Google Analytics

lørdag 26. oktober 2013

Gode avisinnlegg om reservasjonsretten

HVEM HAR RETT?: "Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre" skriver Gunhild Felde i sitt innlegg i Bergens Tidende.
Faksimile: bt.no, 24.10.2013

 

Vil du lese noen gode avisinnlegg og ledere om reservasjonsretten nå i helgen? Her er tolv lesetips.


VIL DU DELTA I SAMVITTIGHETSAKSJONEN TIL STØTTE FOR LEGERS RESERVASJONSRETT? KLIKK HER.

Disse tolv nyanserte innleggene som forsvarer reservasjonsretten er skrevet av både agnostikere og troende, både motstandere og tilhengere av dagens abortlov, både privatpersoner og redaktører. Det de har felles, er at de ser verdien av samvittighetsfriheten. De ser at muligheten til å følge sin samvittighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Samvittighetsfriheten er en fundamental menneskerettighet som bestå for at demokratiet skal bestå.

Agnostisk forsvar av reservasjonsretten

Et reflektert og godt innlegg fra en tenkende, agnostisk turnuslege kan du lese her: http://www.nrk.no/ytring/derfor-ma-vi-ha-reservasjonsrett-1.11314583

I innlegget "Derfor må vi ha reservasjonsrett" skriver Håkon Kravdal blant annet: For å forstå hvorfor reservasjonsrett for leger er riktig, må vi bare anerkjenne dette: Om vi er enige eller ikke, så har abortmotstanderen et gyldig poeng." Og han fortsetter: "Å anse abort som drap, kan forsvares rasjonelt. Det betyr ikke at man er enig i at abort er drap, men at man erkjenner at abortmotstanderen har et gyldig poeng."

Kravdal skriver også: 
"Så til selve reservasjonsretten: Å fjerne den vil si at staten kan pålegge legen å være delaktig i å med hensikt ta livet av noe som rasjonelt sett kan betraktes som et fullverdig individ. Et vanlig motargument mot reservasjonsretten er «leger som sliter med samvittigheten, kan jo bare skifte yrke».

Men at dette kun får praktisk betydning for leger er faktisk helt irrelevant. Staten kan ikke tvinge noen – enten det er postmannen eller legen, enten det er snakk om to eller to millioner – til å medvirke i det som man rasjonelt kan forsvare å kalle et drap. Jeg skal unngå å trekke historiske paralleller – det tror jeg leseren klarer fint selv."
 Les også spesielt det siste avsnittet i Kravdals innlegg.

Reservasjonslegen som tidligere henviste til abort

Gunhild Felde er en av fastlegene som etter hvert har valgt å ikke henvise til abort. Hennes viktige kronikk kan du lese her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Et-sporsmal-om-liv-og-dod-2992251.html
I innlegget "Et spørsmål om liv og død" skriver hun:
"Dette er ingen demonstrasjon mot abortloven, og jeg har ikke noe ønske om å hindre noen i å ta abort. Jeg ønsker å vise omsorg for alle mine pasienter, også de som ønsker å få tatt abort. Etter mange samtaler med abortsøkende kvinner, vet jeg en del om hvilken vanskelig situasjon dette er. Jeg har respekt for den enkelte kvinnes valg, men kan ikke selv bidra til prosessen.

Av kvinnen og legen, er kvinnen selvfølgelig den mest sårbare. Begrunnelsen for ethvert reservasjonsønske, er imidlertid hensynet til den aller svakeste parten i dette, nemlig fosteret. Selv om abortloven etter 35 år er godt implementert i befolkningen, står legeetikkens imperativ om å ivareta liv, over loven, for noen av oss. En henvisning er et viktig ledd i årsakskjeden fram mot en abort, og noe legen er juridisk og etisk ansvarlig for.

Når vi henviser, deler vi pasientens intensjon om svangerskapsavbrudd. I tradisjonell rettslig og etisk tankegang er det like alvorlig som selve gjerningen, her inngrepet. Dette har myndighetene og legeforeningens etiske råd flere ganger i løpet av de siste årene vist forståelse for."
Av Gunhild Feldes 3-4000 pasientkonsultaasjoner i året, er det anslagsvis snakk om 2-3 konsultasjoner som gjelder abort. Kollegaen hennes tar disse konsultasjonene for henne.
"Vi har alle noen grenser, og alle leger vil kunne havne i en situasjon der myndighetene krever tjenester av oss som vår legeetikk ikke tillater oss å levere. Historien er klar på at å fraskrive seg ansvaret ved å si at vi er pålagt noe ovenfra ikke holder. [...]

Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre.

«Reservasjonslegene» sier ikke at de gjør bedre etiske vurderinger, er mer samvittighetsfulle eller mer etisk integrerte enn andre leger. De ber om å få handle i samsvar med sin overbevisning, slik leger som ikke reserverer seg handler i tråd med sin."

En aborthenvisende leges forsvar av reservasjonsretten

Jeg vil også få anbefale et annet godt og nyansert innlegg skrevet av en fastlege, her: http://www.nrk.no/ytring/ikke-bare-et-sporsmal-om-kvinnen-1.11287535 Kommuneoverlege Laila Didriksen har selv ikke reservert seg, men i innlegget "Ikke bare et spørsmål om kvinnen" skriver hun om reservasjonslegene som "ser et liv der andre ser celler".
"Men reservasjonslegen ser i disse situasjonene ytterligere én pasient som han eller hun har ansvaret for. Reservasjonslegen føler også et ansvar for det potensielle livet som vokser i magen. Der andre ser en celleklump ser reservasjonslegen et liv. Et liv han eller hun ikke vil være en del av avslutningen til."
Etter å ha skrevet om legers behov for å også kunne reservere seg også mot eutanasi (aktiv dødshjelp), fortsetter kommuneoverlege Didriksen:
"Jeg har ingen interesse av en abortdebatt og om et foster før uke tolv er å regne som et liv. Mitt poeng er at for ganske mange mennesker i dette landet så er det det. Både for pasienter og for leger. Og for en reservasjonslege så er det å sette navnet sitt på den henvisningen å avslutte det som kan bli et fullverdig liv.
Uansett får kvinnen den helsehjelp hun har krav på, på en verdig måte og med respekt fra den legen hun har foran seg.
Jeg tror faktisk at en reservasjonslege, som virkelig har gått mange runder med seg selv rundt dette, kan gi denne helsehjelpen like respektfullt og verdig som en lege som ikke har gjort seg så mange tanker rundt dette, og som ser på en henvisning til abort som kun et ark med en underskrift."

Abortlovtilhenger forsvarer reservasjonsretten

Siri Fuglem Berg er lege og tilhenger av både abortloven og reservasjonsretten. I innlegget "Reservasjonsretten kan være bra for kvinner" mener hun at en etisk ensrettet legegruppe ikke vil være godt egnet til å dekke hele spektret av pasienter med varierende livssyn og behov. Hun skriver blant annet:
"En tendens til slik ensretting ses hos gynekologer, genetikere og fostermedisinere, noe som ikke er et ubetinget gode for alle pasienter. Kvinner som ønsker å bære frem syke fostre har kanskje fått merke dette sterkest – det er vanskelig å finne en lege som kan støtte dem i deres valg."

Avsporing av debatten

En virkelig god kronikk av Håkon Pettersen, rådgiver i Tankesmien Skaperkraft, finner du her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Reservasjonsretten-er-nodvendig-2990812.html

I innlegget "Reservasjonsretten er nødvendig" forsvarer Pettersen reservasjonsretten og mener vi burde applaudere legene som våger å stoppe opp og mene noe annet enn flertallet. I dette innlegget kommenterer han også bloggeren Susanne Kaluzas og hennes meningsfellers retorikk og formidling av historier om kvinners møter med leger som nekter å henvise til abort. Jeg siterer:
"Selv kjenner jeg mange lignende historier, men som går motsatt vei. Det er historier om kvinner som ønsker å beholde barnet, og om leger som anbefaler abort. Det kan være en fostervannsprøve som påviser en kromosomfeil hos barnet, og som derfor konstaterer Downs syndrom. Legens umiddelbare reaksjon er abort. Historier begge veier er etter mine begreper en avsporing fra det denne debatten virkelig handler om: Legers rett til samvittighetsfrihet i spørsmål som angår liv og død.
Det finnes mange historier om mennesker som i møte med sykehus-Norge er blitt dårlig behandlet. Dette er mennesker som i en ekstremt sårbar situasjon er blitt tvunget til omkamper vi alle mener de skulle ha sluppet. Men i denne debatten mener jeg vi må løfte blikket og drøfte prinsippene. Vi vil alltid ha historier om mennesker som møter en lege som gjør dem opprørt og skuffet. Vi må strebe etter at det ikke skal skje, men ikke bli overrasket om det skjer.

Uansett er disse historiene en avsporing. Og en debatt om abort er i denne sammenhengen også en avsporing. Dette handler om samvittighetsfrihet i spørsmål som angår liv og død."

Samvittighetsfriheten og demokratiet

Generalsekretæren i organisasjonen Menneskeverd hadde en høyst lesverdig kronikk på trykk i Vårt Land før helgen. Du kan lese hele kronikken her: http://www.menneskeverd.no/2013/10/25/en-demokratisk-rettighet/

I kronikken "En demokratisk rettighet" trekker hun frem mange av de samme argumentene som jeg brukte i mitt brev til stortingspolitikerne:
- At samvittighetsfriheten er sikret i menneskerettighetene.
- Europarådets resolusjon 1763/2010 sier at «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort».
- At samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er.
- At professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier: «For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som må bestå for at demokratiet skal bestå
- At Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis vedtak kan føre til smidige løsninger som ivaretar både kvinnens og legens rettigheter.
Skjeggestad Thoresen vektlegger dessuten at vi som pasienter og samfunnsborgere ikke er tjent med leger som bryter med sin indre etiske overbevisning og som gradvis skader sin egen yrkesetikk og sin selvrespekt.
Hun peker på at også allmennleger som er for abort, støtter reservasjonsretten. Og her er hennes siste avsnitt:
"At to viktige lovfestede prinsipielle rettigheter bryter med hverandre, bør ikke føre til at en må gå dukken. [...] Det er klart at dagens reservasjonsdebatt må ta loven på alvor, men den må også ta demokratiets fremtid i betraktning. Muligheten til å følge sin samvittighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati."

De ulydige legene

Teologen Kathrine Tallaksen Skjerdal er tilknyttet Tankesmien Skaperkraft. Jeg har fått tillatelse til å publisere hennes avisinnlegg som stod på trykk i Klassekampen (papirutgaven) fredag. Her er det: http://stasunniva.blogspot.no/2013/10/avisinnlegg-de-ulydige-legene.html

I innlegget "De ulydige legene" tar Tallaksen Skjerdal til orde for at vi trenger spørrende typer som likner antikkens Sokrates - også i helsevesenet. Hun trekker frem eksempler fra populærkulturen - Dr. House og politietterforskeren Kurt Wallander - og hvorfor vi liker dem: Fordi Dr. House aldri kompromisser på sitt fag og sin søken etter sannheten, og fordi Wallander nekter å innordne seg ordrer fra overordnede som er på ville veier. De er begge kompromissløse på vegne av sitt fag og det de mener er rett - slik reservasjonslegene også er.

"Populærkulturen er full av slike skikkelser, og det er virkelighetens verden også: Mennesker som står opp for det de mener er sant og rett, selv om de risikerer motstand. De personifiserer så mange av vår tids idealer: Evnen til å tenke selv og handle selvstendig. Vilje til mot. Mennesket mot systemet. Magefølelsen mot reglene. De er vår tids helgener."
Kathrine Tallaksen Skjerdal peker deretter på hvordan reservasjonsretten dypest sett ikke handler om kvinnekamp og abortlov. 
"Det handler om å sikre faglig integritet og samvittighetsfrihet for en yrkesgruppe som daglig holder våre liv i sine hender. Hjelpe meg, vil vi virkelig ha en legestand som kobler ut samvittighetens stemme og lydig marsjerer i takt? Vil vi ha et helsevesen hvor store medisinsk-etiske spørsmål blir feid under teppet fordi bare det ene synspunktet er sosialt akseptabelt?"
Les hele innlegget her.

Leder i Bergens Tidende

Over til avisredaktørene. Regionavisen Bergens Tidende støtter reservasjonsretten for leger. De grunngir det slik: 
"Det er ikke noe poeng å gjøre legenes yrkesutøvelse til gjenstand for statlig, moralsk ensretting, når det er fullt mulig å ivareta både hensynet til pasient og etisk meningsmangfold gjennom god, praktisk tilrettelegging." 
Les hele lederartikkelen her: http://www.bt.no/meninger/leder/Ja-til-reservasjonsrett-2988758.html

Leder i Sunnmørsposten

"Normalt er det eit større problem når menneskja manglar samvit enn at samvitet held dei attende frå å utføre handlingar. Slik er det også for legar" mener Sunnmørsposten som støtter reservasjonsretten i sin leder her:
http://www.smp.no/frapapir/article8499597.ece

Leder i avisen Dagen

Avisen Dagens kommentar til reservasjonsdebatten kan du lese her: http://www.dagen.no/2013/10/24/meninger/trond_helleland/reservasjon/abortsporsmal/176474 For alle som kjenner denne avisen kommer det ikke som noen overraskelse at de frimodig støtter reservasjonsretten. De skriver blant annet:
 "Selv­føl­ge­lig bør leger ha an­led­ning til å re­ser­ve­re seg mot å hen­vi­se til abort. Og na­tur­lig­vis må Høyre holde seg til inn­gåt­te av­ta­ler. Høyres nye parlamentariske leder Trond Helleland lovet i trontaledebatten på tirsdag at Høyre vil stå ved overenskomsten som er gjort med KrF og Frp om legers reservasjonsrett ved aborthenvisning. Det var en vik­tig av­kla­ring å få fra Stor­tin­gets ta­ler­stol."
  

Leder i avisen Vårt Land


Avisen Vårt Land forsvarer legers reservasjonsrett og etterlyser prinspiell tenkning i reservasjonssaken. Redaktøren finner grunn til å minne redaktører og journalister om at det er et viktig presseprinsipp at redaksjonelle medarbeidere har fullstendig samvittighetsfrihet. 
"I Vær varsom-plakaten, det nærmeste man kommer pressens bibel, står det i punkt 2.5. «En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning».

I et liberalt demokrati bør det være en gyllen regel at prinsipper vi omgir oss med den største selvfølgelighet, også bør kunne gjelde for andre. Når frontene blir steile og det går politikk i sakene, er det lett å glemme noen fundamentale prinsipper for heller å fyre opp i det politiske spillet."
Les hele lederen her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread442910/


Noen jeg har glemt eller oversett?

Denne listen er garantert ikke utfyllende. (Jeg har selv sett flere innlegg i papiraviser som ikke er publisert på nettet.) Tips gjerne om flere avisinnlegg i kommentarfeltet under her!

For tips om blogginnlegg om reservasjonsretten, se blogginnlegget "Skriv brev: Et frimodig forsvar for reservasjonsretten". Der finner du bloggtips både i selve saken og i kommentarene under saken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar