Google Analytics

mandag 26. september 2016

Når barn overlever senabort

Faksimile: Vårt Land, 22.09.2016


I forrige uke skrev avisen Vårt Land om et barn som overlevde en senabort i Sverige. Det lå for seg selv og pustet i 20 minutter uten noen form for hjelp før det døde. - Senabortgrensen bør strammes inn, mener professor Ola Didrik Saugstad. Det mener jeg også.


Den dagen la jeg ut denne posten med offentlig visning på Facebook-profilen min:
"Dette håper jeg vi alle kan være enige om. Like gamle barn - som er født og som er levedyktige - må ha samme rett til å leve uansett hvorfor de ble født. Takk, professor Ola Didrik Saugstad og takk Olaug Vervik Bollestad!"

Min mening

I Vårt Land-saken sier professor Ola Didrik Saugstad noe jeg er helt enig i:
– Hvis man induserer en abort på et foster på 23 uker og det puster, er det per definisjon et barn og har krav på samme behandling som for tidlig fødte barn. I et slikt tilfelle er det ikke riktig å ta hensyn til hvorfor barnet ble født. Selv om det var ment å være en abort, har barnet i en slik situasjon rett til behandling.
I likhet med KrFs helsetalskvinne Olaug Bollestad mener jeg det er et feilgrep dersom vi ikke nå justerer abortloven. 
Eller som jeg skrev det på Facebook: 
Politikerne er nødt for å stramme abortgrensen med ytterligere én uke - iallfall dersom levedyktighet utenfor livmor fortsatt skal være det avgjørende kriteriet for hvorvidt mennesker har rett til å leve eller ikke. Dersom politikerne ønsker å fravike fra levedyktighetsprinsippet må de gå inn og endre abortloven fra 1978.

Offentlig Facebook-diskusjon

I diskusjonen under FB-posten min kom det frem så interessante ting at jeg gjerne vil dele den her:

Kommentarar
Sigfred Johan Lunde Min niese fikk en jente i 23 uke, og hun lever i beste velgående. Å si at et barn i 23 uke er et foster blir feil. Det er et barn som har livets rett. 😢
Ragnhild Helena Aadland Høen Alle mennesker defineres som foster så lenge de er inne i livmoren, uansett hvor lenge de har vært der (selv om de er over termin også). I følge norsk abortlovgivning er det *levedyktighet utenfor livmoren* som definerer om mennesket skal ha livets rett eller ikke. Tidligere gikk derfor senabortgrensen ved 28 uker. Nå har prematurmedisinen kommet så langt at man kan redde barn ned i uke 22-23, og det er i dag ikke lenger lov å ta abort på mennesker som er forbi 22. svangerskapsuke. Fostrene vi tidligere tok abort på i uke 23-28 blir nå definert som mennesker som har rett til å leve. Ingenting ved fosteret har forandret seg, så klart, men fosteret har fått tidligere rettsvern takket være den medisinske utviklingen.
Ragnhild Helena Aadland Høen I Norge ble det i 2014 bestemt at abort *etter* uke 22 er forbudt. Abort i uke 22 er fortsatt lov, selv om norske leger klarer å redde barn i uke 22. I Japan behandler de nå fortidligfødte helt ned i uke 21. Derfor mener jeg, i likhet med professor Ola Didrik Saugstad, at politikerne er nødt for å stramme abortgrensen med ytterligere én uke - iallfall dersom levedyktighet utenfor livmor fortsatt skal være det avgjørende kriteriet for hvorvidt mennesker har rett til å leve eller ikke. Dersom politikerne ønsker å fravike fra levedyktighetsprinsippet må de gå inn og endre abortloven fra 1978.
Anna M. Solberg Ragnhild Helena Aadland Høen Og hva er levedyktig? Barn med visse tilstander, som også kan være levedyktige, faller utenom denne loven og kan aborteres helt frem til fødsel. Hva med disse barnas rettigheter? Legene kan nekte å gi nødvendig hjelp, og foreldre kan velge bort mat og oksygen. Dette på bakgrunn av en diagnose, og ikke utifra tilstanden til barnet.
Ragnhild Helena Aadland Høen Ja, det er helt forferdelig hva dette "levedyktighetsprinsippet" fører til av bortfall av helt fundamentale menneskerettigheter, Anna M. Solberg. Jeg tror ikke så mange er klar over at barn som din Ole, med trisomi 18, er det lov til å ta abort på helt frem til fødselen. Jeg tror ikke de vet at han ikke fikk rett til liv før han ble født - og at han faktisk ble ti måneder gammel før det norske helsevesenet innvilget ham samme rett til liv som andre barn. De som vil lese mer kan ta en kikk på denne bloggposten jeg skrev i 2013:http://stasunniva.blogspot.no/.../lille-ole-endelig...

MASSIVT ABORTPRESS: Foreldrene til Ole Solberg opplevde et sterkt abortpress etter at…
STASUNNIVA.BLOGSPOT.COM
Ingrid Alnes Buanes Konsekvensene kan bli litt ironiske: Mor vil abortere fosteret, som er levedyktig ved fødselen, og som derfor får behandling og overlever med de helseutfordringene som mange premature barn får. Mor sitter dermed igjen med et uønsket barn med en uønsket helsetilstand - når hun i etterpåklokskapens navn kunne ha gått ut svangerskapet og fått et friskt, fullbårent barn.
Evt sitter samfunnet igjen med et barn med store omsorgsbehov - etter at mor har frasagt seg foreldreansvaret - som samfunnets lover har fremkalt årsakene til det ekstra, fordyrende omsorgsbehovet for.
Ragnhild Helena Aadland Høen Ja, slik kunne det ha blitt. Men slik det er i dag legges levedyktige barn bort for å dø dersom de er uønsket, mens andre like gamle barn får all den hjelp vi kan gi dem fordi de er ønsket. Og merk: Det svenske sykehuset fikk ikke kritikk fordi de lot barnet ligge der alene i 20 minutter før det sluttet å puste. De fikk kritikk fordi de ikke hadde sørget for å fullføre aborten de satte i gang noen uker tidligere. De fikk kritikk fordi moren ikke hadde fått det hun ba om da hun ba om det. De fikk kritikk fordi "Håndteringen av saken har gått på pasientsikkerheten løs." Og med det mener de ikke barnets pasientsikkerhet. Dessverre.

Les også: 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar