
bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»

Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem.

Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004

Les også:




fredag 10. april 2020

Ettertanke | Syndefallet i revers

Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.


Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:
«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)
Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!


Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst. Den funker på langfredag 2020 også. Alt som trengs er å oppdatere de siste ordene til: Ah, det kan ikke få blitt en normal påske fort nok!




Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


LES OGSÅ:

Ettertanke | Korsets gåte

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»


Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.


Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. 
At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner":
«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 

så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 
Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land og her på bloggen 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog


For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 


Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."


364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2019

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013
PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:


  • Den stille uke og påsken i bilder - 2019
  • Langfredag | Å ære korset - her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
  • Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

torsdag 9. april 2020

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi det ikke er mulig å gå til messe i år.

Gjennom påskens hellige triduum (de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017


FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:

  • Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.
  • Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook og YouTube. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.
Foto: Skjermdump fra livestreamen skjærtorsdag 2020

Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt

Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo. 
«Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum – de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

«Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!»



Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen


Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

LES OGSÅ:

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook, YouTube og katolsk.no. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.

Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen