Google Analytics

onsdag 25. juli 2012

Ettertanke: Løsepengebrødet

VIRKELIG DER: Jesus er virkelig og levende til stede i alterets allerhelligste sakrament.
Her i en monstrans på alteret i St. Paul kirke i Bergen..
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Har du noen gang lurt på hvorfor brødet du får under nattverden ser ut som det gjør? Hvorfor er det så flatt, og hvorfor er det rundt?


Det er flatt fordi brødet som Jesus innviet under det siste måltidet var et uvanlig brød. Det var nemlig brødet fra påskefesten, de usyrede brøds høytid. Usyret brød er helt flatt, som et flattbrød, som et nattverdbrød.
Men hvorfor er det rundt? Fordi det har formen av et pengestykke, nærmere bestemt en løsepenge. Når noen er i fangenskap må du betale løsepenger for å få satt dem fri. Bibelen forteller at mennesket er fanget av synden, og at det bare kan kjøpes fri av Jesus, han som selv er løsepengen (1. Tim 2,5-6). Det er ham du mottar i brødet – i løsepengebrødet.

Hvis du har lest boken ”Løven, heksa og klesskapet” av C. S. Lewis kjenner du til historien om gutten Edmund som sviker sine egne og går over til den onde siden. Edmund klarer siden å rømme, men heksa går til løven Aslan og krever at Edmund må dø. Den urgamle Loven som landet Narnia er bygd på, sier at Edmund nå tilhører henne. Aslan er derfor nødt for å akseptere kravet, men i stedet for å overgi Edmund til heksa overgir han seg selv. Aslan går i døden for Edmund. Han blir løsepengen som kjøper Edmund fri fra døden.

”Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange." (Matt 20,28) Tenk på det neste gang du går til nattverd og tar imot løsepengen. Noen har betalt prisen for at du skulle settes fri fra døden. Han kunne ikke se deg gå under uten å gripe inn, så han gjorde det som måtte til: Han gav alt. Hva gir du ham tilbake? Her er et forslag: Alt.

Første gang publisert i Vårt Land 29. juli 2010.

6 kommentarer:

  1. Neste uke skal også jeg få ta del i den STORE
    hemmelighet!!

    Eivor Mirjam

    SvarSlett
  2. Det går ikke an å glede seg for mye til det. Vel verdt både ett og to utropstegn! Gleder meg med deg. Selv har jeg vært på steder uten katolsk messefeiring siden vi var på Selja 8. juli, og det føles som en alt for lang ørkenvandring. Heldigvis har vi kommet til St. Olavs by nå, og gleder oss til tidebønner og daglig messefeiring her. Blir direkte deilig. Tørst og sulten nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan jeg få spørre hva du mener med "Blir direkte deilig"? Jeg synes det er et litt spesielt uttrykk å bruke om det å be og gå i messen. Men det kan hende det bare er jeg som misforstår her.

      Slett
    2. Fint du spør, i tilfelle det er flere som har reagert. Vi har jo alle ulike konnotasjer til ord (konnotasjoner = følelser, assosiasjoner og inntrykk som et ord gir). Her er det jeg mente: Forestill deg følelsen du har etter en lang og varm tur opp på en fjelltopp. Du er tørst. Det er alt for lenge siden sist du hadde noe å drikke. Da finner du det: Kaldt og rent fjellvann. Hvordan vil du beskrive den følelsen? DEN følelsen hadde jeg. Jeg hadde vært på ørkenvandring og fant vann i ørkenen.

      Jeg kunne sikkert brukt et annet ord enn deilig. Jeg kunne for eksempel skrevet simpelthen "Det blir veldig, veldig godt - langt inn i sjela." For det var det jeg mente.

      Slett
  3. Kjell-Roger Isene2. august 2012 kl. 19:00

    Synest uttrykket er fullt brukande. Det heiter jo "Smak og kjenn at Herren er god!" Av og til er det bare deilig å høyre Kristus til... Andre ganger handler det meir om "Å stå for Gud som allting vet", og eg "slår mitt øye skamfull ned." Lukkeleg er den som uansett veit kvar ein høyrer heime, og som av og til faktisk lengtar etter tidebønn og messe! Sjølv hadde eg glede av å vere gjest på Tautra Mariakloster forrige veke, som ikkje-katolikk. Når vi kom til nattverdutdelinga måtte det "deilige" nødvendigvis berre bli indirekte for mitt vedkommande, men verdig og rett var det for alle. - Takk for ein fin blogg!

    SvarSlett
  4. Takk for gode ord, Kjell-Roger Isene. Jeg var på Tautra Mariakloster selv på mandag. Det er et godt sted å være for kristne av alle konfesjoner, tror jeg. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle kristne i dette landet (og til de ikke-så-troende også, når jeg tenker meg om).

    Selv er jeg så heldig at jeg bor i en by med katolsk kirke. Til alt overmål bor jeg i nærheten av Marias Minde der det feires katolsk messe hver eneste morgen. (Det feires messe i St. Paul kirke hver eneste dag også, så klart, men kveldsmesse kl. 19 passer absolutt ikke for en firesmåbarnsmor). Med andre ord er jeg til vanlig bortskjemt med rik messetilgang, og da blir overgangen til å måtte vente på eukaristien i ukesvis så veldig stor.

    Dimensjonen du nevner med "å stå for Gud som allting vet og slå sitt øye skamfull ned" er med i hver eneste katolske messefeiring. Før vi mottar nattverden slår alle seg på brystet (som tolleren i tempelet) mens vi sier (med den romerske offiserens ord): "Herre, jeg er ikke verdig at du går inn i mitt hus, men si bare et ord, så blir min sjel helbredet" - og jeg synes faktisk at det er deilig/godt og frigjørende å si akkurat det. Si det som det er. Kyrie eleison, jeg er ikke verdig til det her, forbarm deg over meg, jeg trenger deg, jeg er helt fortapt uten deg. Sannheten setter oss fri.

    Kjekt at du liker bloggen! Den er helt ny, så vær gjerne med på å gjøre den kjent for andre (venner og bekjente, Facebook-venner og kontakter osv.)

    Pax et bonum - Guds fred og alt godt!

    SvarSlett