Google Analytics

onsdag 7. september 2016

Ettertanke | Om å nesten miste en sønn

Alarm. Lav oksygenmetning. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ingen vet hva dagen vil bringe før den er over. Plutselig befant jeg meg på Ullevål sykehus med en alvorlig syk sønn. 


Fra å være en frisk fireåring ble han i løpet av en ettermiddag til en gutt som ikke klarte å puste, snakke eller gå. En ufarlig virusinfeksjon var blitt livsfarlig i en liten kropp som fikk astma.

Takk Gud for at vi bor i Norge i 2016. Noen timer senere lå Johannes fredfullt ved siden av meg og sov på sykehuset, med en liten, overvåket finger som lyste i mørket. Kveldsbønnen var unnagjort, og jeg lå og tenkte på hvor fort det kan gå å miste en sønn. Slik enken i Nain gjorde. Kanskje hun også hadde sunget kveldsbønn sammen med sønnen sin kveld etter kveld? Slik Johannes og jeg gjør? Jeg er iallfall helt, helt sikker på at den kvelden i Nain gjorde hun som jeg og takket Gud inderlig for at han fortsatt levde. Takket for at Herren hadde gitt ham til henne på ny. «Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.» (Luk 7,15).

Gud, som en gang hadde gitt henne en sønn, gav ham til moren på ny. Sånn var det. Jeg tror ikke hun sov så mye den natten hun heller.

Jeg intervjuet en gang daværende biskop i Den norske kirke Ole D. Hagesæther. Han sa: «Vi må ikke ta kveldsbønnen fra barna. Det er et øyeblikk som er så spesielt i døgnrytmen - i det vi går over fra turbo til stabilt sideleie. Dagen kommer til oss slik som den var. Og der, i dørsprekken mellom dagen og natten, er vi mer mottakelige for Gud. Her kan vi snakke med mor og far og den store Far som er nær oss, og som bryr seg om oss. Ta vare på det øyeblikket,» sa Hagesæther.

Johannes lå der i den lille sykehussengen og hadde fått høre sin yndlingssang «Kjære Gud jeg har det godt». Jeg derimot, vet godt at ikke alle barn har det godt, og at ikke alle barn blir friske, og ikke de voksne heller. Men jeg kan be vår Far om å ta vare på alle likevel. Han som har «inderlig medfølelse» med oss (Luk 7,13).

Det finnes kveldsbønner som passer for voksne også. Denne natten på observasjonsposten avsluttet jeg med å be den hellige Augustins kveldsbønn fra 300-tallet. Den er god å be alle dager, også de dagene som ikke ble slik du tenkte:
Herre, våk med dem som i denne natt våker og sørger.
Forbarm deg over dem som kjemper med uro og tvil,
ta de syke i din varetekt,
skjenk lindring til alle som lider,
velsign de døende,
omgi oss med ditt vern
og gi oss din hellige fred.
Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 07.09.2016 da Luk 7,11-17 var dagens bibeltekst. Andakten er skrevet med utgangspunkt i denne bloggposten fra 12.08.2016.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar