Google Analytics

25 januar 2020

Torbjørn Holt er tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap

Sjømannskirkepresten Torbjørn Holt var en av dem som allerede i 2004 ledet meg inn på veien til Den katolske kirke. Her tas han opp i Kirkens fulle fellesskap i Lunden kloster, med priorinne Anne Lise Strøm som sin fadder.
Foto: Maryam Trine Skogen


Det var en av Den norske kirkes beste prester som konverterte og gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap i dag, på festdagen for St. Pauli omvendelse.


I 2004 var jeg på en avgjørende studietur i Roma med Torbjørn Holt, som den gang var studentprest i Sjømannskirken. Selv var jeg redaktør for Bud og Hilsen, Sjømannskirkens magasin. Oppdraget mitt var å skrive reportasje fra pilegrimsturen som Sjømannskirkens studentprester arrangerte for norske utenlandsstudenter i påsken 2004. Dermed ble jeg med på hele opplegget. Og som Torbjørn Holt smilende påpekte i dag: "Du er nok min første konvertitt." Det går nemlig fint an å vise andre veien til Den katolske kirke allerede før du har gått inn i den selv.

Hvis du er abonnent på Dagen, kan du lese et fint intervju med Torbjørn her.

"Et stort tap for Den norske kirke - en stor vinning for Den katolske kirke," er det nok nærliggende å tenke om Torbjørns konversjon, men jeg tror vi kommer til å se at det blir som da den lutherske presten Arnfinn Haram gikk inn i Den katolske kirke: Fader Arnfinn fikk mye større betydning for, og innflytelse på, Den norske kirke etter konversjonen. Torbjørn Holt er sølibatær, og kan dermed raskt bli prest i Den katolske kirke, uten å måtte gå gjennom en godkjenningsprosess fra Vatikanet silk gifte, lutherske prester må.

Takknemlig for Kirken

Selv konverterte jeg på denne dagen for nøyaktig tolv år siden - 25. januar 2008, på festen for St Pauli omvendelse. I 4384 dager har jeg vært frydefullt takknemlig for det. Det er en dyp, dyp glede som bare ikke går over. Og nå kan ingen beskylde meg for å være en nyforelsket konvertitt lenger, he he. Dette er ekte kjærlighet.

Jeg simpelthen elsker Den katolske kirke. Hver dag ber jeg for Norges omvendelse; om at mange flere må finne veien hjem igjen til Gud - og til Kirken i all dens fylde. "Kjære Gud, led dem hjem til Deg og til din ene, hellige, katolske kirke!"



Den fantastiske presten p. Ole Martin Stamnestrø har vært en av respondentene mine i flere år nå. Både han og en legkvinne leser gjennom andaktene jeg skriver før jeg sender dem til Vårt Land. I mars flytter p. Ole Martin til London, der han går inn i novisiatet til Brompton Oratory, som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen. Hvis du noen gang er i London, så gå til messe i Brompton Oratory! P. Ole Martin har også vært fast prest på Seljuamannamessene på Selja de siste sju årene. Vi kommer til å savne ham veldig mye når han nå forlater Norge.


Tradisjoner på konversjonsdagen

På konversjonsdagen min har jeg to tradisjoner: 

1. Å gå til messe. Å få feire Torbjørn Holts konversjon satte en ekstra spiss på feiringen, og å få motta kommunionen for kanskje siste gang på flere år fra p. Ole Martin var også veldig spesielt. Jeg har fått så utrolig mye sterkt og fint disse tolv årene i Den katolske kirke, og har så mye å være takknemlig for at øynene fylles med tårer.

2. Å ha på meg dåpskorset mitt. Kløver-gullkorset som jeg fikk av min farfar til dåpen er jeg veldig glad i. Jeg hadde det også på meg den dagen jeg gikk inn i Den katolske kirke, fordi fermingen er fullføringen av det som skjer i dåpen. Det er dåpspakten og trofastheten mot den som alt handler om. "Fast skal min dåpspakt evig stå", som vi sang det under messen da jeg ble tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap 25. januar 2008. Dermed ble det "min" salme som jeg har et nært og kjært forhold til, og som jeg synger med stor glede, spesielt på denne dagen.

Fast skal min dåpspakt evig stå

Klikk på bildet for å se notene i større format.

Fast skal min dåpspakt evig stå, og Kirken vil jeg ære. 
Den er den grunn, jeg bygger på, jeg følge vil dens lære. 
Takk være Gud, som på min vei til sannhets Kirke førte meg! 
Jeg aldri den vil svikte.

Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes, 
er alt omkring meg skummel natt, jeg vet hvor lyset finnes. 
Et bluss på korsets dunkle vei har sannhets Kirke tent for meg. 
Jeg aldri den vil svikte.

Gudmennesket i kjød og blod forvisst er her til stede. 
I hostien min Frelser god jeg ydmykt tør tilbede. 
Så lyder Jesu egne ord, så lærer sannhets Kirke stor. 
Jeg aldri den vil svikte.

Min Jesus kjenner hjertets savn, husvaler ømt i nøden. 
Hans hjerte er en frelsers havn for hver som går i døden. 
Han selv fra jord på himmelvei ved sannhets Kirke fører meg. 
Jeg aldri den vil svikte.


Tekst: Katholsk Salmebog 1893
 Melodi: Johs. Bierbaum 1826



Søster Ingeborg Marie er den yngste og nyeste nonnen på Lunden kloster.

Lunden kloster er et kontemplativt dominikanerinnekloster. De har faste tidebønner og messer som du er velkommen til å delta i, helt uavhengig av kirketilhørighet. Både katolikker og protestanter reiser til Lunden kloster for å få sjelesorg og åndelig veiledning. Nonnene er fine å snakke med, rett og slett. Her kan du ta kontakt med dem.

Maria løper foran. - Mamma, kom! Det er noe jeg må vise deg!
Et kloster er et spennende sted å utforske. Spesielt på en dag som i dag, da også deler av de klausurerte områdene var åpne for alle, på grunn av den store mengden gjester.

Maria og Jesusbarnet. Helt nydelig statue!

En ekte harpe! Så spennende! Og så vakker lyd!

Nonner og katolske prester - det er til å bli helt lykkelig av. Mennesker som virkelig vier hele sitt liv - alt de er og har - til Gud, i kjærlighet. Det er så sterkt! Må Gud gi oss mange, mange flere munker, nonner og prester. Det ber vi om!

Sånne snille, gamle nonner som lytter oppmerksomt og er interessert i det du har å si - det er fint, det.

Jeg kjøpte en 8 centimenter høy amaryllis da vi kom tilbake fra juleferien i Bergen. Dag for dag har den vokst, centimeter for centimeter. I dag, 25 januar, gikk den plutselig fra knopp til full blomst. Perfekt timing til konversjonsdagen min, til en dag som virkelig er verdt å feire :)


Les også her på bloggen:

2 kommentarer:

  1. Gratulerer med overstått konversjons-feiring og takk for reportasjer "der ting skjer"! Mykje interessant å lese når eg (litt for sjeldan) er innom bloggen. Idag kom eg over dette:

    "Jeg simpelthen elsker Den katolske kirke. Hver dag ber jeg for Norges omvendelse; om at mange flere må finne veien hjem igjen til Gud - og til Kirken i all dens fylde. 'Kjære Gud, led dem hjem til Deg og til din ene, hellige, katolske kirke!'"

    Det var liknande formuleringar som fekk meg til å stogge opp for denne bloggen då den var heilt fersk sommaren 2012. Både du og p. Ole Martin er til stor oppmuntring i å tenkje godt om folk og kyrkje! Takk!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gratulasjon og gode ord, Kjell-Roger! Jeg må si ditto: Du er til stor oppmuntring for meg :) "La oss oppmuntre hverandre", som det står i Hebreerbrevet.

      "La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.

      La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

      Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane.

      La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

      Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn."
      (Hebr 10,23 ff)

      Slett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.