Google Analytics

onsdag 29. august 2012

Ettertanke: Evig kjærlighet, uansett


Hvordan leser du Bibelen? Som en oppskriftsbok? Eller et slags teologisk oppslagsverk? Fra første til siste side er Bibelen en kjærlighetshistorie. 


Hele tiden går dette ene temaet igjen: Guds trofaste kjærlighet – gjennom alt. ”For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn aldri vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som er barmhjertig mot deg.” (Jes 54,10)

På side én i vår historie skapte han oss for at vi skulle leve sammen med ham i kjærlighet. Men vi, vi svek ham, allerede på side to. Den påfølgende skilsmissen har på ingen måte vært lykkelig.

Solnedgangen på Selja.
De vakreste spor
i det vakreste av landskap.

Gud vil ha oss tilbake
- ikke med makt
men med kjærlighet -
og han bruker alt han har av
arsenal for å lokke og forføre oss.

Foto: Lasse Fløde
©
Resten er historien om hvordan han ikke gir opp. Han vil ha oss tilbake. Ikke med makt, men med kjærlighet. Han tørster og lengter, og han bruker alt han har av arsenal til å lokke og forføre oss: Soloppganger, stjernenetter, barns latter, skjønnhet, godhet, sannhet.

Han kommer til deg som en stemme langt borte fra, som noe du nesten har glemt: ”Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.” (Jer 31,3) Hele livet ditt er en eneste lang kjærlighetsfortelling der han prøver å nå gjennom til deg.

For 2012 år siden gikk han inn i historien vår på en helt fysisk måte. Slik at vi kan nærme oss ham. Slik at vi kan se inn i øynene hans og selv se at hjertet hans er godt.

33 år senere gav han alt for oss, i en stormende, svimlende kjærlighet. På korset ropte han ”Jeg tørster!” Det ropet rommer alt. Smerten. Kjærligheten. Lengselen.

Gjennom hele universet, fra første til siste side i Bibelen, fra første til siste sekund i ditt liv, er det én ting Gud prøver å få gjennom til deg: Jeg elsker deg. Jeg savner deg. Kom hjem.

Hører du?

Første gang publisert i avisen Vårt Land 10. mai 2011

1 kommentar:

  1. Jeg hører og VET. Jeg hører ikke, men VET. Jeg faller, men reiser meg opp igjen. Takk Jesus for din store kjærlighet og nåde!

    Eivor M

    SvarSlett