Google Analytics

fredag 27. desember 2013

Julen er ikke over

LYS I JANUARMØRKET: I fjor fulgte vi god, gammel juletradisjon som sier at juletiden ikke er over før Kyndelsmesse. Utejuletreet og julelysene fikk lyse i mørket helt til Kyndelsmesse 2. februar.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, utsikt fra terrassen inn mot Bergen by)

Tidligere varte juletiden helt til Kyndelsmesse 2. februar. I vår tid varer julen til 6. januar ("13. dag jul") i den katolske kalenderen. Uansett: Julen er definitivt ikke over 3. juledag.


I våre dager avslutter Den katolske kirke sin offisielle feiring av juletiden den 6. januar, på Epifani-festen, også kjent som 13. dag jul. Før liturgireformen i 1969 varte imidlertid juletiden helt til Kyndelsmesse, 2. februar. Mange katolikker holder fast ved de gamle tradisjonene og lar juletiden fortsette helt til Kyndelsmesse også i dag.

Hvis du ikke pynter til jul i advent men venter til det faktisk er jul, får du omtrent en måneds juletid i huset på denne måten. (Altså omtrent like lenge som hvis du tar julen inn i huset allerede 1. desember og kaster den ut til nyttår.)

Juletre helt til Kyndelsmesse

Kyndelsmesse var en stor fest i Norge i katolsk tid. Dagen var avmerket på primstaven og ble en viktig merkedag, da skulle man spise skikkelig, gjerne julekost

Både presteordenen Augustinerkorherrene her i Bergen og St. Elisabeth-søstrene i Oslo beholder sitt juletre helt til Kyndelsmesse (treet holder seg fint når det står kaldt).

Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men julekrybben, utejulelysene, julesangene og julestjernen beholder vi helt til Kyndelsmesse 2. februar. Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar og trygt inn i februar.

Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!


LES MER

  • Primstaven: Kyndelsmesse, nå er julen over: "Kyndelsmesse er dagen da Jesusbarnet ble fremstilt i tempelet, 40 dager etter sin fødsel. På denne dagen frembrakte Simon og Anna sine profetier, og Herlighetens Konge tok tempelet i besittelse. Kyndelsmesse tilhører de vakreste og mest elskede festene i kirkeåret."


JULEFRYD I VINDUET: Julestjernen viser vei til Jesus i januar også, helt til Kyndelsmesse 2. februar.

Kyndelsmesse var en viktig merkedag i Norge i katolsk tid, og den beholdt posisjonen lenge: Dagen ble først opphevet som helligdag i Norge fra og med 1771. Les mer om historien bak Kyndelsmesse på katolsk.no.
(Foto: Ragnhild H. Aadland Høen)

tirsdag 24. desember 2013

Ettertanke: Dette underfulle lys

INN I VÅRT MØRKE: Julemysteriet handler om lyset som stråler frem i mørket. Det handler om Han som kom inn i jordens dypeste mørke i den mørkeste natten - Han som ble svøpt både i fødselsgrotten og i gravhulens dyp for vår skyld - Han som kom og vant over døden.

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.


Det er julenatt. Da passer det å dele denne ettertanken om lyset i julenattsmessen.


Ordet «lys» gjennomtrenger hele liturgien i den katolske julemidnattsmessen. Det starter med kirkebønnen som bes over hele verden denne natten:
«Evige Gud, du har latt denne hellige natt fylles av glansen fra det sanne lys. Vi ber deg, at vi som på jorden har fått oppleve dette underfulle lys, engang må få glede oss hos deg i Himmelen.»
Deretter kommer første lesning, fra Jes 9: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.»

Annen lesning er fra Tit 2: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker». (I den greske originalen uttrykker «er blitt åpenbart» det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet «får se et stort lys».)

Så kommer Evangeliet, som forteller at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og «lyste om dem». I en av midnattsmessene forklarte Pave Benedikt XVI: «Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden.». Og han fortsatte:
«Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.»
Denne kjærlighetens vei er det også Paulus beskriver: «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.» (Ef 5,8-9) Og Johannes følger opp: «For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.» (1. Joh 2,8)

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.


