Google Analytics

06 januar 2017

Intervju om 13. dag jul | Feiring av Helligtrekongersdag


FEST: I dag har Dagen et intervju med meg om feiringen av Helligtrekongersdag. Her er et glimt fra feiringen vår i dag, med tenningen av Helligtrekongerslyset. Snøjulekuler er alltid magiske. Denne med Den hellige familie er den mest magiske av alle. I bakgrunnen: Utejuletreet som vi satte opp i dag :)
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


I dag har vi feiret Helligtrekongersdag med julekaker, gaver, innhøsting av juletre og tenning av Helligtrekongerslyset.


I tillegg til å ta juletreet ned, satte vi opp et utejuletre. Jeg var nemlig så heldig å gå forbi da juletrærne på Aker brygge ble tatt ned i dag. Kunne jeg få et av dem med meg hjem? lurte jeg. Å ja, så klart, de skulle jo bare bli flis uansett, fikk jeg som svar. Heldige meg! Det er nemlig ikke slik at julen er ferdig i dag. Etter gammel tradisjon varer juletiden  helt til Kyndelsmesse, også kalt "Herrens frembæring i tempelet". 

Selv om vi tar ned innejuletreet og mye av julepynten i dag, 13. dag jul, får julekrybben og julens lys bli med oss og stråle gjennom hele januar, helt til Kyndelsmesse 2. februar. Herlig!

Gammel fest

Kjært barn har mange navn, og det gjelder definitivt denne høytidsdagen 6. januar som går under både navnet Trettendedagen (det er 13. dag jul), Epifani, festen for Herrens Åpenbaring og Helligetrekongersdagen. På latin heter festen Epifania Domini som betyr Herrens Åpenbaring.
På denne dagen åpenbares det at Barnet som er født, er Herren GudDe vise mennene er de første som tilber Jesus som Gud.

Epifanidagen har blitt feiret helt siden det 2. århundret. De tre vise mennene dukker opp som motiv allerede i katakombemaleriene, det vil si i svært tidlig kristen tid.



INTERVJU: Dagens Helligtrekongersreportasje i Dagen. Du kan lese intervjuet med meg ved å kjøpe dagens avis i Buyandread.com, eller du kan slå til og lese alle sakene i avisen digitalt i en hel måned for kun 1 kr.


Caspar, Melchior og Balthasar

I legendene regnes de vise mennene for å være tre hellige konger. Kongene Caspar, Melchior og Balthasar ble sett på som representanter for Europa, Asia og Afrika - de tre kjente verdensdelene i middelalderen. Les mer om de hellige tre konger her på katolsk.no.

De vise mennene, magiene, fra evangeliefortellingen ble tidlig tre - fordi gavene var tre: gull, røkelse og myrra. De ble også konger på grunn av gavene, som er usedvanlig spesielle og kostbare gaver å gi i barselgave. Dessuten blir de sett på som oppfyllelsen av Jesajas profeti: "Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang." (Jes 60,3)

De representerer "folkeslagene" ved at de ikke er jøder, og de gikk jo helt tydelig mot lyset. Det sa de selv: "Vi har fulgt hans stjerne". 

Konger og gaver fra alle kontinenter

Tradisjonen vil altså ha det til at en av kongene var fra Asia, en fra Afrika og en fra Europa, og at en av dem var ung, en gammel og en midt imellom. Slik representerer de oss alle; alle aldersgrupper i hele den da kjente verden. Alle sammen er vi kalt til å gjøre det de vise mennene gjorde: søke Jesus og tilbe ham. "Wise men sought Jesus. Wise men still do."

Afrikaneren blir gjerne framstilt med etiopiske trekk fordi myrratreet kun vokser langs østkysten av det afrikanske kontinent, ned mot Etiopia.
  • Gull var kongenes gave og symbolet på makt og kongeverdighet.
  • Røkelse var symbolet for det guddommelige og for tilbedelse.
  • Myrra var en svært kostbar salve som ble brukt til å balsamere døde. Denne gaven varslet om Jesu offerdød og vår frelse.

JULETREETS FRUKTER: Alt klart for innhøsting.
GAVER: Etter innhøstingen av juletreet var det tid for gaver. Det lærte jeg om i den fantastiske boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen. Der skriver hun: "Noen sparer en liten julegave til i dag, for å minnes gaven vismennene hadde med til Jesusbarnet." Vel, det var ikke planlagt, men det hadde seg sånn at jeg faktisk hadde glemt disse julegavene til barna innerst i skapet. Da passet det perfekt å gi dem til dem i dag.

Primstaven

Helligtrekongersdagen markeres på primstaven med tre kors, tre kroner eller tre menn. Primstavmerket kan også være en klokke som kan ringe jula ut.

Epifani var helligdag i Norge helt frem til helligdagsreduksjonen i 1770.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.