Google Analytics

lørdag 4. august 2012

Ettertanke: Rop ut, fjellfolk

Ut i naturen-reporter Eirik Lindebjerg bestiger Store Skagastølstind, Norges tredje høyeste fjell. Eia, var vi der. Foto: Benjamin Hjort/NRK

Det er ett aspekt ved Bibelens tekster som går rett til den norske folkesjela, spesielt nå i august: Bibelen taler alltid varmt om det å befinne seg på en fjelltopp. Her rett og slett oppfordres det til å søke fjellet, og spesielt toppene.


Jesus selv dro på fjelltur stadig vekk, og profeten Jesaja skriver om hvordan ”De som holder til på fjellet, skal juble og rope fra fjelltoppene. De skal gi Herren ære, forkynne hans pris på de fjerne kyster.” (Jes 42,11-12) Det er jo bare nødt til å være oss nordmenn han snakker om da.

I dagens tekst spesifiserer Jesaja at det ikke er nok å gå opp på et fjell, her er det bare et høyt fjell som duger. Ikke holder det med alminnelig roping heller. Rop høyt!

"Gå opp på et høyt fjell,
        du Sions gledesbud!
        Rop høyt, og vær ikke redd!
        Si til byene i Juda:
        «Se, der er deres Gud!»
 

Se, Herren din Gud kommer, full av kraft,
        hans arm gir ham herrevelde.

Som hyrden skal han gjete sin hjord
        og samle lammene i sine armer.
        Han skal bære dem ved barmen
        og lede deres mødre varsomt."
 

 (Jes 40,9-11)

Det er ingenting puslete over Gud når han fremstilles som den gode hyrde. En god gjeter må jo være både omsorgsfull og sterk, ”full av kraft”, ellers kunne han ikke forsvart flokken sin. Jesus viderefører dette sterke bildet av Gud når han senere omtaler seg selv som den gode hyrde.

Men tilbake til oss, fjellfolket. Hva med å følge Jesajas oppfordring og ta en fjelltur i dag? Kanskje du til og med rekker å nå en topp før solen går ned? Da kommer du nok til å kjenne på ropet.

Syng ut, fjellfolk, gi Gud ære og forkynn hans pris!

Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som ble publisert i Vårt Land 27. april 2009.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar