Google Analytics

fredag 29. november 2013

King's College Choir: "In the Bleak Mid-winter"

ADVENTSMUSIKK: "Heaven and earth shall flee away when He comes to reign". Jeg tror ikke sjelen min kan overleve uten engelsk kormusikk.
Foto: Skjermdump fra YouTube
 

En av de vakreste salmene jeg vet om, er "In the Bleak Mid-winter". Et av de beste korene jeg vet om er Cambridge-koret King's College Choir. Kombinasjonen er uslåelig, bare se her på YouTube




In the Bleak Mid-winter

In the bleak mid-winter
Frosty wind made moan,
Earth stood hard as iron,
Water like a stone;
Snow had fallen, snow on snow,

Snow on snow,
In the bleak mid-winter
Long ago.

Our God, Heaven cannot hold Him
Nor earth sustain;
Heaven and earth shall flee away
When He comes to reign:
In the bleak mid-winter
A stable-place sufficed
The Lord God Almighty,
Jesus Christ.

Enough for Him, whom cherubim
Worship night and day,
A breastful of milk
And a mangerful of hay;
Enough for Him, whom angels
Fall down before,
The ox and ass and camel
Which adore.
 

Angels and archangels 
May have gathered there, 
Cherubim and seraphim
Thronged the air,
But only His mother
In her maiden bliss,
Worshipped the Beloved
With a kiss.

 What can I give Him,
Poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
Give my he
art.

Tekst: Christina Rosetti
Melodi: Harold Darke


I den kalde vinter

Salmen finnes også med melodi av Gustav Holst.
Kari Bremnes og
Ole Paus har laget sine oversettelser til Holsts melodi:

I den kalde vinter
Jorda ble som jern
Vannet ble som stein og
vinden gråt i trær
og det snedde, snedde ned
sne uendelig
i den kalde vinter
i en annen tid.

Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på.
I en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår Herre selv
som Jesus Krist.

Engler og Serafer
kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær,
men moren stod alene
jomfruelig og tysst,
og velsignet barnet sitt
med et kjærlig kyss.

Når jeg eier lite
hva skal jeg gi ham?
Hvis jeg var en gjeter
skulle han fått et lam
Hvis jeg var en vis mann
hadde jeg et svar
Han skal få mitt hjerte
det er det jeg har.

T: Christina Rossetti, gjendiktet til norsk av
Kari Bremnes (v. 1 og 4) og Ole Paus (v. 2 og 3)
M: Gustav Holst


Musikktips

På NRK Nett-tv kan du se Kari Bremnes synge sin nydelige norske versjon, "I den kalde vinter". Du finner den enkelt ved å hoppe til 25 minutter og 18 sekunder ut i opptaket fra den kongelige dåpen.

onsdag 27. november 2013

Ettertanke: Mat med hat

GRØNNSAKSUPPE MED KJÆRLIGHET: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» (Ordspråkene 15,17)
Foto: Joana Petrova/Flickr Creative Commons

 

Jeg er veldig glad i bøker. Her i huset har vi bøker i alle rom: I stuen, på samtlige soverom, på gangen, på loftet, på kjøkkenet… Det er bare én type bøker jeg har innført full inntaksstopp på. Kokebøker.


Håpefullt har jeg satt kokebok etter kokebok på kjøkkenet, men nå har jeg gitt opp: Jeg klarer bare ikke å bli glad i å lage mat.

Det du forventer at jeg skal skrive nå, er «men jeg er veldig glad i å spise mat». Sannheten er at jeg er ikke spesielt interessert i det heller. Jeg spiser heller ord. Hvis jeg kan få lese eller skrive i noen timer glemmer jeg helt å spise. Mat er bare ikke min greie, derfor føler jeg meg ikke som den rette til å skulle skrive en ettertanke om maten i Ordspråkene 15,17.

Jeg er imidlertid glad i akkurat det bibelverset, for ordene der smaker så godt: «En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» Men hva sier bibelverset egentlig? Du skjønner bedre dybden i verset hvis du leser det sammen med bibelverset som står foran: «Bedre å ha lite og frykte Herren enn å ha stor rikdom med uro.» Det er den rike som spiser oksekjøtt, den fattige har bare råd til grønnsaker.

Bibelverset om oksestek og grønnsaker smaker søtt først, men kjenn etter: Det har en skarp og utfordrende ettersmak i et land som er blitt rikt på penger og deilige, imponerende middager, men som samtidig er blitt fattig på Gud, han som er kjærlighet.

Hva serverer du i ditt hjem?
Hva serverer du barna dine, søsknene dine, vennene dine, foreldrene dine? Gud er ikke så opptatt av om du serverer kjøtt eller grønnsaker. Det som betyr noe for ham er om du serverer hat eller kjærlighet. Hva vil du lage i dag?

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14. oktober 2013 da Ordsp 15,14-17 var dagens bibeltekst 

mandag 25. november 2013

Om C. S. Lewis, sannheten og Jesus

NARNIAS LØVE: Fredag 22. november var det nøyaktig 50 år siden forfatteren C. S. Lewis døde. På bildet er han representert ved to av sine mest elskede skikkelser: Løven Aslan i møte med Lucy, fra Narnia-boken "Løven, heksa og klesskapet", her filmatisert i 2005.
(Foto: Disney Enterprises, Inc. and Walden Media LLC)

I dag anbefaler jeg deg å lese Dagens lederartikkel om C. S. Lewis, relativisme og sannheten. Dessuten bør du unne deg å se YouTube-videoen "That's my King".


DAGENS HELT: C. S. Lewis
Her kan du lese Dagens lederartikkel: "Sant for meg, sant for deg".

Og her har du et C.S. Lewis-sitat fra lederen:
"Man må fortsette å påpeke at kristendommen er en påstand som, hvis den er falsk, er uviktig, og hvis den er sann, er uendelig viktig. Det eneste den ikke kan være, er middels viktig." 

Om sannheten og ynkelige løgnere

Noen tenker at "kristendommen er viktig hvis den er falsk også, fordi den gir oss et ideal å strekke oss etter."

Jeg er mer på linje med Paulus (og Lewis) der:
"Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. [...] hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker." (Paulus’ første brev til korinterne 15,14 f.f.)

That's my King

Hvem er Jesus? Som C. S. Lewis sier det: Det finnes bare tre alternativer. Enten er Jesus 1. den han sier han er, eller han er 2. gal eller han er 3. en løgner. Han kan absolutt ikke være bare "et bra forbilde". 

Hvem er Jesus? Lytt til baptistpastoren Dr. S. M. Lockeridge i talen "That's my King" som han holdt i 1976, det året jeg ble født: 



"My king is the King of Ages. My king is a sovereign king. No means of measure can define his limitless love. [...]

He's the greatest phenomenon that has ever crossed the horizon of this world. He's God's Son. He's the sinners' saviour. He's the centrepiece of civilization. He's unparallelled. He's unpresedented.  

He is the loftiest idea in litterature. He's the highest personality in philosophy. He is the fundamental doctrine of true theology. He's the only one qualified to be an all-sufficient Saviour. I wonder if you know him today?

He supplies strength for the weak. He's available for the tempted and the tried. He sympathizes and He saves, He strengthens and sustains, He guards and He guides [...] He is the key to knowledge, He is the pathway of peace, He is the highway of holiness, He is the gateway of glory. Do you know him?

Well, his life is matchless, His goodness is limitless, His mercy is everlasting, His love never changes, His words is enough, His reign is righteous [...]

I wish I could describe him to you, He's indescribable. He’s incomprehensible. He’s invincible. He’s irresistible.

You can't get Him out of your mind. You can't get Him off of your hands. You can't outlive Him and you can't live without Him. 

The Pharisees couldn't stand Him, but they found out they couldn't stop Him. Pilate couldn't find any fault in Him. Herod couldn't kill Him. Death couldn't handle Him and the grave couldn't hold Him. That's my King. THAT'S MY KING!" 

Hør talen til pastor Lockeridge her: https://www.youtube.com/watch?v=yzqTFNfeDnE
 

Enten-eller

Jeg er ikke kategorisk enten-eller når det gjelder så mange ting her i livet, men akkurat når det kommer til Jesus så mener jeg det faktisk er enten-eller - og ingen annen logisk mulighet for den som tar rasjonalitet og sannhet på alvor.

Enten er Jesus den han sier at han er, ellers så er troen vår uten mening og de kristne er løgnere, "de ynkeligste av alle mennesker". 

C. S. Lewis skal få det siste ordet:
«Du kan slå ham i hodet med at han var en tåpe, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon; eller du kan falle for hans føtter og kalle ham Herre og Gud. Men la oss ikke komme med noe tåkeleggende prat om at han var en stor menneskelig morallærer. Han har ikke gitt oss adgang til det.»

BØNN

Jesus, min Herre og Gud. Av egen kraft klarer jeg ikke å elske deg, følge deg og holde fast ved deg. Jesus, du som elsket meg først, Jesus, du som kjente meg før jeg ble til; lær meg å kjenne deg og elske deg. I all evighet, amen. 


LES OGSÅ:

  • Ettertanke: Han er gal, løgner eller Gud: "Hvem ER Jesus egentlig? Her er et populært svar: «Nja, jeg tror ikke han var Gud, men han var en inspirerende og bra mann». Vel… faktisk er det det dårligste av alle svar du kan gi."
  • Og her finner du blogginnlegget En smak av Himmelen som er min hyllest til C. S. Lewis. "Jeg elsker C. S. Lewis av mange årsaker. At han er en av 1900-tallets mest fremstående kristne tenkere og apologeter er én av dem. Den viktigste grunnen er likevel denne: Han gir meg stadig vekk glimt av Jesus og en smak av Himmelen."
  • Luther Forlag har nylig nyutgitt svært mange av C. S. Lewis' bøker på norsk! En oversikt over dem finner du her på hjemmesiden til Luther Forlag. Jeg håper å få komplettert samlingen min denne jula ;)

onsdag 20. november 2013

Glem vintermørket med retrett i kloster

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din".
Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhenig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no








Fredag reiser jeg til verdens nordligste karmelittkloster: Klosteret "Totus Tuus" i Tromsø. Vil du også ha noen dager med stillhet, bibelmeditasjon, tidebønner, messefeiring, sjelesorg og åndelig veiledning?


Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett i katolsk regi (eller en retreat som det heter på newnorsk). Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har - og uavhengig av hvordan det står til med troen din. Hvis det står ille til er du ekstra velkommen ;)

EKTE NONNER: I dag er det 14 søstre
i karmelittklosteret i Tromsø:
13 med evige klosterløfter og 1 novise.
Foto: karmel.katolsk.no
I alle klostre er det mulighet for personlig samtale med nonnene/søstrene/munkene/brødrene som lever der. Du er også hjertelig velkommen til å be med dem og feire messe med dem. Gjestfrihet er en helt grunnleggende verdi i klostre og ordenshus.

Tid alene med Jesus

Hverdagene går så fort og gir ofte dårlig rom for åndelig fordypning, derfor er det lurt å sette av noen dager alene med Jesus minst én gang i året. Ro ned, møt deg selv og møt Gud!  

Det er Jesus selv som inviterer deg til retrett/retreat. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

Dersom du har lyst til å dra på retrett/retreat kan jeg anbefale at du tar en kikk på oversikten under her.

BIRGITTAKLOSTERET: På Tiller i Trondheim finner du
de gjestfrie Birgittasøstrene.

Anbefalte klostre

Her i Norge kan jeg anbefale deg å reise til disse katolske klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):
  • St. Josef-søstrenes og Maristpatrenes retrettilbud på Grefsen i Oslo: Disse gir ignatiansk åndelig veiledning og driver et omfattende retrettilbud som er svært populært blant både katolske og  protestantiske kristne. Har mange, mange retretter på sitt program både i advent 2013 og i hele 2014, se her. NB: Sommeren 2014 er allerede nesten fulltegnet!
  • Karmelittene i Tromsø: En helt nydelig, kontemplativ orden. Et åndelig kraftsentrum langt oppe i nord, i nordlysets og midnattssolens rike. Slå til når flyselskapene har tilbudskampanjer! Karmelittene har gjestehus med retrettmulighet og tar mot gjester hele året, også under høytidene. Hvis du spør får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet (men samtaletilbudet er bare et tilbud, ikke et krav). Klosteret sørger for all mat, sengetøy og håndklær under oppholdet. Klosterkirken står åpen hele dagen, og nonnene møtes der ni ganger hver dag: Én gang daglig for å feire messen og åtte ganger daglig for å be tidebønner. Når karmelittene synger og ber - da er jeg i himmelen.
  • Cistercienserinnene på Tautra i Trøndelag: Et populært kloster som har gjestehus med retrettmulighet. De arrangerer også grupperetretter, inkludert retretter for spesielle grupper, f.eks. ungdommer. Både kvinner og menn er velkommen, men klosteret organiserer for eksempel egne retretter for kvinner i alderen 18-40 år første helgen i advent 2013 og i februar 2014.
  • Birgittasøstrene på Tiller i Trondheim: En gjestfri orden som har gjestehus med retrettmulighet. 20 gjesterom med høy, moderne standard. Av og til organiserer de retretter, ellers kan du komme på eget initiativ.
  • Cistercienserne i Munkeby i Trøndelag: Fem herlige munker som bygger kloster. De bor foreløpig selv i gjestehuset og kan derfor bare ta imot dagsbesøk. Av og til arrangerer de retretter der du bor utenfor klosteret.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TIDEBØNN: På vei for å delta i cisterciensernonnenes tidebønn i Tautra Mariakloster.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter (såvidt jeg har fått med meg), men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:
Domikanerinnene ved
Sta. Katharinahjemmet

Mindre klostre

HØYSTEINANE KLOSTER: Klarasøstrene i Larvik.
I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.
Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende.

Finn nærmeste kloster

Under "finn kirke" i den siste versjonen av "katolsk"-appen (gratis app for smarttelefoner og nettbrett) finnes det en egen seksjon for kloster. Ikke alle kommuniteter står der, men de stedene som har egne messer overlapper til en stor grad med de stedene det er mulig å dra på retrett.

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.

mandag 18. november 2013

Ettertanke: Be for byen din

MIN BY: Dette er min by. Vakre Bergen. Be for hjemstedet ditt!

“This is no time to be ashamed of the Gospel. It is the time to preach it from the rooftops. Do not be afraid to break out of comfortable and routine modes of living in order to take up the challenge of making Christ known in the modern metropolis.”
(Pave Johannes Paul II - flere sitater av ham her)

Foto: Flickr Creative Commons/Worlds in Focus

Som barn og ungdom var jeg med på en del arbeid i Misjonssambandet: Leirer, barneklubb, korarbeid, den type ting. 


Det som sitter aller best igjen er sangene, ikke minst denne av Sigurd Lunde:
«Dine løfter er mange, din trofasthet stor,
vi vil takke, vi vil lovprise deg,
du vår Skaper som elsker oss alle på jord,
og vet nøye om vår vandring og vei.»
I dagens bibeltekst får israelsfolket beskjed fra Gud om at han ikke bare vet nøye om deres vandring og vei. Faktisk er det han som har ført dem i eksil fra Jerusalem til fangenskapet i Babylon. Noen vers senere trøster han dem med at om 70 år (!) vil han føre dem tilbake til Israel. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)

I mellomtiden skal Guds folk gifte seg og få barn i Babylon. De skal bli mange og de skal «Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den!» (Jer 29,7).

Kirken, de kristne, har alltid tenkt på seg selv som Guds folk i eksil. Vårt hjem er hos Gud, i himmelriket, og ut fra dette springer alle pilegrimssalmene fram: «Eg veit i himmerik ei borg, ho skin som soli klåre». Vi er et folk i eksil, vi skal hjem, men vi er ikke hjemme ennå.

I mellomtiden har Gud vår Skaper bedt oss om å være fruktbare og bli mange, be for byen og bygda vi bor i, arbeide for fred og fremgang for (det foreløpige) hjemstedet vårt OG gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.


I dag ber jeg derfor med det siste verset i Sigurd Lundes sang:
«La oss elske hverandre og se hva det er
du har ment med at vi bor der vi bor.
Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær,
La ditt ord nå ut til hele vår jord!»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. oktober 2013 da Jer 29,4-7 var dagens bibeltekst

onsdag 13. november 2013

Ulf Ekman intervjuet om katolsk tro i Dagen



For første gang har Ulf Ekman gitt et intervju om sin teologiske bevegelse i retning de historiske kirkene.


Intervjuet stod på trykk i avisen Dagen 12.11.2013. Du kan lese det på dagen.no her.

Vekker oppmerksomhet i Sverige

Mitt forrige blogginnlegg om Ulf Ekmans teologiske utvikling vakte såpass oppsikt i den svenske tankesmien Aletheia at de laget et eget blogginnlegg om min analyse. Jeg fant det derfor nødvendig å legge inn denne presiseringen under Aletheias innlegg:
Hei! Ragnhild Aadland Høen her, hun som dere sitererer. Interessant å lese artikkelen deres. Jeg vil bare få presisere at jeg ikke kan (eller vil) si noe sikkert om hvorvidt Ekman kommer til å gå inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap eller ikke. Jeg kan bare si at jeg selv ikke skjønner at man kan bli stående veldig lenge utenfor Den katolske kirke med det katolske kirkesynet som Ekman gir uttrykk for (nå). Konklusjonene av sitt kirkesyn og sitt syn på Petersembetet må pastoren selvsagt få trekke selv.

Det finnes mengder av eksempler på folk (inkludert teologer og prester) som av ulike årsaker forblir utenfor Den katolske kirke selv om de er "katolske i hodet". Veien videre for Ulf Ekman kjenner bare Gud (og kanskje Ulf Ekman).

Ulf Ekman har gitt et eksklusivt intervju til den norske avisen Dagen i dag. Han får der spørsmålet "Hvor går din egen vei? Er det aktuelt for deg å konvertere til Den katolske kirke" og svarer svært uklart.

I stedet for å svare på spørsmålet, sier han noe om hvilke oppgaver som ligger foran ham i den nærmeste tiden – hva som ligger innenfor den nærmeste horisonten. Dette er hans svar: «I det siste har vi vært inne i en herlig veksling av pastorskap på Livets Ord og jeg bruker nå mer tid på det internasjonale arbeidet og det å skrive. Gradvis kommer jeg til å trappe ned arbeidstakten, men også å jobbe med enhetsarbeid. Jeg har nettopp kommet tilbake fra en reise til Yongi Chos menighet i Sør-Korea hvor jeg har forkynt. Denne uken skal jeg til en konferanse med 2000 katolikker, både prester og lekmenn i Polen. Her skal jeg tale om Åndens kraft i evangelisering. Dette og lignende ting er min horisont nå.» (Og det var *hele* svaret hans.)

Jeg skjønner protestanter/evangelikale som stusser over at Ekman ikke kan/vil svare klart på et så enkelt spørsmål. Men merk; jeg kritiserer ham ikke for uklarheten. Jeg tenker at det må være lov til å være i prosess og være underveis og ikke en gang vite helt selv hvor den veien man har valgt leder til - og kanskje til og med være såpass nervøs for den veien at man velger å holde begge utfall åpne.

Det er lov til å bare snakke om "hvor veien går i den nære fremtid" hvis man faktisk er usikker på "hvor veien går etter det". Jeg selv var fortsatt i den posisjonen så sent som fire måneder før jeg konverterte (selv om jeg egentlig hadde bestemt meg da, var jeg ikke klar for å gi noe mer enn hint før fire måneder senere, samme dag som jeg konverterte).

Men som sagt: Jeg ønsker egentlig ikke å spå om Ulf Ekmans videre kirkevei. Til det er Ekman litt for uforutsigbar ;) Hans venn Leif Jacobsen er også intervjuet i den norske avisen Dagen i dag. Jacobsen er tidligere sentral pastor i trosbevegelsen i Norge, i dag er han prest i Metodistkirken. På grunn av Jacobsens personlige nærhet til Ekman veier hans analyse tungt for meg, og jeg merker meg at Jacobsen har svært liten tro på at Ekman kommer til å konvertere. Jeg synes imidlertid avslutningen hans er interessant: "Dersom - mot alle mine antagelser - Ulf skulle konvertere til Romerkirken, vil han fortsette å skrive vekkelseshistorie på en måte som ingen kunne forestille seg. Da begynner ting virkelig å bli spennende!"
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EN SMAK AV MYSTERIET: En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden. Her en av Nidarosdomens dører.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Leder i Dagen: "Når veien går til Rom"

Som en oppfølger til gårsdagens intervju med Ulf Ekman, har Dagens redaktør(er) i dag på trykk en leder med tittelen "Når veien går til Rom" der de omtaler det de kaller "fascinasjonen for Den romersk-katolske kirke", en fascinasjon som de mener er forståelig i vår tid. De skriver:
"I en tid som er preget av raske samfunnsendringer og en uoversiktlig utvikling i det kirkelige landskapet, er det ikke rart at oppriktige kristne søker en trygg havn. Noen er skuffet over hvor deres eget kirkesamfunn er på vei. Andre har opplevd at den menigheten eller sammenhengen de tilhører, ikke formidler fylden av den historiske kristne tro.
En del innser at framstillingen de har fått av katolsk lære og liv, har vært feilaktig eller unyansert. Da kan det være nærliggende å spørre om svaret på vår tids utfordringer ligger i å nærme seg verdens største kristne kirkesamfunn."
Ikke overraskende stopper ikke lederen der (vi snakker tross alt om Dagen, avisen for det konservative, lavkirkelige Norge). Lederen avsluttes slik:
"Ingen er tjent med at vi bagatelliserer dype forskjeller i blant annet synet på forholdet mellom Bibelens og tradisjonens autoritet, messeoffertanken og pavens posisjon. Den dominerende misjonsteologien i Den romersk-katolske kirke, som etter vårt syn gir altfor store innrømmelser til «lyset» i andre religioner, er også et betydelig problem. Som MF-professor Harald Hegstad påpeker, har mange markante konvertitter ikke redegjort godt nok for hvordan de kan akseptere katolsk teologi uten bibelsk belegg.

Veien til kristen fornyelse er gjenoppdagelse, ikke nyoppdagelse. Vi tror ikke veien til Rom er veien videre for frustrerte protestanter. I stedet vil vi anbefale virkelig å blankpusse reformasjonens idealer: Skriften alene, troen alene og nåden alene."

Å forklare "hvordan man kan akseptere katolsk teologi"

Sukk. Mye arbeid som ligger foran her, med andre ord, men i dag er jeg hjemme med to små sønner med omgangssyke, så jeg tror ikke at jeg får anledning til å "gå i felten" i Dagen i dag. Dessuten innser jeg at apologetikkoppdraget som jeg og alle konvertitter har fått er å skrive en bok, ikke bare noen små innlegg. Det er jo en interessant oppgave, men ikke helt overkommelig på én dag, kan du si ;)

Hva er apologetikk? Apologetikk er å forklare og forsvare troen. Det er et bibelsk oppdrag som alle kristne har fått:
"Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn." (1. Pet 3,15-16)

Ikke vanskelig å svare

Ingenting av det Dagen og Hegstad vil ha svar på er vanskelig å svare på. Jeg kan slutte meg til den svenske (lutherske) apologeten Stefan Gustavsson når han sier: "Vi vet at den kristne tro er sann, derfor kan vi også møte innvendinger og anklager med argumenter og begrunnelser. Paulus gjorde mer enn bare å forkynne, han argumenterte også for troen sin, derfor kan også vi gjøre det samme." Det vanskelige er ikke å forklare de gode argumentene, men å finne tiden til å svare.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PETERS ETTERFØLGER: Jesus gav Peter et viktig og helt spesielt oppdrag: Å holde flokken samlet, fø den og beskytte den. Det oppdraget forvaltes av Peters etterfølger i Roma den dag i dag.
(PowerPoint-slide fra et foredrag jeg holdt for elever ved Danielsen videregående skole)
 

Personlig synes jeg man finner gode svar på alt det som etterlyses inne på katolsk.no og i Den katolske kirkes katekisme.

Det var der jeg selv fant svarene jeg trengte - der pluss i samtale med den lokale katolske sognepresten.

I tillegg kan jeg anbefale disse innleggene her på bloggen min, som en start:

Jeg har ikke lest boken Ulf Ekmans bok om nattverden, men ser at den svenske katolikken Bengt Malmgren siteres slik: ”När jag läser Ulf Ekmans bok om nattvarden så är det helt och hållet en katolsk nattvardssyn.” Med forbehold om at jeg selv ikke har lest denne boken høres det ut som at de som lurer på hvordan en protestant kan akseptere det katolske nattverdssynet kan gå til Ulf Ekmans bok.

Til slutt

Tenker du på å konvertere? Eller vil du kanskje bare lære mer om den katolske troen? Eller lurer du simpelthen på hvordan en bevisst protestant egentlig kan finne på å konvertere og gå inn i Den katolske kirke?

fredag 8. november 2013

Ettertanke: Langfredag hver fredag

KRISTNE MATTRADISJONER: Søndag er det deilig søndagsmiddag for å feire oppstandelsen. Fredag er en dag for faste og abstinens, med fiskemiddag til minne om langfredag.
Foto: Stijn Nieuwendijk/Flickr Creative Commons

Millioner av kristne over hele verden spiser fisk til middag i dag. Hver søndag minnes vi påskedag og feirer med en god søndagsmiddag, og hver fredag minnes vi langfredag ved å faste fra kjøtt.


Ukedagen preger også bønnelivet. På søndager mediterer vi over herlighetens mysterier under rosenkransbønnen. På fredagene er det derimot smertens mysterier vi går inn i: Jesu dødsangst i Getsemane, Jesus blir hudstrøket, Jesus blir tornekronet, Jesus bærer sitt kors, Jesus blir korsfestet og dør.

Du kommer veldig tett innpå Jesus når du ber på den måten. Inn i livet hans. Helt inntil korset hans. Du står der og ser og hører det som skjer sammen med Maria og Johannes, de to som hørte, som så, som skjønte og som brakte det videre.

Du lytter til Jesus:

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
«Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
«Elí, Elí, lemá sabaktáni?»
«Kvinne, det er din sønn. Det er din mor.»
«Jeg tørster.»
«Det er fullbrakt.»
«Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.»
Noen ganger tenker jeg: Å, så heldig han var, han forbryteren. For vi må jo alle dø en gang. Tenk å få dø ved siden av Jesus, Guds sønn. Tenk å få være så tett innpå ham i et av verdenshistoriens mest fortettede, forferdeligste og aller vakreste øyeblikk. Og der, til deg, rett før du dør, sier Jesus de evige ordene: «I dag skal du være med meg i Paradis.» Det er så uendelig sterkt og så uendelig vakkert.

Uansett hvilken ukedag det er, er det en god gammel kristen tradisjon å be med Jesu siste ord før du legger deg om kvelden: «Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.» I de hendene sovner du alltid trygt, for der våkner du alltid trygt, enten han lar deg våkne igjen her eller der – i tiden eller i evigheten.

Første gang publisert i avisen Vårt Land fredag 18. oktober 2013 

Les hele historien om den gode røveren i Bibelen her. 



FRELSEN: «Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»» (Luk 23,43)

Den kirkelige tradisjonen ser på de to røverne som representanter for de to måtene du kan møte Jesus på: Du kan velge Jesus/nåden og bli frelst, eller du kan velge
bort nåden, snu ryggen til Jesus og gå fortapt. Dette synliggjøres i kirkekunsten.

I kirkekunsten er den gode røveren ved Jesu høyre side, vendt mot Jesus, mens den onde røveren er ved Jesu venstre side og vender seg bort fra ham.

Dette vakre og ufattelig detaljerte, utskårne motivet fra korsfestelsen på Golgata står i museet Villa Borghese i Roma, og er laget av Guglielmo della Porta i ca. 1565.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen



MATER DOLOROSA:
Du kommer veldig tett innpå Jesus når du ber rosenkransen. Inn i livet hans. Helt inntil korset hans. Du står der og ser og hører det som skjer sammen med Maria og Johannes, de to som hørte, som så, som skjønte og som brakte det videre.

Her ser du Maria, den lidende mor ("Mater Dolorosa") ved korsets fot. Ved siden av henne står den unge disippelen Johannes, den eneste av disiplene som ikke sviktet Jesus.

Dette er et utsnitt av det samme utskårne, tredimensjonale Golgata-motivet som ovenfor,
laget av kunstneren Guglielmo della Porta i ca. 1565. Du kan studere det i museet Villa Borghese i Roma.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

tirsdag 5. november 2013

Ulf Ekmans sønn har blitt katolikk

KONVERTERTE FREDAG 1.11.2013: "Vår sønn Benjamin har "besluttet å følge Jesus" i Den katolske kirke. Her leser han den nikenske trosbekjennelsen og blir opptatt i kirken. Salme 133" skriver Birgitta Ekman på Instagram.
Faksimile: Instagram.com

Det skjer en interessant utvikling i den toneangivende menigheten Livets Ord i Sverige. På Allehelgensdag ble Benjamin Ekman, Ulf Ekmans sønn, tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap.


Konversjonen skjedde fredag, skriver avisen Dagen. Benjamin Ekman tar doktorgrad i teologi (patristikk/kirkefedrene) ved Universitetet i Lund. Han har i flere år vært redaktør i Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx.

Hans far Ulf Ekman har vært en av de mest profilerte kristenlederne i Sverige i en årrekke. Ulf Ekman er grunnleggeren av den pinsekarismatiske menigheten Livets Ord som har vært et toneangivende senter for den såkalte trosbevegelsen i Skandinavia.

Tidligere var Livets Ord beryktet for sin uttalte fremgangsteologi (kort oppsummert og litt karikert; "bare du tror nok, vil Gud velsigne deg og du blir frisk og rik"). Menigheten har imidlertid endret kurs, og de siste årene har Livets Ord teologisk søkt seg nærmere mer fellesskap med andre kristne. Forsamlingen har i dag et uttalt ønske om å "være i sentrum av kristenheten".

Benjamin Ekmans konversjon

Benjamin Ekman blir intervjuet i den svenske avisen dagen.se i dag. På spørsmålet om hvorfor han har valgt å konvertere til Den katolske kirke svarer han:
– Det är många faktorer som ligger bakom. Egentligen är det en process som pågått i mer än tio år. I ett sökande efter en fördjupad tro har jag vistats mycket i katolska och ortodoxa miljöer. Där har jag fått ett språk för min tro som gett mig en djupare kontakt med kyrkans historia och liv. Jag har också fått konkret hjälp att leva ett kristet liv.
Det är inget avståndstagande från frikyrkan?
– Absolut inte. Det fantastiskt fina frikyrkliga arv som jag har i min familj är ju grunden för min tro. Det är ett arv som jag är oerhört tacksam för och jag ser inte det här steget som ett uppbrott.
Les hele intervjuet på dagen.se her.

Benjamin Ekman i Världen i dag

Benjamin Ekman har også gitt et intervju til Världen i dag. Her beskriver han bakgrunnen for det steget som har tatt som en prosess som har pågått siden gymnastiden.
- För mig blev mötet med kyrkans liturgi och den andliga vägledningstraditionen helt avgörande för en fördjupad tro. Den rikedom jag mött i kyrkans långa historia och erfarenhet har gett mig ett större rum att leva i. Men detta är en utveckling av den tro jag döptes till i Livets Ord som barn och som formats av den fromhet jag är uppvuxen med, som jag är innerligt tacksam för.
- När jag studerade i USA i fyra år så levde jag i nära gemenskap med den ortodoxa församlingen på orten och det lärde mig mycket om vad det innebär att vara kyrka, att stå inför Guds ansikte med församlingen på jorden tillsammans med de heliga i himlen.
Les hele intervjuet i Världen idag her.

Ulf Ekmans prosess

Benjamins far, Ulf Ekman, var opprinnelig prest i Svenska Kyrkan. Etter perioden med fremgangsteologi i Livets Ord har han vært gjennom en flere år lang prosess der han har orientert seg tilbake mot den allmenne kristne troen. De siste åtte-ti årene har Ulf Ekman mer og mer nærmet seg katolsk tro og lære.

Ekman har blitt stadig mer positiv til de historiske kirkene, og i særdeleshet til Den romersk-katolske kirke. Siden 2009 har Ulf Ekman invitert predikanter og menighetsmedlemmer på turer til Roma for å studere kirkens historie. På YouTube kan du se reklamefilmen for Ekmans Roma-tur i april 2014.

Jeg hørte selv Ulf Ekmann holde et foredrag i 2010, og det var ingenting der jeg som katolsk kateket ikke kunne si meg enig i. Eller som Vårt Lands journalist formulerte det: "Rundt hundre frammøtte fikk oppleve en Ekman som ambassadør for en kirkeforståelse paven i Roma kunne skrevet under på uten å blunke." Den tidligere herlighetsteologen Ulf Ekman har snudd helt om og orientert seg mot kristentroens sentrum. Han talte som en katolsk teolog, rett og slett.

Livets Ord har vært langt ute på viddene teologisk sett. Det er god grunn til å glede seg over deres nyorientering mot en sunnere, allmenn teologi, tenker jeg. 

Flere konversjoner

Også Henrik Engholm, nåværende daktør i Livets Ord-tidsskriftet Keryx, bekrefter overfor avisen Dagen at han om kort tid blir katolikk. I tillegg til å være Keryx-redaktør, underviser Engholm ved Livets Ords teologiske seminar.

I et intervju med Dagen sier Engholm at det først og fremst er hans kirkehistoriske studier i England som har åpnet øynene hans for Den katolske kirke. Han sier at Livets Ords revurdering av innstillingen til andre kirkesamfunn, og forsamlingens ønske om å være i sentrum av kristenheten gjorde valget om å bli katolikk lettere.

- Studiet av kirkehistorie er nok hovedårsaken til at jeg nå tar steget over i Den katolske kirke, sier Henrik Engholm til Dagen.

Du kan lese mer om bakgrunnen for Henrik Engholms konversjon på hans egen blogg her: busy being born: Pusselbitar

Også flere andre av personene i miljøet rundt Ulf Ekmann har konvertert den siste tiden, skriver den svenske, karismatiske bloggen og tankesmien Aletheia.

Konverterer Ulf Ekman?

Ulf Ekman var hovedpastor i Livets Ord i 30 år, men er det ikke lenger. Han er imidlertid fortsatt en del av av Livets Ords arbeid, og er ansvarlig redaktør i tidsskriftet Keryx. Med bakgrunn i den synlige teologiske forandringen hos Ulf Ekmann de siste årene spekulerer Aletheia i om også Ulf Ekman og ektefellen Birgitta er i prosess med å konvertere til Den katolske kirke:
"Aletheia.se har flera gånger frågat Livets Ords presstalesman, Magnus Dahlberg, för ett svar på frågan huruvida Ulf och Birgitta Ekman själva påbörjat (eller redan avslutat) katolsk trosundervisning i syfte att upptas i den romersk katolska kyrkan. (Ulf och Birgitta Ekman har även tillfrågats direkt via epost). Trots flera påstötningar både via e-post och telefon, har svaret på denna enkla fråga ännu inte besvarats."
Det har heller ikke lykkes for Dagen å komme i kontakt med verken Benjamin Ekman eller Livets Ords informasjonssjef.

Aletheia konstaterer ut fra hilsenene på Instagram at "Gratulationer och lyckönskningar kom in kontinuerligt till konvertiten. Förutom Benjamins egen familj, sågs flera av Livets Ords pastorer bland dessa namn."

Ulf Ekmans kirkesyn

I Keryx nr. 3-2013 kan du selv lese Ulf Ekmans artikkel  "Spelar kyrkosyn någon roll?" Her er han rimelig krass i sin omtale av reformasjonen, og påpeker at katolikker og ortodokse er mer bibeltro enn mange kristne fra "Skriften alene"-frikirkelige sammenhenger.

Ekman forsvarer "det levende læreembetet" og sier ja til sakramentene. Han inntar et sakramentalt kirkesyn og tar avstand fra et "ureflektert", "reduksjonistisk" kirkesyn som innebærer et "individualistisk syn på troen". "Kyrkan är inte ett mänskligt hinder och enonödig överbyggnad som krånglar till det »enkla evangeliet«, utan tvärtom är den helt nödvändig och en verklig bärare av nåden, sanningen och frälsningens fullhet." For å si det sånn: Ulf Ekmann kan ikke forbli protestant så veldig lenge med det kirkesynet han gir uttrykk for i denne artikkelen...

Jeg vil spesielt anbefale å ta en titt på avslutningen av Ekmanns artikkel (her er uthevningene mine egne):
"Till sist, är vår avoghet emot allt yttre, emot ett yttre ämbete, yttre ordningar, emot fastställda läror, emot sakramentala  handlingar verkligen ett utslag av en väckelse och en befrielse från andlig fångenskap? Reformationens barnbarn vill få oss att tro det. Men ser man på frukten blir man tveksam. Jag är det, mycket tveksam. 

Handlar inte våra protester egentligen om en utspädning av tron och en fragmentisering av Kyrkan? Efter att ha studerat detta i några år har jag börjat fundera kring om det inte egentligen handlar om gamla villoläror i ny dräkt. Handlar det inte om vårt eget falska behov av oberoende? Handlar det inte också om att faktiskt vilja använda Gud för våra egna syften, utan att böja oss för honom och inordna oss i hans mönsterbild?
Frågan är om inte en ny form av gnosticism har börjat träda fram? En gnosticism som appellerar till vårt intellektuella högmod och spelar på vårt känsloliv för att få oss att känna oss speciella? Är det inte en ny elitism, som fragmenterar de troende så att vi tappar bort grunden, kärnan och det egentliga innehållet i den apostoliska tro vi har fått ärva och har plikt att bevara?

Kyrkans uppgift är inte bara evangelisation. Det är också att bevara oss och kontinuerligt ge oss liv. Vi klarar inte detta själva, på egen hand. Vi behöver Kyrkan, i dess enhet, i dess helighet, i dess katolicitet (universalitet, fullhet, allmännerlighet) och i dess apostolicitet. Vi bär inte Kyrkan, tack och lov. Vi konstruerar inte fram den i egen kraft, efter eget tycke. Vi skapar den inte på nytt i varje ny generation. Den bär oss och har gjort det sedan Jesus vandrade på jorden. I och genom den får vi liv, ledning och frälsning. Utan den finns inte frälsningen tillgänglig för oss. Kyrkan är högst nödvändig. Därför måste vi förstå den rätt så att vi kan relatera till den på rätt sätt och få allt som Jesus vill ge oss genom den. Och där den är i sin fullhet, där måste vi vara."

 - Ikke lenger protestantisk kristendom

Under Ulf Ekmans foredrag på Bjärka Säby den 21. mai 2012 forsvarte han Petersembetet (paveembetet) og sa blant annet at:
 ”Jesus gav inte Petrus ett ämbete enbart för sin livstid utan han gav den globala församlingen ett centralt ämbete, en ledare över alla.””[...]Petrus fick av Jesus uppdraget att vara herde för fåren, inte några av fåren utan dom alla. …om vi tror på apostlarna och apostlarnas uppdrag som något som går vidare i kyrkan…ja då har också Petrusämbetet rimligen sin fortsättning, sin funktion som talesman, som en enande och övergripande och beskyddande funktion i kyrkan genom tiderna [...]”
Aletheias skribent Andréas Glandberger tror at det ikke er lenge igjen før "Livets Ord har eukaristisk gemenskap med katolska kyrkan".

Bloggposten på Aletheia inneholder mange interessante lenker til artikler de har publisert tidligere om Ulf Ekmanns teologiske utvikling i retning av katolsk tro.

Glandberger konkluderer og skriver rett ut (med hans egen understrekning):
"Det har nu gått så långt i Livets Ords teologiska utveckling, att Ulf och Birgittas svar i frågan om personligt medlemskap i Katolska Kyrkan är av mindre vikt. Pastor Ekman kan inte längre anses representera en evangelikal (protestantisk) kristendom."

Gratulasjon

Ikke vet jeg. Men dette vet jeg: At den salige kardinal John Henry Newman har helt rett når han sier "To be deep in history is to cease to be a Protestant". 

Benjamin Ekman: Gratulerer med det lykkelige valget! Hjertelig velkommen hjem!

LES OGSÅ: