Google Analytics

fredag 12. august 2016

Kveldsbønn på sykehuset

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Ullevål sykehus 12.8.2016

Ingen vet hva dagen vil bringe før den er over. Plutselig tilbrakte jeg fredagskvelden på Ullevål sykehus sammen med en syk liten Johannes (4).


En ufarlig virusinfeksjon ble plutselig farlig i en liten kropp som fikk astma. Takk Gud for at vi bor i Norge. Nå ligger Johannes her fredfullt ved siden av meg og sover, med en liten finger som lyser i mørket. Og jeg, mammaen, sitter her og tenker på de små, tillitsfulle hendene og dagens kveldsbønn.

Johannes befant seg på et fremmed sted der de gjør litt skumle ting med kroppen din. Han brukte blant annet litt tid på å bli venn med E.T.-fingeren sin (går det an å behandle en sånn finger som om den er normal, liksom, eller burde den ikke holdes konstant og andaktsfullt opp i været?). Men så kom kveldsbønnen, og vi takket Gud vår Far for at han passer på oss, og for at vi er så heldige at vi får være på sykehuset, og for alle de snille sykepleierne som er her og passer på at Johannes får puste, og vips sovnet han mens jeg sang yndlingssangen hans:
Kjære Gud jeg har det godt,
takk for alt som jeg har fått,
du er god, du holder av meg,
kjære Gud gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor,
Gud bevare far og mor
og alle barn på jord.

Kveldsbønnen og barnetroen

Jeg intervjuet en gang daværende biskop i Den norske kirke Ole D. Hagesæther om barnetro. Han sa mye fint, blant annet dette:

"Vi må ikke ta kveldsbønnen fra barna. Det er et øyeblikk som er så spesielt i døgnrytmen - i det vi går over fra turbo til stabilt sideleie. Dagen kommer til oss slik som den var. Og der, i dørsprekken mellom dagen og natten, er vi mer mottakelige for Gud. Her kan vi snakke med mor og far og den store Far som er nær oss, og som bryr seg om oss. Ta vare på det øyeblikket. Be kveldsbønn med barna dine," oppfordret Hagesæther.

Augustins kveldsbønn

Så der ligger Johannes og sover trygt og godt hos sin himmelske Far og sin jordiske mor, mens jeg, mammaen, vet godt at ikke alle barn har det godt, og at ikke alle barn blir friske, og ikke de voksne heller. Men jeg kan jo be vår Far om å ta vare på alle likevel. Dermed avslutter jeg dagen min ved midnatt med å be kveldsbønnen som den hellige Augustin har lært oss:
Herre, våk med dem som i denne natt våker og sørger.
Forbarm deg over dem som kjemper med uro og tvil,
ta de syke i din varetekt,
skjenk lindring til alle som lider,
velsign de døende,
omgi oss med ditt vern og gi oss din hellige fred.
Av den hellige Augustin, kirkefaderen (354-430)
Hentet fra "Bønnebok for Den katolske kirke" (St. Olav Forlag, 1990)






"Herre, våk med dem som i denne natt våker". Oksygenalarm kl. 5. Det ble en kort natt. 
Foto: Ragnhild Aadland Høen, Ullevål sykehus 13.08.2016 

2 kommentarer: