Google Analytics

29 mars 2017

Poetica | Selja

SELJA: "aldri åleine den lange vegen heim"
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 8. september 2012

Legkarmelitten og kardiologen Frode Thorup har skrive ein fantastisk flott tekst om Selja som han har gitt meg lov til å dele her på bloggen til Sta. Sunniva av Selja.


Frode Thorup er altså kardiolog til dagleg, det vil seie at han er ein lege som er hjartespesialist. Som legkarmelitt frå vakre Rosendal er nok Frode òg spesialist på hjartet i overført tyding. Les berre denne nydelege teksten hans som òg ligg ute på hans eigen blogg.

Spesielt i dei siste ni linjene treff hjartespesialisten meg langt inn i hjartet:

Selja


Ikkje vindkast og uroleg sjø mot Stadt

men havet krystallklårt og speglande

som ei flate vi kunne stiga ut på

gje oss på vandring mot horisonten

og gå dei i møte dei som kom over Nordsjøen

for over tusen år sidan

bore fram av trua og bølgjene

Den heilage Sunniva og Seljumennene

steig i land og vart verande

næra av vona og nåden

himmelen vida seg ut over dei

og over stormen, havet og fjella

heilt til det uskapte ljoset

braut igjennom og viste veg

for alle dei som kom etter

over havet eller langs ulendte stiar

for å æra skrinet med Sunnivas lekam

det som bar i fem hundre år

for så å dekkast med gløymsle

i fem hundre nye år

berre ein og annan vandringsmann

kom her i kuling eller solgylt sommardag

drakk av kjelda og det var nok

men så ein dag skulle det uskapte ljoset

på ny bryta igjennom og visa veg

til mysteriet så nært så levande

at vi berre kunne strekkja ut handa

og verta møtt av gjennombora hender

frå den andre sida

som eit forsiktig kjærteikn

som ein lovnad som ber gjennom natt og einsemd

aldri åleine den lange vegen heim.
Av Frode Thorup

LES OGSÅ

Les gjerne også Frode sin første bloggpost frå valfarten til Selja, den er veldig fin.
Eg kan generelt anbefale bloggen til Frode, det er ein verkeleg flott, katolsk blogg.

For å bli med ein tur til Selja her på Sta. Sunniva-bloggen, kan du ta ein kikk på "- Det regner velsignelse på Selja" - ein reportasje eg skreiv i 2012 for St. Olav Kyrkjeblad etter Seljumannamesse-valfarten.

28 mars 2017

Ettertanke | Slik får du gode dager

DET GODE LIVET: Hvor finner du det?



Utallige ukeblad, aviser, eksperter og reklamebyrå lever av å gi deg oppskriften på det gode liv. For vi vil jo ha gode dager, ikke sant? Og hvordan får vi det?


For all del, det går an å finne gode tips og input både her og der,
men hvis du virkelig vil ha oppskriften på hvordan du får gode dager – Oppskriften med stor O – vil jeg varmt anbefale håndboken som er laget av han som laget både deg og verden. Han vet noe om både hvordan livet ditt blir bra, og hva som kan ødelegge det. Faktisk vet han alt om det.

Er du klar? Her er et lite utdrag av Oppskriften: «Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale. Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.» (1. Pet 3,10-11)

Ta med deg dette utdraget også: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» (Mika 6,8)

Fint, ikke sant? Dessverre kan verken godhet, fred eller vandring med Gud kjøpes i butikken. Det hadde jo vært mye lettere. I stedet må du investere deg selv, gjøre det gode og vende deg bort fra det som er ondt. Alle som har prøvd vet at det ikke er så lett i praksis. Imidlertid er det her som med det meste ellers i livet; de mest krevende prosessene gir ofte de mest spennende resultatene.

Dessuten trenger du ikke være verken rik, frisk, slank, pen, smart,
berømt, sjarmerende, suksessrik, sprek eller omsvermet for å få gode dager på denne måten. Det er nok at du er god og prøver å gjøre det gode, akkurat der du er.

Og det kan alle få til – med hjelp fra Gud, han som elsker deg og som heier deg frem med store doser nåde, kjærlighet, medfølelse, tilgivelse og nye starter. Heia deg! Må du og dagen din bli god!


Første gang publisert i avisen Vårt Land 19. oktober 2013 da 1 Pet 3,8-13 var dagens bibeltekst

LES OGSÅ:

  • Ettertanke: Det gode liv: Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom». Loven er Skaperens «bruksanvisning til Det gode liv», sånn at jeg slipper å gjøre alle nybegynnerfeilene i boka. Heldige meg!

24 mars 2017

Sagt om bønn av Johannes Gullmunn

HIMMELANKER: Bønnen er et anker - som når helt opp til himmelen.
Foto: Tom Gill/Flickr Creative Commons

 

Det finnes mange glitrende sitater av kirkefaderen "Johannes Gullmunn" (den hellige Johannes Chrysostomos). Her er ett av dem, om bønn:


"Prayer is a refuge for those who are shaken,
an anchor for those tossed by waves,
a walking stick for the infirm,
a treasure house for the poor,
a stronghold for the rich,
a destroyer of sicknesses,
a preserver of health.
Prayer keeps our virtues intact and quickly removes all evil.
If temptation overtakes us, it easily drives it away;
if we lose some property or something else, which causes our soul grief, it removes it.
Prayer banishes every sorrow,
causes good humor,
facilitates constant well-being.
It is the mother of the love of wisdom.
He who can sincerely pray is richer than everyone else,
even though he is the poorest of all.
On the contrary, he who does not have recourse to prayer,
even though he sit on a king's throne, is the poorest of all."

14 mars 2017

– Sigrid Undset's prophecy is coming true now | – Sigrid Undsets profeti går i oppfyllelse nå

SIGRID UNDSET (1882-1949) konverterte til Den katolske kirke i 1924. Bildet er tatt i 1928.
Foto: Aage Remfeldt / Aage Rasmussen, Wikimedia Commons

I 1927 profeterte Sigrid Undset at antallet trofaste kristne i Europa ville minke. Hun forutså imidlertid også at det ville komme misjonærer fra andre verdensdeler som ville snu utviklingen og bringe den kristne, katolske troen tilbake til Norge. - Sigrid Undset har fått rett i begge deler, mener biskop Bernt Eidsvig.


Dette kom frem i en tale som biskop Bernt Eidsvig holdt for katolske filippinere i Oslo Katolske Bispedømme. Du kan lese hele det engelske manuset under her.

Scroll down for English version.

En stor, glemt skatt

Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese hele talen. Først vil jeg bare få presentere det utdraget av talen som handler om Undsets profetier. Her er det (i min oversettelse fra engelsk):
Som kristne har vi et kall til å være Kristi vitner i det samfunnet vi lever i. I et land som Norge, hvor sekularismen har blitt det nye trossystemet for mange mennesker, er våre vitnesbyrd av levd tro viktigere enn noensinne. Dere som har kommet til dette landet har brakt med dere rikdom som har gått tapt for mange her. 

En av våre mest kjente norske forfattere, Sigrid Undset, konverterte til den katolske tro. I 1927 skrev hun i et essay at antallet trofaste kristne ville minke i Europa, og vi kan se at hun hadde rett. Men hun forutså også hvordan alt dette ville forandres når misjonærer ville komme fra Amerika, Asia og Afrika, misjonærer som ville bringe tilbake våre forfedres tro til dette landet.

Mine kjære brødre og søstre, den dagen har kommet, og de misjonærene er dere! Dere har kommet til dette landet med en skatt som har blitt glemt og oversett. Troen som dere har brakt med dere, er den samme katolske troen som har levd i dette landet i tusen år!

Med den smakebiten satser jeg på at apetitten har blitt tilstrekkelig vekket. Her får du herved hele talen:


Greeting to the 5th General Assembly of the Sacred Heart Filipino Chaplaincy in the Diocese of Oslo and to all our Filipino Catholics


[Undertitlene og utropstegnene i manuset er originale. Uthevinger i fet skrift er mine egne.]

Dear brothers and sisters in Christ,

I wish to greet all of you who take part in the 5th General Assembly in Klepp this weekend. I especially wish to express my gratitude to Bishop Precioso Cantillas, who has come all this way to take part in the Assembly.

Put out into the deep

This year you will look more closely at the theme from Luke’s Gospel: “Put out into the deep”. This topic is most appropriate for this special year of grace that we have recently entered into – the “Year of Faith”. As we celebrate the 50th anniversary for the opening of the 2nd Vatican council, and the 20th anniversary for the Catechism of the Catholic Church, the Pope wants us to do exactly that – to put out into the deep – to dig deep into the deposit of faith which was opened to us at our baptism. The deposit of faith is like a treasure that will enrichen our lives the more we make use of it.

Faith is a gift that we should not take for granted. The deposit of faith that we hold in our hands, has been handed down to us through the centuries from the time of the Apostles. We have received the gift of faith because someone has passed on this faith to us. As we have received it, so we must pass it on to others so that the deposit of faith will continue to enrich people in generations to come.

Living a life of faith, and passing on the faith to others, demand courage – the same courage that the apostles showed when they dared to believe in him who invited them to put out into the deep after they had worked all night without any results. The new courage they received when listening to the words of Jesus, made them act in faith. We see in the Gospel that this act of faith was not done in vain.

Keep on sowing

I know that many of you try your very best to pass on the faith in your families, and I thank you for that – as I am sure your children will too, when they understand the value of the treasure you have given them. I also know that passing on the faith is not always easy. Passing on the faith is especially challenging if you live far away from the church, or if you live in a mixed marriage and most of your children’s friends are non-Catholic. But even if you see no results: don’t give up! Live your faith so that it is visible in your home. You should never underestimate the power of the testimony of lived faith! We do not know when the seeds we have planted will start growing into a beautiful flower. Keep on sowing, and keep on watering, the seeds of faith in your families. Miracles will happen as they have done before!

"My dear brothers and sisters,
that day has come,
and those missionaries are you!"
I would also like to take this occasion to remind you that our testimony of faith must not just be given in our families, or in our own communities. As Christians we have a calling to be witnesses to Christ in the society in which we live. In a country like Norway, where secularism has become the new belief system for many people, our testimonies of lived faith are more important than ever. Those of you who have come to this country, have brought with you richness that has been lost by many in this country.

One of our most famous Norwegian authors, Sigrid Undset, was a convert to Catholicism. In 1927 she wrote in an essay that the number of the faithful would diminish in Europe, and we can see that she was right. But then she also foresaw how this all would change when missionaries would come from America, Asia and Africa, missionaries who would bring back our forefathers faith to this country.

My dear brothers and sisters, that day has come, and those missionaries are you! You have come to this country with a treasure that has been forgotten and neglected. The faith you have brought with you, is the same Catholic faith that has lived in this country for a thousand years! Most of the values we hold dear in this country, are taken from this deposit of faith, but when the origin of these values is forgotten, they will start decaying, as I am afraid we see many signs of in this country.

Live your faith visibly

Therefore, I encourage you to live your faith visibly and with pride. If you do not hide you faith away people will come to you and ask questions. Be open to these questions, and do not be afraid or embarrassed to talk about your faith. This country is in desperate need of our common testimony.

I know after reading the letters from people who ask to be received into the Church that your testimony has already brought many people back to the faith and back to the Church, and I thank you for that! I therefore encourage you to have high thoughts about the importance of your presence in this country, and the important place you have in the local Church. I have already seen so many results of your testimonies, and I have experienced and heard about the joy you bring to your parishes.

Thank you!

I thank you from my heart for your contribution towards the common good in the parishes in which you live. Important tasks in many of our parishes, often the unseen jobs, would not have been done without your contribution. Through faith we know that what is unseen by man, is seen by our heavenly Father, and that nothing is without significance if we do it for him.

May Our blessed Lady, Queen of Heaven and Mother of the Church, intercede for us so that we, as one family in Christ, may become courageous witnesses of God’s infinite love for all of humanity, so that the gift of faith will be passed on through us.

I will conclude by asking our heavenly Father to bless each and every one of you, and that he will bless your meeting and your families, and that the people you encounter will experience God's blessing through you!

+ Bernt I. Eidsvig
November 2012

Første gang publisert her på bloggen 11. mars 2013, etter avtale med Informasjonstjenesten i Oslo Katolske Bispedømme. Talen kan også leses i St. Olav kirkeblad nr. 1-2013. Kirkebladet sendes til alle registrerte katolikker i Norge - og alle andre som ønsker å motta det gratis. Det kan også leses på nettet her



St Olav kirkeblad


Fra høsten 2017 blir St. Olav kirkeblad et gratis abonnementsblad som ikke går ut til alle registrerte katolikker, men bare til de som selv sier aktivt sier fra om at de ønsker å få bladet.


Bladet vil fortsatt være gratis, men alle som ønsker å få bladet tilsendt - både katolikker og ikke-katolikker - må tegne et gratis-abonnement. Hvert nummer fremover vil fremdeles bli publisert digitalt på katolsk.no. Her kan du lese St. Olav kirkeblad nr. 1-2017 på katolsk.no.

For å abonnere på St. Olav kirkeblad: 

• Send epost med navn og adresse til: abonnement@katolsk.no 
• Send SMS til 417 16 052 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Ring inn navn og adresse til: 23 21 94 21

06 mars 2017

Vern om livet | Mitt innlegg på Oslo Symposium

Foto: Marion Haslien © 


Etter frisparket mitt "Kirkens dødshjelp" i avisen Dagen ringte Oslo Symposium og inviterte meg til å holde innlegg under Oslo Symposium 2017. Det takket jeg ja til. Her kan du se, høre og lese innlegget mitt.


Jeg registrerer at Vårt Lands eksredaktør Helge Simonnes mener at "grunnlaget for dette symposiet er et outrert bibelsyn og gudsbilde" og at KrF hadde "tjent på å la Frp rå grunnen alene i dette grumsete landskapet".

Urettferdig kritikk

I likhet med Bjarte Ystebø tenker jeg at kritikken er urettferdig og at Simonnes knapt kan ha hørt noen av talene. Jeg følte meg iallfall ikke som del av et grumsete landskap der jeg stod på samme talerstol som Torbjørn Røe Isaksen, min partileder Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen (KrFs parlamentariske nestleder), KrF-veteran Aud Kvalbein, Oddbjørg Minos (Oslo KrFs 2. kandidat til stortingsvalget), Marie Ljones Brekke (Rogaland KrFs 1. vararepresentant til Stortinget), Steinar Reiten (1. kandidat ved høstens Stortingsvalg fra Møre og Romsdal KrF), Dagens redaktør Vebjørn Selbekk og Alv Magnus (mangeårig leder i Ungdom i Oppdrag). For å nevne noen av talerne.

Jada, i tillegg var det representanter fra Fremskrittspartiet og Partiet De Kristne der. Selv er jeg trygt plassert i sentrum og har ca like mye/lite sans for Frp som for SV, men jeg synes faktisk det er interessant å lytte til mennesker jeg ikke er helt enig med.

Frp er gode å ha når friskolene skal sikres og en overivrig stat skal hindres fra å blande seg for mye inn i livet til folk. SV er gode å ha når sorteringssamfunnet skal motarbeides og de svakeste i samfunnet skal ivaretas. Selv ser jeg helst at begge disse fløypartiene holdes utenfor regjering, og at vi får en regjering utgått fra ikke-sosialistisk flertall etter valget. Men nok om det.

I godt selskap

På Oslo Symposium følte jeg meg i spesielt godt selskap med informasjonsansvarlig Maria Victoria Kjølstad Aanje fra organisasjonen Menneskeverd og den modige legen Katarzyna Jachimowicz som tar kampen for legers samvittighetsfrihet i Norge - den kampen kommer Norges leger til å trenge at hun tar, spesielt den dagen eutanasi blir tillatt i Norge. 

Symposiets leder Bjarte Ystebø kommenterte etterpå at det var verdt å legge merke til at både Katarzyna, Maria og jeg fikk stående applaus etter våre innlegg. (Det er nemlig ikke standard prosedyre, fremhevet han.) "Vern om livet" var en sak som tydelig engasjerte den fullsatte salen ved Oslo Symposium 2017. Det er jeg glad for!


https://www.youtube.com/watch?v=mL1ucrPXbow
(For å se bildet i fullskjerm: Klikk på videovinduet og deretter hjørne-ikonet nede i høyre hjørne.)


Her er talen min i skriftlig form:

Jeg er her fordi Kirkens Nødhjelp i forrige måned gikk ut og oppfordret mitt parti, KrF, til «å kjempe for fattige kvinners rett til trygg abort». 


Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste det. I ukene etter dette har generalsekretæren og utenlandssjefen i Kirkens Nødhjelp forsterket inntrykket. De har omfavnet en retorikk som er helt på linje med hvordan deres sekulære allierte kjemper for fri, selvbestemt abort uten noen kriterier, etter norsk og vestlig ­modell. Det har vært absurd å være vitne til.

Det skulle være helt umulig for en kristen organisasjon å gå inn for abort. At de nå skal dra med bistandsmidler – innsamlet i norske kirker! – for å pushe fri abort på afrikanske land er intet mindre enn absurd. Dessverre har Fremskrittspartiet og Høyre svart positivt på presset fra de 60 norske organisasjonene som ønsker at Norge skal bruke mer penger på å pushe fri abortlovgivning i afrikanske land. 85 millioner kroner mer enn i 2016 har regjeringen sagt at de vil bruke i 2017 på akkurat dette. Dessverre er ikke dette noe nytt. Dette er gammel, norsk politikk.

I sin bok ”Mor Afrika” fra 1994 skriver Tomm Kristiansen med tyngde og snert om Norges holdning til fattige land. Han mener at norsk utviklingshjelp er arrogant, preget av troen på at norske løsninger er best. Han skriver så godt at jeg vil sitere ham litt langt:
”Det kraftigste eksemplet er Norges opptreden på FNs befolkningskonferanse i Kairo. Her gjør statsminister Gro Harlem Brundtland abort til et hovedtema. (...) Hvem talte hun på vegne av? Kvinnene i den tredje verden har aldri pekt ut abort som et prioritert område. De vil ha rent vann, helsestasjoner, arbeid til mennene, skolegang. Kunnskap. Å vite, å kunne. Det reduserer barneflokkene. (...) Igjen skal den hvite mann – denne gang en kvinne – fortelle svarte, brune og gule hva som er best for dem. (…)
Struttende av stolthet har nasjonen hyllet sin statsminister for sitt uredde oppgjør med Paven og iranske ayatollaher. Men det var ikke de som følte seg tråkket på. Det var adskillige millioner katolske og muslimske hverdagsmennesker som følte kravet fra nord som et angrep på det helligste i livet, selve livet.
Men de er jo katolikker og muslimer, ødelagt av religionens knugende nakketak, umyndiggjort av herskesyke menn i kjortler. Deres liv er gjort til en vandring i dødsskyggens dal av en mektig Herre som vil holde kvinner i bur. De er underutviklet. De har ikke kommet like langt som oss. De har ikke sett lyset fra nord. Det kjekke, greie sosialdemokratiske samfunn hvor vi alle er enige om at ”uønskede barn” bør spares for livet. Uønsket barn? Spør en afrikaner hva det er for noe.”
Tomm Kristiansens svar springer ut fra mange års reiser over store deler av det afrikanske kontinentet og utallige møter med mennesker, fra parlamentsmedlemmet til kvinnen i jordhytta.

Kirkens Nødhjelp beretter om ekstreme utslag av illegal abort i land med dårlig helsevesen. Men de ekstreme tilfellene kan ikke brukes for å totalt annullere prinsippet om at fostre har menneskeverd.

Det er ikke tvil om at ulovlige aborter kan ha grufulle konsekvenser i land med dårlig helsevesen. Imidlertid har WHO vist at det også er mange land med strenge abortlover som har lav abortrelatert dødelighet. I sin bok «Kvinners helse på spill» forklarer Berit Austveg mekanismene for dette; at det er kvaliteten på helsetjenesten som er avgjørende for den abortrelaterte dødeligheten. Altså kan man få ned kvinners dødelighet knyttet til ulovlige aborter ved å bedre den generelle helsetjenesten, slik at komplikasjoner kan behandles.

Ut ifra en kristen tenkning om menneskeverdet berører abortspørsmålet liv og død for to mennesker – et stort og et mindre. Skal vi vurdere tiltak for å få ned «dødstallene», må vi snakke både om kvinnens liv og fosterets liv. Begge har et like ukrenkelig menneskeverd. Begge har lik rett til å leve.

Dersom fosteret har rett til liv, kan uansett ikke løsningen være å frata alle fostre enhver rett til liv. Kirkens Nødhjelps og Vårt Lands redaktørs ja til det de kaller «trygge og lovlige aborter» innebærer akkurat dette; at en hvilken som helst kvinne, av en hvilken som helst grunn, har rett til å avslutte et annet menneskes liv.

Utenlandssjefen i Kirkens Nødhjelp argumenterer med «kvinnens rett til å bestemme over egen kropp» - et kjent argument, som om fosteret ikke finnes, eller ikke har noen rett til å leve.

Problemet er at abort aldri handler bare om å bestemme over egen kropp. Det handler like mye om å bestemme over et annet menneskes kropp. Det handler om å bestemme over et annet menneskes liv, og bevisst velge dette menneskets død. Kirkens Nødhjelp går inn for en abortpolitikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død.

Som kristne kan vi ikke gå inn for at det skal være tillatt for en hvilken som helst kvinne å ta livet av et annet menneske av en hvilken som helst grunn.

Å legalisere drap på ufødte mennesker er å gi menneskets frihet et kjennetegn som er pervertert og ondt, nemlig den absolutte makt over andre.

Pave Johannes Paul II skriver om dette i sin encyklika «Livets evangelium». Han skriver om hvordan abort er noe langt mer enn et individuelt ansvar og noe mer enn en skade påført av enkeltpersoner. De høye aborttallene kommer av en struktur, en syndens struktur, som kjennetegnes ved at det vokser frem en kultur som ufarliggjør ugjerningene, slik at de til slutt mister karakteren av å være forbrytelser.

Samvittigheten fordunkles slik at man ikke lenger klarer å skjelne mellom godt og ondt, og kvinnen klarer ikke lenger å være det hun skal være: «barnets beste forsvarer». Denne strukturerte sammensvergelsen mot livet, denne dødskulturen, «the culture of death» som den kalles, har kristne en plikt til å kjempe imot over hele verden.

"Menneskeverd er et arvestoff vi blir født med. Denne erkjennelsen – at menneskeverdet er gitt av en Skaper, uten grenser og brøk, uten halveringstid – denne troen må vi gjøre til grunnloven for all politikk." sa Per Fugelli nettopp. Det er grunnloven i KrFs politikk, helt fra unnfangelsen av, og det burde - for Guds skyld - også være grunnloven i Kirkens Nødhjelps politikk og alle kristne organisasjoners politikk.

I den gresk-romerske verden var drap på ufødte og nyfødte barn utbredt, og de første kristne gikk helt fra starten radikalt ut mot dette. Her til lands var dette noe av det aller første som Hellig Olav grep fatt i. Gjennom hele kristenhetens historie har abort alltid, klart og entydig, blitt sett på som en etisk uhyrlighet: Et drap på et helt uskyldig menneske.

Som kristne kan vi ikke forsvare etiske uhyrligheter. Vi kan ikke forsvare drap på uskyldige. Vårt kall er heller å påpeke det paradoksale i dagens menneskerettighetssituasjon: I en tid der menneskets rettigheter høytidelig blir proklamert, fornekter man selve retten til liv, både i lovverk og i praksis.

Det er dessverre ikke slik at «kvinnen selv er fosterets aller beste advokat», slik aborttilhengerne argumenterer med. Hvordan kan man da forklare at det nå foretas 14 000 aborter hvert år i Norge? Et slikt argument tar heller ikke høyde for at mange kvinner, både i vårt land og ellers i verden, opplever seg presset til å ta abort. Dette er kun mulig fordi abort er blitt gjort til en rettighet. Vi vet at millioner av jentefostre i India, Kina og Vietnam blir abortert utelukkende fordi de er jenter. Er det også et uttrykk for at kvinnen er «barnets beste advokat»?

Abortdebatten er fylt av vanskelige dilemmaer og avveininger. Ikke noe annet politisk felt inneholder så sterke etiske dilemmaer som abortsaken. Aldri ellers er to menneskers rettigheter på så inderlig og alvorlig kollisjonskurs som i abortsaken. Som kristne er vi likevel nødt til å fastholde at alle mennesker, uansett livsfase, har menneskeverd og en ukrenkelig rett til å leve.

Det er oppsiktsvekkende og sterkt beklagelig når kristne argumenterer på en slik måte at konsekvensen blir et tydelig ja til såkalt selvbestemt abort. Dermed forlater de forsvaret av menneskelivets ukrenkelighet fra unnfangelse til naturlig død. De går inn for en dødelig politikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død. Det kan jeg ikke være med på å støtte, hverken med penger eller med ord.

Abortsaken - abortkampen - handler om én ting: Menneskets verdi og verdighet. Menneskets verdi. Menneskets verdighet. I dag er det mer enn noen sinne behov for en kamp for menneskets verdighet. Sannheten tro i kjærlighet. Kledd i Kristi ydmykhet og Kristi kjærlighet og barmhjertighet.

Jesus sier om seg selv at han er sannheten, veien og livet. Jesus er livet. Derfor vet vi at livet vil seire i kampen mot dødskulturen.
«Livet vil seire: Dette er et sikkert håp for oss. Ja, Livet vil seire fordi sannhet, godhet, glede og sann fremgang er på Livets side. Gud, som elsker Livet og gir det sjenerøst, er på Livets side,» sier Pave Johannes Paul II.
Jeg vil avslutte med noen innstendige ord av Pave Johannes Paul II, ord som jeg i dag legger inn over dere alle med det største alvor og det største håp:

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom dødens kultur og livets kultur. Vi befinner oss alle midt i denne konflikten. Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge livets side.»

Jeg utfordrer deg i dag: Velg livets side! 

Gå ut og tenn hjerter i brann for vern om livet! 

«Life will triumph.» Livet vil seire.

01 mars 2017

Askeonsdag | Bli fri

ASKEKORSET: #ashtag 2017

FRI. I dag er det askeonsdag og vi feirer starten på fastetiden.


Hvorfor tegner vi askekors på pannen askeonsdag? Fordi i Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannet symboliserer det at du tilhører Jesus Kristus, som døde på korset. Les mer her på katolsk.no. 

Få gjerne ditt eget askekors i St Olav kirke (Akersveien 1, Oslo) i kveld kl 18! Eller for dere som bor i Bergen: I St Paul er det askeonsdagsmesse kl 19 (St Paul ligger i Nygårdsgaten 3, like ved Grieghallen). Alle er velkommen til å få askekors, du trenger ikke være katolikk. Hvis du ikke vet hvor din nærmeste katolske menighet er, bruk appen Katolsk eller finn det ut her på katolsk.no.

Det er fastetid og nådetid. Tid for en ny start. Tid for å satse mer på troen. Søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. Kom, kom!


Hm, ja, jeg pleier å få et tydelig kors i pannen, men i år ble det visst nærmere "The Blob", ser jeg ;) Ja ja, det gjør ingenting. Korsmerket er jeg uansett. Helt fra dåpen av. Til hver enkelt som fikk kors på pannen, sa prestene: "Vend om, og tro på evangeliet". Igjen og igjen. Alle fikk samme beskjed. Fordi vi trenger å høre det sagt til hver enkelt av oss hvis vi skal forstå at det budskapet gjelder akkurat meg.