Google Analytics

torsdag 26. januar 2017

Ni år som katolikk | Ustoppelig strøm av nåde


I går var det nøyaktig ni år siden jeg gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap sammen med Paulus, på festdagen for hans omvendelse.


Og det vet alle som har vært i et forhold i så mange år, at nå kan ingen beskylde meg for å være en blind, nyforelsket konvertitt lenger. Dette er ekte kjærlighet som simpelthen ikke går over eller avtar. Det er en voksen kjærlighet som modnes og bare vokser i styrke. Det er en kjærlighet som både ser alt det vidunderlige og fantastiske ved Den elskede og som også er fullt klar over synden og skyggesidene - men som elsker dypt og uforbeholdent, gjennom både gode og onde dager. Slik er min kjærlighet til Den katolske kirke.

”Jeg elsker den gamle, arrete kirke. Forrådt innenfra og angrepet utenfra – og likevel denne ustoppelige strøm av nåde." (Trygve Andersen) 


Fire år før Sigrid Undset konverterte til Den katolske kirke skrev hun i et brev til Nini Roll Anker i 1920:
"Jeg har en følelse av at jeg setter sjøbein ganske alene i en verden av 'strømninger' og leter efter holdepunkt som ikke gir seg til å bukte og utvikle seg. Jeg lengter etter den gamle kirken på klippen som aldri har sagt at en ting er god fordi den er ny, eller at den er god fordi den er gammel, men tvert imot har vinen som sakrament, som er best når den er gammel, og brødet som er best når det er nytt."

Som Undset oppdaget: Den Kirken finnes! Deo gratias! Gud være lovet!


Et av de mest innleggene på bloggen min er posten "Derfor ble jeg katolikk" om min vei inn i Den katolske kirke. Les det gjerne (igjen) i dag!

Les også:

2 kommentarer:

  1. Ingen kommentarer? Får bli den første til å gratulere da! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Myrull! Det jeg ser, er at det ofte er slik at hvis bare én starter å kommentere her, slenger flere seg på, mens når ingen har kommentert er terskelen høyere for å "komme i gang". Folk slenger seg generelt med "der det er noe som skjer", virker det som. Nå er det 49 kommentarer på Facebook (og 110 likes/reaksjoner) under delingen min av "Derfor ble jeg katolikk" på konversjonsdagen. Det virker som at nesten alle som er på Facebook helst kommenterer der. Det er supert at folk engasjerer seg på Facebook, for det blir fort aktivitet+spredning der (nesten 1000 har klikket seg videre til "Derfor ble jeg katolikk" bare det siste døgnet). Samtidig forsvinner ting veldig raskt i nyhetsstrømmen på Facebook. Det gjør de ikke her. Derfor betyr hver kommentar her mer! Så: Tusen takk for gratulasjonen her :)

      Slett