Google Analytics

tirsdag 16. august 2016

Lær oss å telle våre dager

EN MORS BØNN: Lille Maria min. Lille menneskebarn. På vei ut i verden for å dele ut flere klemmer. På vei til den gamle barnehagen for aller siste gang - og hun vet det ikke. Vemod! Kjære Gud, la henne bli møtt med like mye kjærlighet i den nye barnehagen i morgen. Pass på det lille hjertet hennes. Alltid. Også den dagen jeg ikke er der lenger. Da er du fortsatt der.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Livet er en øvelse i å gi slipp. En øvelse i å legge seg selv - og de jeg elsker - i Guds hender. Helt til den siste dagen, da øvingen endelig er over og jeg bare må stole på at de hendene vil bære meg - og oss - for alltid. 


Jeg skriver nye andakter til Vårt Land nå om dagen. Mandag 5. september er første dag ut i rekken, og bibelteksten er hentet fra Salme 90. Tilfeldigvis er det også den dagen jeg fyller 40 år og bikker (minst) halvveis i livet. Salme 90 var en veldig sterk bibeltekst å få som hilsen fra Himmelen denne spesielle dagen:
Herre, du har vært en bolig for oss
i slekt etter slekt.
Før fjellene ble født,
før jorden og verden ble til,
fra evighet til evighet er du, Gud. 
Du lar mennesket bli til støv igjen
og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!»
For tusen år er i dine øyne
som dagen i går da den fór forbi,
eller som en nattevakt.

Vår levetid er sytti år,
åtti når det er styrke til det.
De beste årene er fulle av strev og urett.
De går fort, og vi flyr av sted.

Lær oss å telle våre dager
så vi kan få visdom i hjertet!

Mett oss med din godhet om morgenen
så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
Det er en bibeltekst du kan leve hele livet ditt i. Hos den Gud som er. Alltid. Som er din bolig. Som du alltid er hjemme hos. Uansett hvor fort dagene og årene flyr. Uansett hvor fylte de beste årene er av strev. Selv om jeg blir 40 er jeg fortsatt et menneskebarn som er på vei ut i verden - og på vei hjem til Gud.

Derfor fortsetter jeg med å øve meg på å legge meg selv - og de jeg elsker - i Guds hender. Helt til den siste dagen, da øvingen er endelig over og jeg bare må stole på at de hendene vil bære meg - og oss - for alltid. "Fra evighet til evighet er du, Gud." Der kan jeg leve. For alltid.

2 kommentarer:

  1. Takk for en varm betraktning om det vi kanskje strever mest med her i livet; å gi slipp.

    Du er et klokt menneske, Ragnhild! Takk for at du deler kunnskap og hjerte (tro).

    Heidi N

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord, Heidi N!

      Slett