Google Analytics

lørdag 31. august 2013

Ettertanke: Avsky det onde

SKRIFTESTOL I NAPOLI: "Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den."
Foto: Nicola/Flickr Creative Commons

Har du hørt noen prekener om å avsky det onde i det siste? 


Jeg har inntrykk av at hele konseptet med synd og ondskap er gått ut på dato mange steder. Vi vil helst kun snakke om kjærligheten og det fine. Synden og det heslige gjemmer vi bort. I den siste statskirkemenigheten jeg tilhørte gikk de til og med så langt som til å erstatte syndsbekjennelsen med en «verdibekjennelse», for å ikke støte noen.

Vi lever i en kultur
som til en stor grad har erstattet begrepene "rett og galt, godt og ondt" med "lurt og ikke så lurt". Det tror jeg ikke er så lurt. Det tror jeg rett og slett er dumt – ja, galt – fordi det gjør oss mer sårbare for synden.

Vi nordmenn må slutte med å late som om synden og djevelen ikke finnes. Vi trenger å få opp øynene og innse at det onde fortsatt er en realitet. Beklager. Jeg er veldig lei for det, men synden blir ikke borte av at vi gjemmer den bort. Den blir bare borte ved at vi bekjenner den.

Alle mennesker bærer arvesyndens grunnskade i sitt hjerte og alle kan falle for det onde og den onde. Noe av det farligste med vårt samfunn i dag er kanskje at vi later som om djevelen ikke finnes – og at de av oss som vet at han finnes er så hovmodige og/eller lettlurte at vi ikke tenker på djevelen som en reell trussel for oss. Det gjør oss alle langt mer utsatt for den ondes angrep.

Det jeg prøver på i dag er altså noe så gammeldags og bibelsk som å advare mot djevelens makt, fordi jeg tror det er et budskap som trengs i vår tid. Hvis ikke du og jeg tar vår tilflukt til Gud og ber om hans beskyttelse fra det onde, kan vi selv bli den som utøver ondskap – før vi vet ordet av det. Derfor trenger vi å be som Jesus lærte oss: Fri oss fra det onde. Hver dag. «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode.» (Rom 12,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 27. august 2013 da Rom 12,9-15 var dagens bibeltekst

2 kommentarer:

  1. Høyaktuell i dagens samfunn, som på Jesu tid. Synden lokker og lurer overalt. Både som ond og god. Det er når han kommer som en lysets engel han er farlig! Tror vi kan si det så sterkt om statskirken i dag, at den lurer folk til å tro at de er gode mennesker som ikke trenger nåde, hvis de ikke vil, eller kjenner for det. Saken er jo at Vi er helt fortapt uten nåde, alt er av nåde! Guds nåde, gjennom sin sønn! Så enkelt, men du så vanskelig! Takk for din påminnelse.

    SvarSlett
  2. Ja, det er når djevelen kommer som en lysets engel han er virkelig farlig.

    Det er mange gode prester og gode forkynnere innenfor statskirken, så jeg kan ikke si meg enig i at statskirken generelt i dag "lurer folk til å tro at de er gode mennesker som ikke trenger nåde", all den tid syndsbekjennelsen er en fast del av liturgien. Det er imidlertid klart at alle forkynnere må passe seg for fristelsen til å forkynne "billig nåde", slik den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer så ettertrykkelig advarte mot i boken "Etterfølgelse" (1937).

    Bonhoeffer skriver: "Billig nåde er vår kirkes dødsfiende. I dag står kampen om den dyre nåden [...] Billig nåde er nåde uten etterfølgelse, nåde uten kors, nåde uten den levende Jesus Kristus, han som ble menneske av kjøtt og blod."

    Hvis du ikke har boken "Etterfølgelse" allerede, kan jeg varmt anbefale den. Den er en klassisk veileder om hva det innebærer å leve et liv som Jesu Kristi disippel. Boken ble gitt ut på nytt på Luther Forlag i 2010.

    Pater Arnfinn Haram OP skrev en anbefaling på omslaget til nyutgivelsen av denne boken: "Det er all grunn til å ynskje ein nypresentasjon av Bonhoeffers Etterfølgelse velkomen på norsk! Det trengs ei vegleiing og ein spiritualitet som er meir radikal og utfordrandane - og samtidig moderne og usentimental, som i Bonhoeffers bok. Ikkje minst viktig er det at også fellesskapsmomentet er tydeleg i denne boka."

    SvarSlett