LA OSS BE 

«O Oriens: Å, solrenning,
du glans av det evige lys, rettferds sol.
Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.
Kom, Herre, frels oss!
Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»
(5. O-Antifon)


Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2012

mandag 23. desember 2013

Bli med inn i den hellige natten

HELLIGE NATT: Søstrene Garness synger den hellige natten inn i sjelen min.
(Foto: Skjermdump fra YouTube-videoen "Hellige natt"
)

"O helga natt" kan synges på så mange vis. Jeg liker søstrene Garness sin "Hellige natt". Du så dem kanskje i julekonserten på NRK1 lille julaften?


Søstrene Garness sin versjon er ikke den opera-høytidelige varianten. Deres hellige natt er i stedet den fredelige, intime, inderlige julefrydnatten.
"Menneske, våkn opp!
Og fryd deg ved din frihet!
O hellige natt som kom med nåde til vår sjel!
O hellige natt som kom med frihet til vår sjel!"
Den nydelige norske oversettelsen er ved Ole Paus og blir altså inderlig formidlet av vakre stemmer som er fylt med julefryd og julefred. Når Garness synger Hellige natt ser og hører jeg håpet som stråler frem over verden.

Du kan høre dem selv her:



Barnet i krybben

CD-en deres Barnet i krybben er akkurat så fokusert rundt barnet i krybben som CD-tittelen tilsier. 

De gav den ut i 2009, men kom ut med en ny versjon med tre nye sanger denne julen (altså julen 2013). Anbefales!

søndag 22. desember 2013

Selja-klosterprosjektet på NRK P1

PÅ SELJA: 2. påskedag 2013 var jeg på visning i Tunold-gården  sammen med lille Johannes. Utpå høsten overtok vi gården sammen med to andre familier. I dag kom et fint radioinnslag om klosterprosjektet på NRK P1.
Foto: Torkjell Djupedal


I dag var jeg på NRK P1. Journalist Ove Gundersen hadde laget et vakkert innslag om den hellige øya Selja og klosterprosjektet der. 


Selja-innslaget er det første innslaget i programmet "Mellom himmel og jord" på NRK P1 (22. desember 2013) som du kan lytte til her. Da får du med deg den nydelige salmen "Upp gledjest alle" før intervjuet begynner.

Dersom du har dårlig tid kan du hoppe rett til Selja-innslaget her: http://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/dmpt04005113/22-12-2013#t=4m35s

Musikken

Den vakre gregorianske musikken i innslaget synges av koret Schola Solensis. På CD-en deres "Psallat ecclesia" finner du Sunniva-sekvensen "Ecce pulcra" som ble sunget på Seljumannamesse 8. juli, minnedagen til Sankta Sunniva og følget hennes. Du får tak i Psallat ecclesia hos både iTunes, Amazon ,Wimp, Spotify og Platekompaniet.

LES OGSÅ:

Faksimile: Reportasjen i Dagen 2.11.2013


  • I P1-intervjuet snakker jeg om hellighet og hellige steder. Hvis du vil lese mer om dette, vil jeg anbefale Dagens artikkel "Hellige steder - hellig kraft?" der de har intervjuet Henrik von Achen, diakon i St. Paul menighet og fagdirektør ved Universitetet i Bergen.  
    Faksimile: "Hellige steder - hellig kraft?" i Dagen 2.11.2013

    • onsdag 18. desember 2013

      Ettertanke: Som var i spådom sagt

      MARIA MØY: "Maria Møy den reine, bar rosa til vår jord"

      Én av de julesangene som virkelig fascinerte meg da jeg var barn, var «Det hev ei rose sprunge». Ikke fordi jeg forstod den, men fordi jeg ante noe. Noe mektig. Noe vakkert. Ante det som i et speil, i en gåte. 

       

      «Som fedrane hev sunge: Av Jesse rot ho rann.» Rare, hemmelighetsfulle ord.

      «Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord. Maria møy, den reine, bar rosa til vår jord. Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde som var i spådom sagt.»

      Bibelen er full av hemmelighetsfulle ord. Som for eksempel dagens profeti fra Jesaja om den rettferdige kongen: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.» (Jes 11,1) Der har du «Jesse rot» fra sangen. Isai (Jesse) er faren til Kong David. Og hvem er den rette arvingen til Davids trone, hvem skal komme når bare stubben står igjen av Davids kongedømme? Jesus Kristus, «Davids sønn» (Matt 1,1).

      Det gamle testamentet og Det nye testamentet henger uløselig sammen. «Skriftene vitner om meg», sier Jesus (Joh 5,39).

      Har du egentlig satt deg inn i i hvilken grad Jesus oppfyller profetiene fra Det gamle testamentet? Jeg kan love deg en overveldende opplevelse. Og bare så det er sagt: Her snakker vi ikke om generelle spådomsvendinger, men om et profetisk detaljnivå av en annen verden.

      I «En liten katolsk bønnebok» finner du en oversikt over 68 av de mest kjente profetiene og de tilhørende nytestamentlige oppfyllelsene. Å se dem samlet er til å få gåsehud av. Det bare åpner seg: Jesus ER virkelig den frelseren som var blitt varslet gjennom århundrer før han kom «ved myrke midnattstid».

      «Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar, og natti vart til dag.» Ære være Gud i det høyeste!


      Først publisert i avisen Vårt Land 22. desember 2011 


      Dagens musikktips 



      Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor.


      Bare én ting å si om dette: Vakkert! Skjønne jentestemmer fra Norges kanskje beste jentekor.

      Jeg falt spesielt for det helt nydelige strykerarrangementet. Innspillingen er fra CD-en "Julens hjerte" (2007).

      mandag 16. desember 2013

      Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene

      JESUSBARNET: … og hun fødte sin sønn, den førstefødte…

      Fra Den katolske kirkes katekisme (KKK) om Trosbekjennelsens ord: 

      …som ble unnfanget ved den Hellige Ånd, født av Jomfru Maria…
      Guds Sønn ble menneske. Hvorfor ble Ordet kjød? (KKK 457-460)
      1. Ordet ble kjød for å frelse oss ved å forsone oss med Gud.
      2. Ordet ble kjød for at vi skulle kjenne Guds kjærlighet.
      3. Ordet ble kjød for å være for oss et forbilde på hellighet.
      4. Ordet ble kjød for å gi oss ”del i den guddommelige natur”.
      Les mer i Den katolske kirkes katekisme (KKK)  

      ”Troen på Guds Sønns sanne inkarnasjon er kristendommens særmerke” (KKK 463)


      Hva er jul? Hva feirer vi i julen? Hvem er dette barnet og hvorfor ble han født? Fordyp deg i Julens mysterium med Pave Benedikt XVIs betraktninger over Kristi fødsel.


      En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

      Novenen til Jesusbarnet nedenfor er utformet i 2012 av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

      Julenovenen starter i dag, 16. desember, og varer til og med 24. desember.


      SLIK BER DU NOVENE TIL JESUSBARNET


      1. Mitt hjerte alltid vanker
      Ett vers synges hver dag.

      2. Lesning fra Pave Benedikt XVIs tekster
      Dagens tekst kan du lese her på Sta. Sunniva-bloggen. Listen med de ni betraktningene over julemysteriet finner du nederst i dette innlegget .

      3. Stillhet for å meditere over teksten 
      Ta deg tid til stillhet og ettertanke.

      4. Avslutningsbønn og påkallelse
      La oss be: Gud, gi oss å betrakte Barnet og ønske ham, han som er Kristus Herren, velkommen inn til vårt eget jeg, slik at vi kan leve av hans eget liv og vitne for andre om gleden, det nye og om lyset som denne fødselen bringer til hele vår eksistens.
      Ved ham, Kristus vår Herre.
      Nos cum Prole pia benedicat, Virgo maria!
      (Med ditt Barn velsign oss, Jomfru Maria!)

      Under her følger nå "Mitt hjerte alltid vanker" samt listen med lenker til betraktningene over julemysteriet, én for hver dag.

      MITT HJERTE ALLTID VANKER

      1. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
      der samles mine tanker i deres hovedsum.
      Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt,
      jeg kan deg aldri glemme,velsignet julenatt.

      2. Du mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott.
      Der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
      Der kan jeg best besinne hvori min ros består.
      Når Jesu krybbes minne, meg rett til hjertet går.

      3. Akk, kom, jeg vil opplukke mitt hjerte, sjel og sinn,
      med tusen lengselssukke: kom, Jesus, dog her inn!
      Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt.
      Så skal du blive trolig uti mitt hjerte svøpt.

      Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over Julemysteriet 

      Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre (og uavhengig av novenen) dersom du ønsker det.

      Den norske oversettelsen er en uoffisiell norsk oversettelse ved Karmelittnonnene i ”Totus Tuus”, Tromsø og p. Ole Martin Stamnestrø.

      Du kan lese alle Pave Frans' prekener på www.vatican.va, men av naturlige årsaker finner du ingen av hans juleprekener der ennå. Julen 2013 blir hans første jul som pave ;)

      LES OGSÅ:

      lørdag 14. desember 2013

      Ettertanke: Han skal komme igjen

      LENGSELENS TID: Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Vi venter på Jesus og lengter etter ham. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt.

       

      Kirken lever i adventstiden hele året. 


      Hver høymesse synger vi i St. Paul kirke og i katolske kirker over hele jorden: «Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende». Noen minutter senere fortsetter vi: «Din død forkynner vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi inntil du komme(jf. 1. Kor 11,26).

      Kirken er en adventskirke.
      Hele kristenlivet lever vi i forventningen om adventus Domini, Herrens komme. Ja, vi vet at Jesus kommer til oss i sakramentene og i vårt daglige liv, men vi venter likevel – venter på at han skal «komme i skyen med stor makt og herlighet» (Luk 21,27). De intense adventsukene før jul fungerer som et forstørrelsesglass for denne stadige forventningen og lengselen etter Jesus. Det er bibeltekstene om at Jesus skal komme igjen ved tidenes ende som dominerer nå i adventstiden.

      Dominikanersøster Ingeborg-Marie i Lunden kloster skriver: «Vi venter på ham og vi lengter etter ham som etter en kjær venn, som et lenge etterlengtet og savnet familiemedlem, som en brud etter brudgommen. Advent er tiden for å gi oss hen til denne lengselen og leve den så intenst som mulig», for «vi vet at vår lengsel etter ham bare er et ekko av hans lengsel etter oss.» Ah, så sant!

      Advent er lengselens tid fremfor noen. Vi lengter etter lindring, lykke og glede, etter julefryd og julefred. Grunnleggende sett lengter vi til Paradiset, der hvor alt faktisk en gang kommer til å være perfekt. Enn så lenge må vi nøye oss med våre høyst ikke-perfekte adventer og ikke-perfekte juler. Men av og til glimter de til! Plutselig glitrer det et sted i sjelen dette helt virkelige håpet om at én dag skal vi faktisk «gå til Paradis med sang». Én dag. En himmelsk vakker dag.

      Mens vi venter ber vi med den store adventsbønnen – med Kirkens urgamle bønn og lengsel som avslutter hele Den hellige skrift: «Amen. Kom, Herre Jesus!» (Åp 22,20)

      Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. desember 2013, da Luk 21,27-33 var dagens bibeltekst

      onsdag 11. desember 2013

      Ettertanke: Kristus Kongen

      NORSK MIDDELALDERKUNST: I katolsk kunst sitter Jesus ofte med kongesymboler i hånden allerede som barn på Jomfru Marias fang. Det nyfødte barnet er Kristus Kongen, han er Pantokrator, Allherskeren.

      Dette bildet viser en statue som stod i stavkirken i Røldal i middelalderen. Jesusbarnet med det
      milde og fornøyde ansiktsuttrykket har kongekrone og holder rikseplet i venstre hånd - et symbol på hans kongemakt og -verdighet. I høyre hånd har han kanskje holdt rikssepteret/kongespiret, eller han har løftet hånden i en velsignende bevegelse.

      Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
      Fotografiet er tatt på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger

      I den gamle norske kristenretten het det: ”Dette er det første i lovene våre; at vi skal vende oss mot øst og tilbe den Kvite Krist”. 


      Det vil si: Vi skal tilbe den seirende, den himmelfarne, den tronende Kristus; Frelseren og Herren, kongenes Konge og herrenes Herre.

      Juleevangeliet er ikke et søtt norsk folkeeventyr for barn, og julen er ikke en norsk vinterfest. Julen er en universell fest for Messias, og juleevangeliet er en kraftfull Messias-fortelling. Jesus er den lovede Messias («den salvede», på gresk: Kristus) – Guds salvede konge som jødene har ventet på i århundrer. Han er den som hele verden og alle mennesker og alle tidsaldre dypest sett venter på og lengter etter. Han er den som tar oppgjøret med destruksjonskreftene og gir verden frelse og evig liv. Han er Kristus, Kongen! «Jord og himmel bøyer seg når han tar kronen på», som det heter i julesalmen.

      I katolsk kunst sitter Jesus ofte med kongespiret i hånden allerede som barn på Jomfru Marias fang. Det nyfødte barnet er Kristus Kongen, han er Pantokrator, Allherskeren. De første som proklamerer Jesu kongelige verdighet er de vise mennene som kommer for å tilbe ham i stallen. 33 år senere står det over korset hans: «Jesus fra Nasaret, Jødenes konge». Romerne hengte skiltet der for å spotte ham, men selv da måtte de tjene ham. Helt til sist løfter røveren på nabokorset stemmen og anerkjenner Jesus som Kongen: «Husk på meg når du kommer i ditt rike/kongedømme», sier han. For Jesus er den tronende Kristus Kongen.

      «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» (Fil 2,10-11)

      Adeste fideles! Kom, alle kristne! Kom la oss tilbe han som er Rex angelorum, kongen over engler; venite adoremus in Betlehem. Det er hellig adventstid. Snart blir han født. Er du klar?

      Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. desember 2013, da Joh 18,33-38a var dagens bibeltekst




      "Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket" (Luk 2,10)
      Få med deg denne videoen der fransiskanermunken Alessandro synger "Adeste Fideles" fra CD-en "Voice of Joy". SE den store gleden. Kom tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!

      Dette er de tre versene som br. Alessandro synger:

      Adeste fideles læti triumphantes,
      Venite, venite in Bethlehem.
      Natum videte
      Regem angelorum:
      Venite adoremus (3x)
      Dominum.

      En grege relicto, humiles ad cunas,
      Vocati pastores adproperant:
      Et nos ovanti gradu festinemus,
      Venite adoremus (3x)
      Dominum.
       
      Cantet nunc 'Io', chorus angelorum;
      Cantet nunc aula cælestium,
      Gloria! Gloria in excelsis Deo!
      Venite adoremus (3x)
      Dominum.

        
      Jule-CD: Friar Alessandro - Voice of Joy
      Jeg kan varmt anbefale jule-CD-en "Friar Alessandro - Voice of Joy" der denne innspillingen er hentet fra. Fin å ønske seg til jul, fin å gi bort.

      For norsk oversettelse av denne latinske hymnen, slå opp i salmeboken på "Å, kom nå med lovsang".  

      Engelsk oversettelse: "O, Come All Ye Faithful" som du for eksempel kan høre jublende mannsstemmer og guttesopraner fra Choir of King's College Cambridge synge her på YouTube: 

      torsdag 5. desember 2013

      St. Nikolas - den ekte nissen


      Den hellige Nikolas av Myra (~280-~345)

      6. desember feirer vi festen for en av de mest populære helgnene i Kirken: St. Nikolas. Da passer det godt å dele helgenberetningen om ham som jeg har skrevet for det katolske barnebladet Arken.


      Barnebladet Arken kommer i posten til alle barn som er medlemmer i barne- og ungdomsorganisasjonen Norges Unge Katolikker (NUK). Medlemskap koster 100 kroner per år, og du trenger ikke være katolikk for å være medlem/motta bladet.

      Og nå, over til den gode St. Nikolas.

      St. Nikolas – den ekte nissen

      Visste du at julenissen på en måte er ekte? Han levde i Tyrkia for mange hundre år siden, og er en helgen i Himmelen hos Gud.


      Av Ragnhild H. Aadland Høen

      En gang for over 1700 år siden (på 300-tallet) var St. Nikolas biskop av Myra, som i dag ligger i Tyrkia.

      St. Nikolas på et postkort i Nederland

      Navnet Nisse

      Sankt Nikolas ble født i ca. 280 e. Kr og døde i ca. 345 e. Kr. Han er kjent under mange navn. I USA kaller de ham for Santa Claus. I Danmark, Norge og Sverige ble Nikolas forkortet til Niklas, Nils og Nisse. Minnedagen til St. Nikolas er 6. desember, altså rett før jul.

      Mange steder i verden er St. Nikolas dag en stor festdag. I Nederland er det for eksempel stor stas når St. Nikolas ankommer sammen med følgesvennene sine i båt. Barn i Nederland får faktisk julegavene sine på St. Nikolas’ dag den 6. desember, og ikke på julaften!

      Veldig ydmyk og gavmild biskop

      Legenden forteller at St. Nikolas ble godt oppdratt av de fromme foreldrene sine og at han var veldig from selv også. Allerede da han var 19 år gammel ble han viet til prest.

      Foreldrene hans var styrtrike. De prøvde og prøvde å få flere barn, men det fikk de aldri. Derfor arvet biskop Nikolas hele den kjempestore formuen alene da foreldrene hans døde. Han delte ut hele arven til de fattige, men han gjorde det alltid i skjul og i det stille, for han ville ikke ha ros eller bli berømt for det – han ville bare hjelpe og gjøre godt.

      Hjalp i hemmelighet

      Den mest berømte legenden om St. Nikolas er historien om de tre jomfruene i Patara. Faren deres hadde mistet formuen sin og hadde ikke råd til å betale medgift. Den gang måtte nemlig en far gi penger til brudgommen (=medgift), ellers kunne ikke døtrene bli gift.

      Da Nikolas hørte om den fortvilte situasjonen, kom han i hemmelighet til huset deres om natten. Inn gjennom vinduet kastet han en sekk gull, som var tilstrekkelig for medgift til den eldste av søstrene. Snart etter var hun vel gift. Nikolas gjentok sin nattlige aksjon to ganger til. Den siste gangen lå faren til jentene på lur ved vinduet fordi han var så nysgjerrig på hvem det var som gav dem penger. Det avslørte Nikolas, derfor kastet han den siste sekken ned skorsteinen i stedet! Den yngste datteren hadde vasket strømpene sine den kvelden og hengt dem opp til tørk ved glørne, og dermed falt sekken med gull ned i en av strømpene hennes.

      Nå skjønner du sikkert hvorfor fortellingen om julenissen har blitt sånn at nissen kommer og gir gaver ned skorsteinen uten at du vet når han kommer!

      Julenissedrakten

      Nikolas levde til han var en gammel mann, derfor ser han alltid gammel ut og har gjerne hvitt skjegg på bildene. Den røde bispedrakten hans og mitraen (bispehatten) har senere blitt til det nissen er kjent for i dag; en rød, pelskantet julenissedrakt.

      Fortsatt er Nikolas en av de mest populære helgenene i verden, og han er skytshelgen for både land, bispedømmer, byer, mer enn 2000 kirker og alt mulig du kan tenke deg (for eksempel for fiskere, bakere og advokater). Det viktigste er imidlertid at han er skytshelgen for fattige, for dem som er i nød og for barn! St. Nikolas er først og fremst kjent som giveren av gode gaver. Han hjalp de fattige og var (og er) en sann venn i nøden.

      Hellige Nikolas, be for oss!

      Artikkelen er en del av Arken-serien "Helgenene – Guds venner". Du kan lese en annen tekst fra samme serie her, om Olav den Hellige.

      onsdag 4. desember 2013

      Ettertanke: Det store og lille mennesket

      STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

      Her er Johannes Aadland Høen avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
      Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

      Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».


      Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

      Ble du svimmel nå?
      Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort:  
      «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
      månen og stjernene som du har satt der, 
      hva er da et menneske – at du husker på det, 
      et menneskebarn – at du tar deg av det? 
      Du satte ham lite lavere enn Gud 
      og kronet ham med herlighet og ære.
      Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
      alt la du under hans føtter».
      Vil du ha en spesiell opplevelse nå i advent? Ta turen ut under den stille stjernehimmelen. Betrakt verdensrommet, les Salme 8 og tenk på julemysteriet. Da slår det deg at vi mennesker er noen små men ytterst betydningsfulle prikker i universet. Vi er «kronet med ære og herlighet». Vi er sentrum for universets største redningsaksjon. Gud valgte å bli menneske bare fordi han elsker oss så høyt – verdifulle er vi.

      Ta gjerne med deg dette diktutdraget av Jan Magnus Bruheim på stjerneturen din:
      «I stundi fri og freda
      står tanken stjernestill
      og speglar seg i gleda
      over at du finst til.» 
      De ordene gjelder begge veier – både fra Gud til deg og fra deg til den personlige, treenige, hellige, ufattelig store og elskende Gud.

      Knel ned der ute ved evighetens fot og lytt til det grenseløse rommets stillhet. Gud vil møte deg i stillheten. Kle godt på deg og ha en velsignet advent!


      Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. desember 2013 da Sal 8,1-10 var dagens bibeltekst

      LES OGSÅ:

      • Ettertanke: Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt.
        Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
      • Ettertanke: Drømmen som hendte - en til ettertanke om Salme 8 
      • Ettertanke: Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent og stjerner: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"

      mandag 2. desember 2013

      Ettertanke: Lignelsen om Morgenstjernen

      ADVENTSSTJERNEN: Morgenstjernen er Guds egen, tindrende, utendørs adventsstjerne. «Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (Åp 22,16)
      (Bildet: "Morning Star", maleri av Greg Mort)

      En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent? 


      Da skal du stanse opp om morgenen, legge hodet litt bakover og se etter Morgenstjernen, den klareste stjernen av dem alle. ”Stella matutina” er det mest lyssterke objektet på himmelen etter sola og månen.

      Egentlig er Morgenstjernen en planet, nærmere bestemt Venus. Det spesielle med Venus er at den beveger seg så nær solen at du bare kan se den like før soloppgang (og like etter solnedgang, da kalles den Aftenstjernen). Når du ser Morgenstjernen vet du med sikkerhet at dagen kommer, og det snart.

      Se godt på Morgenstjernen der du står ute under himmelen. Ta tid til noen hellige sekunder og meditér over adventsmysteriet: Jesus, Guds sønn, Menneskesønnen, kommer snart. Han sier om seg selv at han er ”den klare morgenstjerne.” (Åp 22,16)

      Midt i mørket kan du med egne øyne se at natten snart er slutt. At Guds nye og evige dag er på vei. Morgenstjernen står der og forteller stille om advent, om ”Adventus Domini”, ”Herrens komme”. Dermed blir Morgenstjernen til Adventsstjernen – Guds egen, tindrende, utendørs adventsstjerne.

      Morgenstjernen forteller at vi ikke er på vei mot livets solnedgang. Den vitner om at vi snart skal få se tidenes soloppgang, den morgenen da alt skal bli nytt. Alt vi venter på nå er at Jesus skal komme.

      Så gå ut, se opp, finn Adventsstjernen, og be med tre av Bibelens siste ord: ”Kom, Herre Jesus!” (Åp 22,20)

      Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. november 2009