Google Analytics

mandag 15. juli 2013

- Du er annerledes, du må dø

Faksimile: nrk.no


Arnt Stefansen har skrevet en svært viktig kronikk om utryddelsen av "de annerledes" menneskene. Du simpelthen få den med deg.


Kronikken er sterk og handler om nazistenes utryddelse av syke og utviklingshemmede mennesker. Samme praksis foregår imidlertid i Norge i dag, bare på et tidligere og for mange mer "spiselig" stadium.

Som jeg har skrevet om her på bloggen tidligere: Alle mennesker i Norge har ikke lik rett til å leve. Dersom du er frisk og fin, har du rett til å leve fra og med svangerskapsuke 12. Er du derimot syk/annerledes er situasjonen din en helt annen. Dersom du har Downs syndrom, ryggmarksbrokk eller leppe-gane-spalte (for å nevne noen eksempler), har du ikke rett til å leve før nesten tre måneder senere, i svangerskapsuke 23-24.

Rett til å drepe

Og det blir enda verre: Hvis du har kromosomavviket trisomi 18 har moren din rett til å ta livet av deg helt frem til termin i Norge. Ikke bare har moren din rett til å drepe deg, men Statens helsevesen oppfordrer henne faktisk til å gjøre det. Den forferdelige sannheten er at det statlige helsevesenet i Norge presser på for å avslutte livet til barn med trisomi 18 både før og etter at barna er født. I Nederland er det enda verre. Der tillates direkte drap av nyfødte barn med trisomi 18 - og av nyfødte med ryggmargsbrokk.

DR. MED. NEDA ABERLE:
Professor i pediatri og
dypt sjokkert over norsk
helsevesen.

Foto: Ragnhild Aadland Høen

«Det er jo akkurat som i Hitler-Tyskland»

Husker du blogginnlegget mitt der jeg fortalte om samtalen jeg hadde med Dr. Med Neda Aberle fra Kroatia? Der skrev jeg:
Jeg fortalte henne om Norges systematiske diskriminering av Trisomi 18-barn: Hvordan vi ved hjelp av ultralydundersøkelser og abortpress sørger for at nesten alle Trisomi 18-barn som ikke dør av seg selv, blir drept ved provosert abort. Jeg fortalte hvordan de få barna som overlever abortpresset ikke får noen medisinsk hjelp verken under fødselen eller etter fødselen.

Aberle er selv sjef for barneavdelingen på sykehuset hun arbeider ved. Hun satt og måpte da jeg fortalte at norske Trisomi 18-barn blir nektet alminnelig overvåkning under fødselen, for de skal bare dø. De får ikke keisersnitt hvis de trenger det, for de skal bare dø. Selv etter at de har overlevd fødselen blir de nektet medisinsk hjelp, for de skal bare dø. De nektes sondenæring og intravenøs næring og sultes og tørstes til døde. De blir ganske enkelt lagt på sin mors bryst for å dø. Det er et faktum at trisomibarna levde lenger på 60-tallet enn de gjør i dag.

Vil du vite hvordan Norges Trisomi 18-prosedyrer høres ut, sett fra Kroatia? «Det er jo akkurat som i Hitler-Tyskland», responderte professoren i pediatri. Jeg kunne ikke annet enn å gi henne rett i det.


300 000 utryddet

I dag vil jeg altså anbefale deg å lese Arnt Stefansens kronikk "Du er annerledes. Du må dø". Den handler om nettopp Hitler-Tysklands systematiske drap på 300 000 kronisk syke og utviklingshemmede mennesker. Som den anerkjente journalisten ganske riktig påpeker: "nazistenes kaldblodige utryddelse av samfunnets svakeste er blant de aller mørkeste kapitlene i tysk historie".

Arnt Stefansen skriver:
I seks egne giftgassanlegg, fem i Tyskland og ett i Østerrike, ble 70.000 mennesker myrdet bare i 1940 og 1941. I august 1941 ble virksomheten stanset, på grunn av «uro i den tyske befolkningen», som det het. Det var i første rekke representanter for kirken som reagerte, og mente at en slik politikk var i strid med den kristne tro og respekten for livet.

Men selv om det offisielle eutanasi-programmet ble stanset og drapsorganisasjonen T4 ble avviklet, fortsatte drapene i det stille gjennom hele krigen. Til sammen ble rundt 300.000 fysisk og psykisk utviklingshemmede, kronisk syke og såkalte «asosiale» tatt av dage, etter ordre fra Nazi-Tysklands øverste ledelse.

Drapene på syke og utviklingshemmede var et velorganisert, industrielt massemord, på samme måte som folkemordet på jødene. Mange av ofrene var pasienter på psykiatriske sykehus, og leger og pleiere der samarbeidet med dem som hadde ansvaret for drapene.

Når vi deler mennesker inn i ønskede og uønskede

Jeg vil absolutt anbefale deg å lese hele Stefansens kronikk. Her er avslutningen av den:
– Dette er et tema som dessverre er høyst aktuelt også i dag. Vi trenger en påminnelse om hvor galt det går når vi deler menneskene inn i nyttige og unyttige, eller i ønskede og uønskede. Derfor er det så viktig at vi reiser et slikt monument, og derfor er dette en god dag for oss alle, sier Sigrid Falkenstein.
Tre unge gutter fra Berlin underholder oss denne fine sommerdagen i Tiergartenstrasse, og vi kan alle se at de elsker sin musikk og gleder seg over livet. Det er grusomt å tenke på at hvis de hadde levd for 70 år siden ville de blitt brakt til et nazistisk drapsanlegg og avlivet med gass – fordi de var annerledes.

Så galt kan det gå

Denne påminnelsen fra Nazi-Tysklands mørkeste kapittel er så viktig fordi også i Norge, i 2013, foregår det en velorganisert, systematisk masseutryddelse av mennesker som er annerledes, "unyttige" og "uønskede". Faktisk. 

Den norske stat bekoster, organiserer og iverksetter en systematisk screening av alle nordmenn mens vi er i mors liv. Gjennom den aktive fosterdiagnostikken produserer samfunnet selektive aborter på samlebånd. Det er vi som leter etter de annerledes barna med lys og lykte. Det er vi som sier at de ikke har det samme vernet som andre mennesker på samme alder. Det er vi som sier om dem "Du er annerledes. Du må dø. Du har ingen rett til å leve."

En stille utryddelse

Kloke som vi er, har vi sørget for at denne utryddelsen skjer i det skjulte, på lukkede rom der pressen ikke er til stede. Dessuten har vi sørget for å legge ansvaret for drapene over på kvinnene. Og vi forteller dem selvsagt ikke at de skal begå drap. Nei, vi venter med å fortelle dem sannheten til etterpå, når vi (dvs. våre offentlig ansatte jordmødre) som standard prosedyre tilbyr mødrene å tilkalle presten og begrave barnet.

Tenk etter: Dette lille mennesket som for fem minutter siden var et foster som du kunne (ja, faktisk burde) ta livet av - når det nå plutselig er blitt til et barn som skal begraves, da må det vel innebære at du nettopp har tatt livet av barnet ditt? Nettopp.

Jeg kjenner jeg blir helt kvalm av å skrive om dette. Denne utryddelsen av barn som er annerledes - den kan bare ikke få fortsette! Vi kan ikke lenger dele menneskene i dette landet inn i ønskede og uønskede individer.

Vi kan ikke lenger si: "Du er annerledes. Du har ingen rett til å leve. Du må dø." Vi må stå sammen i kampen for de svakeste og minste blant oss. 


Helt konkret

Alle som én: Meld dere inn i organiasjonen Menneskeverd i dag! Til deg som allerede er medlem: Kontakt Menneskeverd og start en fast giveravtale!

Og ellers: Engasjer deg i samfunnsdebatten! Skriv debattinnlegg, delta i debatter.

Til høsten: Sørg for å stemme på et politisk parti som sier nei til sortering av mennesker. Organisasjonen Menneskeverd har laget en oversiktlig punktliste over partienes holdning til viktige menneskeverdsaker her: "Tar ditt parti vare på livet?"  

Sammen kan vi gjøre en forskjell!



LES OGSÅ:


MEDISINSKE ARTIKLER TIL VIDERE LESNING

  • Jeg har fått anbefalt denne artikkelen: "From small beginnings: The euthanasia of children with disabilities in Nazi Germany" - Lee Hudson, Journal of Paediatrics and Child Health 47 (2011) 508-511
  • Her kan du lese om Groningen-protokollen som er skyld i drapene på nyfødte barn i Nederland: "Neonatal euthanasia is unsupportable: the Groningen protocol should be abandoned" av Alexander A Kon; Theoretical Medicine and Bioethics (2007) 28:453-463

LES EN BOK:

  • Jeg vil varmt anbefale en bok om bioetikk som nylig er utgitt: "Menneskeverd i klinikk og politikk". Boken er lettlest og er skrevet for et allment publikum. Forfatteren Dr. Med. Morten Magelsen har peiling på det han skriver om og greier å formidle det på en engasjerende og lettfattelig måte.

    Magelsen gir deg grundig innsikt i argumentene om de heteste stridstemaene i medisinens og bioteknologiens etikk – fosterdiagnostikk, eutanasi, abort, assistert befruktning, bioteknologi med mer – alt med utgangspunkt i klassisk kristen etikk. En helt essensiell bok å lese hvis du er opptatt av menneskeverdet.
  • Jeg vil også på det varmeste anbefale boken som Dr Med. Siri Fuglem Berg nylig har utgitt: "Evy Kristine - retten til et annerledesbarn". Boken er en reflektert og personlig beretning om Siri Fuglem Bergs fjerde barn, som ble født med den alvorlige diagnosen trisomi 18. Lille Evy Kristine tok familien med på en reise som skulle forandre dem for livet.

    Sitat fra boken: "Å bære fram Evy Kristine og være så heldig å få tilbringe tre intense dager med henne på fanget er det vanskeligste, det mest hjerteskjærende, men mest av alt, det vakreste jeg noensinne har fått være med på. Ingenting kan måle seg med denne opplevelsen."

    Etter Evy Kristines historie følger refleksjoner rundt sorteringssamfunnet, et kapittel som er til å bli virkelig klok av. Denne boken slukte jeg på én kveld. Les og bli berørt - og klok! 

5 kommentarer:

  1. Flott bloggtekst, Ragnhild! Her står du for viktig folkeopplysning, og med et engasjement som temaet fortjener - det er livsviktig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for oppmuntrende ord, Morten! Håper boken din får mange lesere!

      Slett
    2. Igjen: Tusen takk for kommentaren, Morten. Jeg har troen på folkeopplysning og jeg har troen på at det går an å snu folkemeningen fordi SANNHETEN OG VIRKELIGHETEN ER PÅ VÅR SIDE. Det er imidlertid tidkrevende og vanskelig å snu folkemeningen fordi sannheten om vårt samfunn er så grotesk og så ekstrem at det i stedet blir budbæreren (jeg/vi) som fremstår som de groteske og ekstreme, fordi "virkeligheten kan ikke være så forferdelig, hun overdriver, vi er ikke så forferdelige mennesker som nazistene var, de var jo onde, mens vi er gode". Vel, bottom line er at nei, vi er dessverre ikke det. Vi myrder til og med mennesker som ikke en gang har den minimale forsvarsevnen som den nyfødtes tårer utgjør.

      Vi har et statlig helsevesen der folk går på jobb og tar livet av små mennesker før de går hjem og spiser middag med familien. Helt ærlig, og med veldig rene og klare ord: Vi er verre enn de verste, og vi bryr oss ikke en gang. Vi feller ikke en tåre, trekker knapt på en skulder.

      Kjære venner, kjære lesere, kjære alle mennesker av god vilje: Vår abortlovgivning, og i særdeleshet de selektive abortene, utgjør de alvorligste og mest systematiske, fundamentale bruddene på menneskerettighetene gjennom hele historien (både i Norges historie og i verdenshistorien). Vi har ikke LOV til å tie. Ettertiden kommer til å dømme oss. Hardt. De kommer ikke til å se forskjellen på oss og våre forfedre som satte uønskede barn ut i skogen for å dø. Tvert imot kommer fremtiden til å dømme OSS aller hardest fordi vi tar livet av uskyldige, uønskede barn på en så systematisk måte og i et så massivt og fullstendig horribelt omfang at verden aldri har sett noe liknende før. "Hvordan kunne dere?" kommer fremtiden til å spørre oss. Hva skal vi svare da? Hva i all verden skal vi svare da?

      Slett
    3. Abort er et følsomt tema, og det er viktig å snakke om abort med varsomhet. Kvinnene er ofre de også. Tankene mine går til alle dem som har det vondt etter en abort – for mange ble det vanskeligere enn de trodde på forhånd.

      Jesus kom ikke til jorden for å fordømme. Han har et helt annet budskap til den som angrer: Du skal få reise hodet og gå videre i livet. Du er tilgitt.

      Takk til alle som har valgt å bære frem et barn selv om omstendighetene var vanskelige – og takk til alle dem som støtter opp om dem!

      Jeg går IKKE ut mot kvinnene. Jeg går imidlertid hardt ut mot myndighetene og den forføreriske abortloven. Mitt klare budskap i abortsaken har ikke til hensikt å fordele skyld, men å forandre dødskulturens systemer og REDDE LIV.

      Slett
  2. Kjære Ragnhild

    Ja dette er så vondt! Fordi når man står opp og kjemper for dette vesle ufødte livet, så kan det også taes til inntekt for at man kjemper mot de kvinnene som har tatt abort, enten fordi de ikke visste hva de gjorde, eller fordi de ikke orket å vite.
    Men vi kjemper jo aldri mot noen som har det vanskelig!!! Vi kjemper bare FOR! FOR livet FOR at det gode skal seire til slutt! Som du sier, vi kjemper bare mot forførende lover og den løgnen som sier at det er ok å avslutte et påbegynt liv!

    Samtidig, og jeg kjenner at dette er en slik hårfin balanse. Det er kjærligheten som skal seire og den er vanskelig å få øye på når vi har blikket festet på de som er grotesk og uholdbart. Gud er kjærlighet! Og til syvende og sist er det Gud som skal dømme oss den dagen vi står ansikt til ansikt med Ham. Hva skal vi da si? - om vi ikke kjempet FOR - med kjærlighet?

    Og denne balansen skal vi prøve oss på. Si sannheten med kjærlighet så det er håp og glede også for dem som har feilet. Hvordan? Det er det bare Gud som vet, og han vet også at vi prøver å gjøre akkurat det. Da er det godt med små vannhull i hverdagen: jeg fant et i dag: Ord fra Mor Teresa av Calcutta på Daily Gospel:

    Called to choose to love and to be loved

    "We are all capable of good and evil. We are not born bad: everybody has something good inside. Some hide it, some neglect it, but it is there. God created us to love and to be loved, so it is our test from God to choose one path or the other. Any negligence in loving can lead someone to say “Yes” to evil, and when that happens we have no idea how far it can spread... We gain the strength to overcome this from prayer, because if we are close to God we spread joy and love to everybody around us". ......

    og for dem som har gått vill: " Pray hard to help bring prayer back to them so that they may once more see God in themselves and then see Him in others... We have all been created by the same loving hand. Christ's love is always stronger than the evil in the world, so we need to love and to be loved: it's as simple as that. This shouldn't be such a struggle to achieve."

    hilsen anne

    SvarSlett